En bønn jeg er blitt så glad i er denne:
"Himmelske Konge og Hjelper,
Sannhetens Ånd som er alle
steder og som oppfyller alt,
den gode Skatt og livets Giver,
kom og ta bolig i oss,
og rens oss fra alt ondt og frels,
Du Gode, våre sjeler".
Bønnen er hentet fra innledningsbønnene til Morgenbønnene fra Ortodoks Bønnebok.
Denne bønneboken, som ble utgitt på Solum forlag i 2002, har blitt en av mine følgesvenner. Jeg vender stadig tilbake til den, og finner hvile ved å be dens bønner. Jeg kom til å tenke på noe som Tatjana Goritsjeva skriver om i boken 'Farlig å tale om Gud', som ble utgitt på norsk i 1989. Tatjana Goritsjeva tilhørte den unge generasjonen russiske intelektuelle som fikk oppleve den gryende vekkelsen i tiden før Sovjetunionens fall. Hun er filosof, og som sine mange samtidige var hun blant de 'gudløse' som levde livet i hemningsløs nytelse uten tanke på konsekvensene. Men så møtte hun Gud. Det er dette skjellsettende møtet hun skildrer i sin bok. I den nevner hun også Den ortodokse bønneboken:
'Jeg åpnet min bønnebok mens jeg satt på undergrunnsbanen og begynte å lese kirkesangen til Guds mors ære. Ved siden av meg satt en ung mann. Jeg la merke til hvordan hans øyne boret seg ned i teksten, han leste sammen med meg. Overfor oss satt et ungt par. De tydet skriften på bokomslaget: 'Ortodoks bønnebok'. Høyst forbløffet og opphisset vekslet de blikk. Da jeg gikk av toget, steg også det unge paret av og løp etter meg: 'Hvor kan man få fatt i den? Vær så snill å si oss det, vi betaler hva som helst for den'. Det jeg kunne fortelle dem var at jeg selv et helt år hadde lett etter denne bønneboken. Den er ennå vanskeligere å få tak i enn Bibelen.'
Heldigvis er det ikke slik lenger i Russland. Etter det gudløse kommunistiske regimets fall har kirken stadig fått mere innpass i det russiske samfunnet, og både Bibelen og bønneboken brukes flittig blant troens folk.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar