En har sagt følgende: 'Hvis vi bare for sikkert kunne vite at Gud eksisterte og at Han elsket oss, ville vi danse av glede'.Charles de Foucauld (bildet) hadde erfart at Gud elsket Ham, og elsket Ham tilbake uten reservasjoner. Og han sa:
'Den som elsker ønsker å imitere; det er hemmeligheten med mitt liv.'
Charles de Foucauld var tro mot Kristus like til døden.
Han tilhørte en fransk adelsfamilie, hvis historie kan føres tilbake til Middelalderen. Stamfaren, Bertrand de Foucauld, stupte i døden som korsfarer under Ludvig den hellige. I familien var den romersk-katolske troen en selvfølge. Særlig hans mor nøt stor respekt som en djupt from kvinne. Men noe personlig minne av henne, hadde ikke Charles. Hun døde nemlig når han var bare tre år gammel. Barndommen kom han til å tilbringe hos morfaren, en pensjonert oberst. Der fikk Charles en tradisjonell katolsk barneoppdragelse, og 14 år gammel - helt etter tradisjonen - gikk han for første gang til nattverd.
Men det gikk ikke lenge før han - som så mange andre i Voltaires og Renans' Frankrike - opphørte å praktisere sin tro. Han skrev 30 år senere:
'Jeg som i min barndom var omgitt av så stor nåde, sønn til en helgenaktig mor, fjernet meg mer og mer fra Deg, min Herre og mitt liv'.
Men ateist i betydningen aktiv gudsfornekter ble han aldri. Han var bare tilsynelatende helt uinteressert i alt hva religion het, og i denne fasen av sitt liv preget det også hans livsførsel:
'Jeg levde som man bare kan leve, når den siste rest av tro har sloknet,' forteller han.
(fortsettes)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar