onsdag, desember 28, 2011

Hva betyr det å forlate 'den første kjærligheten'?

I går oppdaget jeg noe jeg ikke har lagt merke til i Åp 3 hvor apostelen Johannes gjengir det Jesus sier til menigheten i Efesos:

'Men dette har jeg imot deg: Du har forlatt din første kjærlighet'. (Åp 2,4)

Av en eller annen grunn har jeg ikke fått med meg at det står 'forlatt', ikke 'mistet' i teksten. Nettopp bruken av ordet 'forlatt' gir dette verset en helt ny mening for meg.

Det er det greske ordet 'afiemi' som Johannes bruker. Dette ordet kan oversettes: å sende fra seg, å gi fra seg, oppgi, forlate eller la bli igjen. Alt dette betegner jo en aktiv handling. Det er ikke noe som plutselig skjer. Det er noe jeg selv gjør, noe jeg aktivt bidrar til skal skje. Nå er det jo slik i et kjærlighetsforhold at følelsene kan kjølne, man kan miste gnisten, sødmen. Man kan gli fra hverandre over tid. Men det er ikke det samme som at man faktisk skiller lag. For å gjøre det må man foreta en villet handling.

Umerkelig kan to som elsker hverandre likevel fjerne seg fra hverandre. Når man oppdager det, er det viktig å finne tilbake til det som var utgangspunktet. Da kan et forhold gjenopprettes. Gløden og sødmen kan vende tilbake. Det er dette Jesus lengter etter i forholdet til sin brud. Det er dette Han søker å gjenopprette i vår tid. Han lokker oss, drar oss med kjærlighetens bånd.

Det er vi selv som aktivt må forlate Ham, for Han slipper ikke oss av syne.

Men vi kan likevel aktivt vende oss bort fra Ham. Det gjør vi når vi ikke holder fast ved Hans ord. Da vender vi Ham ryggen.

Jesus sier det så tydelig at det ikke kan misforstås:

'Dersom dere elsker meg, da holder dere mine bud'. (Joh 14,15)

Jesu ord skapte sterke reaksjoner i sin samtid:

'Etter dette trakk mange av hans disipler seg tilbake og gikk ikke lenger omkring med ham'. (Joh 6,66)

Her ser vi at disse disiplene aktivt vender seg bort fra Herren. Når vi ikke lenger våger å stå for det Jesus står for, når vi ikke lenger våger å handle på det vi tror, går vi kompromissets vei. Vi er ikke villige til å betale omkostningene av hva det vil si å følge Jesus. Da er det slik at vi også aktivt vender oss bort fra Jesus, og vi forlater den første kjærligheten til Ham.

Til alle som er i den situasjonen, sier Jesus: 'Kom derfor i hu hva du er falt fra. Omvend deg, og gjør de første gjerninger'. (Åp 2,5)

Det er to ting vi må gjøre:

1. Omvende oss
2. Gjøre de første gjerninger

Hva betyr det andre punktet? Det betyr å gjøre det du gjorde når du først ble grepet av Jesus! Da var du bare opptatt av å gjøre det Han sa - koste hva det koste ville. Han betydde mest. Hva er det som gjør at Han ikke gjør det i dag?

1 kommentar:

bjørn sa...

jeg tror at mange kristne i dag har falt inn i denne type komfortsone kristendom..man går på et møte en søndag i ny og ne og kaller seg derfor kristen..mange pastorer og ledere rundt om må ta en del av skylda for dette pga syltynn forkynnelse og lite ansvarliggjøring oå hvordan kristne lever sine liv..Ser mange kristne rundt om som lever på akkurat samme måte som resten av verden i forhold til karrierejag, økonomi, stress, barneoppdragelse osv osv..kristne er desverre ikke så opptatt av lenger nettopp "å holde hans bud"..noe som jesus sier gjentatte ganger gjennom evangeliene, og ikke minst som johannes sier i 1.joh.2:3 "ved dette vet vi at vi kjenner han, at vi holder hans bud" Disse temaene og skriftstedene blir nesten ikke forkynt lenger og noen steder aldri..pastorer og ledere rundt om i landet er så redd for å støte noen eller at noen skal bli såret, så de velger å unngå forkynnelse om omvendelse og "legg ned ditt liv for jesus". Konsekvensen av dette er jo at vi har en lunken kristi kropp i norge og lite bibels frukt..Jeg tror vi må tilbake til systematisk og grundig bibelundervisning og være på våre knær i bønn til herren om at han må åpne ordet fo oss og gi oss styrke og kraft til å leve det ut i hverdagen..ikke bare snakke om det, men faktisk være ordets gjørere som det står i jakob 2. den første kjærligheten handler vel om å se jesus for den han er og det han har gjort for oss i våre liv..leve i takk og bønn til han for absolutt alt, opphøye han som kongen vår og elske han og hverandre..skal vi komme tilbake dit må vi få bred forkynnelse om omvendelse og total overgivelse i alle ting..rett og slett jesus som HERRE! ikke bare "venn" på søndager..