'Den nederste plassen', ble et begrep i Charles de Foucauld's liv. Det er der Gud er å finne. Hva denne 'nederste plassen' konkret innebar, visste han dog ikke fra begynnelsen av. Han fikk prøve seg fram gjennom mange år. Svaret ble modnet fram gjennom bønn og stillhet.De første erfaringene han gjorde skjedde en kort tid etter hans omvendelse, i forbindelse med en pilegrimsferd til Det lovede land. Betlehem, med fødselsgrotten, Jerusalem og Golgata samt den grå hverdagen i Nasaret ble viktige stasjoner på veien mot det han søkte. I Nasaret gjorde han en oppdagelse, som skulle veilede ham under hele hans liv.
'Den nederste plassen finner man gjennom å etterligne Jesu fattige, skjulte liv som enkel arbeider i Nasaret'.
Det finnes, mente Charles de Foucauld, forbilder for et autentisk, kristent liv. Det var ikke nok for ham på en indre måte å tilhøre Jesus og være forenet med Ham. Jesus var så levende for Ham, at Han også ville leve et liv i ytre likhet, en imitatio i nesten bokstavelig mening. Fra sin omvendelse og helt frem til hans død, uansett hvordan livet gav seg uttrykk, var det denne imitatio som bestemte hvordan han handlet.
Og her kom fattigdommen til å spille en viktig rolle. Charles de Foucauld var helt overbevist om at det var fattigdommen som hadde preget Jesu stille år i Nasaret, der Han levde som venn og bror til de fattigste av de fattige. Slik tolket han evangeliet. Som en følge av dette måtte han selv leve på samme måte - av kjærlighet til Jesus.
(fortsettes)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar