Her er andre del av historien om Ivan Neprash, ateisten som ble bibellærer og misjonær:Ivan Neprash hadde aldri lest Bibelen. Den eneste han hadde sett var i en ortodoks kirke. Der ble den kysset av de troende. For Ivan, og for intelligensiaen, ble Bibelen ansett å være en eventyrbok og innført for å støtte opp om tsarens regime. Det tsaren sa ble adlydt av kirken. Stat og kirke var uatskillelige. Prestene handlet ofte som politimenn, og de troende ble ofte brukt av tsarens sikkerhetspoliti som spioner.
Hva så med andre troende? Baptister? Det var noen få av dem. De var enkle mennesker. Ivan Neprash, med sin fine kulturelle bakgrunn, stolte ikke på deres dømmekraft.
Men Gud har sin vei for å nå inn til oss. Ivan Neprash begynte å studere astronomi. Og ble konfrontert med et dilemma. Å tro at dette storslåtte kosmos hadde blitt til helt av seg selv, var galskap. Tankemessig trodde han at det måtte være Noen som hadde skapt alt dette, men utad kunne han ikke bekjenne seg til slike tanker. Så hva skulle han gjøre?
Valget stod for Ivan Neprash mellom hykleri og galskap. Den Hellige Ånd hadde begynt sitt arbeid. En kveld fylte erkjennelsen om at det må finnes en Skaper ham. Spørsmålene stod likevel i kø, og han fant ingen tilfredstillende svar. I dagboken sin skrev han: Hvordan kan jeg finne meningen med mitt liv?
Gjennom Leo Tolstolj's bøker trodde han at han hadde funnet nøkkelen. 'Elsk din neste som deg selv,' var essensen av hans filosofi. Glad og oppmuntret følte han at han endelig hadde funnet svaret. Dette var så vakkert, dette var det optimale med livet. Men når han så skulle sette dette ut i livet, fungerte det likevel ikke.
På bildet sees Ivan Neprash med sin kone og sin sønn.
(fortsettes)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar