Jeg har skrevet om denne mannen før, og jeg kommer helt sikkert til å skrive om ham igjen. Så denne serien med artikler, er bare en av mange, som kommer til å dukke opp på bloggen, med jevne mellomrom.
Hvorfor er jeg så fascinert av Charles de Foucauld (bildet), eller broder Charles av Jesus? Først og fremst fordi han er en av disse radikale etterfølgerne av Jesus, som er villig til å oppgi alt for å følge Ham som Charles kalte "min høyt elskede venn og broder". Hans første lærling (disippel), fader Peyriguère, sa dette om broder Charles av Jesus: 'Hans liv er mer ham selv enn det han sa eller skrev'. Og for broder Charles av Jesus var livet en imitatio i nesten bokstavelig mening. Han ville bli lik Jesus, og valgte alltid den nederste plassen blant de fattigste av de fattige.
Det finnes, mente Charles de Foucauld, forbilder for et autentisk kristent liv. Det var ikke nok for ham at man på en indre måte tilhørte Jesus og var forent med Ham. Jesus var så levende for ham, at han også ville leve et liv i ytre likhet. Fra sin omvendelse og helt frem til sin martyrdød, uansett hvordan livet gav seg uttrykk, var det denne imitatio - etterligning - som bestemte hvordan han handlet. Og her kom fattigdommen til å spille en viktig rolle. Charles de Foucauld var fast overbevist om at den hadde preget Jesu tause år i Nasaret, der Han levde som venn og broder til de fattigste blant de fattige. Slik tolket han evangeliet.
Helt fra begynnelsen av stod evangelienes Jesus-skikkelse i sentrum for Charles de Foucaulds interesse. Omring Ham kretset hans tanker som han forsøkte enporet å meisle frem Hans bilde ut av evangeliet, ikke av teoretisk interesse men for å etterligne Ham.
På denne dagen - som er dagen da han ble drept av fiendtlige tuareger (1.desember 1916) feires minnet om broder Charles av Jesus av kristne verden over. Det er en god anledning til å skrive denne artikkelserien om ham, slik at kanskje flere kan lære av Hans etterfølgelse av Jesus.
(fortsettes)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar