Min tro, del 9

I det andre leddet i den apostoliske trosbekjennelsen, heter det:

'pint under Pontius Pilatus ...'

I møte med den romerske guvernøren eller prefekten i Israel, i den daværende romerske provinsen Judea, møter ikke Jesus bare en representant for den romerske okkupasjonsmakten, men Han møter selve verdens-systemet, som står Gud i mot. Pilatus står som en representant for det bibelske begrepet 'verden', altså det diamentralt motsatte verdisystemet til Guds rike! Det fremkommer med all tydelighet i det svar Jesus gir til Pontius Pilatus, på spørsmålet: 'er du jødenes konge':

'Mitt rike er ikke av denne verden. Var mitt rike av denne verden, da hadde mine tjenere kjempet, så jeg ikke skulle bli overgitt til jødene. Men nå er mitt rike ikke av denne verden'. (Joh 18,36)

I julen har jeg sett på en serie med programmer fra National Geographic Channel. Et av dem handlet om Pontius Pilatus. I dette svært interessante programmet fremkom det opplysninger om at Pilatus muligens kom fra en folkegruppe i Italia som var kjent for opprør mot det romerske imperiet. Men Pilatus ble en svoren tilhenger av keiseren, og viste sin lojalitet gjennom sin brutalitet og grusomhet. Om disse opplysningene stemmer, var Pilatus en forræder mot sin egen folkegruppe.

Pontius Pilatus var romersk prokurator eller landshøvding i Samaria, Judea og Idumea i årene 26-36. Etter avsettelsen av fjerdingfyrsten Arkelaus i år 6 e.Kr, ble dennes tetrarki bestyrt av romerske prokuratorer. Pilatus var den femte i rekken av de syv landshøvdingene som i årene 6-41 e.Kr som forvaltet dette området. Han ble utnevnt av keiseren selv og som sine forgjengere residerte han i Cæsarea, ved havet.

Utenombibelske kilder, som den romerske historieskriveren Tacitus og de jødiske historikerne Josefus og Filo, beskriver Pilatus som en grusom mann. Allerede fra begynnelsen av kom han i klammeri med jødene, og ble forhatt av dem.

Jesus var tydelig på at keiseren og Gud var to ting som måtte skilles at, og ikke blandes sammen:

'Gi keiseren det som keiserens er, og Gud det som Guds er!' (Mark 12,17)

Det ble derfor katastrofalt galt når kirken på et senere tidspunkt gikk sammen med staten. Keiseren representerer det som er motsatt av det Guds rike handler om, og en allianse mellom keiser og kirke, blir derfor en vanhellig allianse.

Når vi i trosbekjennelsen bekjenner at Jesus ble 'pint under Pontius Pilatus', så knytter vi korsfestelsen til en faktisk historisk hendelse. Det er noe som skjedde på et konkret sted, til en konket tid, med konkrete historiske personer til stede.

(fortsettes)