Jeg oppholder meg for tiden i evangelieberetningene som omhandler tiden før Jesu fødsel, samtidig som jeg studerer de gammeltestamentlige profetiene som omhandler Jesu første komme. Det synes jeg er et interessant studium i adventstiden.
I den forbindelse har jeg sett litt nærmere på hva Romerkirken lærer om jomfru Maria, og sammenlignet dette med det nytestamentlige tekstmaterialet. Forskjellen mellom Romerkirkens lære og Det nye testamente blir da ganske åpenbar. Jeg har sammenlignet Romerkirkens katekisme med Guds ord. Katekismen ligger ute på nettet. Du vil finne igjen sitatene i de nummerhenvisningene jeg oppgir.
Romerkirken lærer foreksempel at Maria var ubeflekket av arvesynden fra unnfangelsens første øyeblikk. I Romerkirkens katekisme heter det: "Den saligste Jomfru Maria ble, fra det første øyeblikk av sin unnfangelse, ved en særlig nåde og gunst fra Den allmektige Gud, med henblikk på Jesu Kristi, menneskeslektens frelsers fortjenester, bevart ubesmittet av den opprinnelige synds flekk." (491) Forut for dette sitatet kan vi også lese: "Gjennom århundrenes gang er Kirken blitt klar over at Maria, "full av nåde" fra Gud (Luk 1, 28), var blitt gjenløst allerede da hun ble unnfanget. Det er dette som bekjennes ved dogmet om den ubesmittede unnfangelse som ble kunngjort i 1854 av pave Pius 9."
Hvordan stemmer dette med Guds ord? "Derfor, slik som synden kom inn i verden ved ett menneske, og døden ved synden, og døden slik trengte seg inn i alle mennesker, fordi de alle syndet ..." (Rom 5,12) Guds ord gjør ikke noe unntak for Maria, det finnes intet i Det nye testamente som sier at Maria er uten synd. Ingenting om hennes ubesmittede unnfangelse. Tvert om. Den sier at ALLE har syndet.
Romerkirken lærer følgende om Maria: "Dessuten har mange Fedre og kirkelærere sett Kristi mor, Maria, den nye Eva, i den kvinnen Protoevangeliet bærer bud om. Hun var den første som på en enestående måte høstet fruktene av Kristi seier over synden: hun ble bevart ubesmittet av den opprinnelige synd, og hele sitt jordeliv igjennom, ved en særlig nåde fra Gud, begikk hun ingen synd av noe slag." (411, 493)
Guds ord sier: "Jesus svarte og sa til ham: Hvorfor kaller du meg god? Ingen er god uten Èn, det er Gud." (Luk 18,19) "... for alle har syndet og mangler Guds ære." (Rom 3,23) "Hvem skal ikke frykte Deg, Herre, og ære Ditt navn? For Du alene er hellig. For alle folkeslag skal komme og tilbe framfor Deg, for Dine rettferdige dommer er blitt åpenbare." (Åp 15,4)
Maria var en synder, som alle andre. Det finnes intet eksempel i Det nye testamente på at hun ikke "begikk noen synd av noe slag." Noe slikt er Det nye testamente helt fremmed.
Romerkirken lærer dette om Maria: "virkelig var og alltid forble jomfru, selv da hun fødte Guds menneskevordne Sønn. Kristi fødsel hadde nemlig ikke krenket, men stadfestet hennes jomfruelighet. Kirkens liturgi feirer Maria som Aeiparthenos, alltid jomfru." (499)
Det nye testamente forteller oss derimot at Maria, etter at hun fødte Jesus, fikk flere barn: "Er ikke dette tømmermannens sønn? Heter ikke Hans mor Maria? Og Hans brødre Jakob, Joses, Simon og Judas? Og Hans søstre, er de ikke alle i blant oss?" (Matt 13,55-56)
Dette skriftstedet vrir så Romerkirken dit hen at den Maria det her er snakk om er ikke jomfru Maria, men en annen Maria. Men det sier altså ikke Matt 13.
(fortsettes)
21 kommentarer:
Hva sier katolikkene om denne andre Maria? Hvem tror de hun er?
I katekismen heter det: "Mot dette innvendes det undertiden at Skriften nevner Jesu brødre og søstre.Kirken har alltid forstått disse stedene slik at de ikke henviser til andre barn av Jomfru Maria. Jakob og Josef, "Jesu brødre" (Matt 13, 55), er nemlig sønner av en Maria som er Kristi disippel,og som ganske riktig omtales som "den andre Maria" (Matt 28, 1). Det dreier seg altså om nære slektninger av Jesus, etter en uttrykksmåte som er kjent fra Det Gamle Testamente."
Men Matteus 13 kan ikke forstås på noen annen måte enn at den Maria som omtales der, er Jesu mor, ikke en annen Maria.
Vi må se nærmere på den sammenhengen disse ordene står. Matteus forteller oss at vi befinner oss i Nasaeret. Her var altså Jesus vokst opp, og godt kjent. Det var også Maria. Folk undrer seg over Jesus. "Er ikke dette tømmermannens sønn? Heter ikke Hans mor Maria ...?"
Tror man virkelig at innbyggerne i Nasaret, som hadde opplevd litt av hvert med Jesus, som til og med ville drive ham ut av byen og ta livet Hans, ikke visste hvem moren Hans var?
Mener du da å si at jomfrufødselen er uten betydning?
Nei, nei. Den er helt avgjørende for vår frelse! Hadde ikke Jesus blitt unnfanget av Den Hellige Ånd og født av jomfru Maria, ville vi fremdeles ha vært i våre synder. Hadde Josef vært far til Jesus, ville Jesus bare ha vært et vanlig menneske, og et menneske som meg og deg kan ikke bære all verdens synd på seg.
Jomfrufødselen er forutsagt i Skriften, og profetien får sin oppfyllelse ved at Maria bærer frem Jesus og Han fødes i en stall i Betlehem.
"Derfor skal Herren selv gi dere et tegn: Se, jomfruen skal bli med barn og føde en Sønn, og hun skal gi Ham navnet Immanuel." (Jes 7,14)
Maria blir ikke noe mindre i mine øyne ved at hun fødte barn også etter at Jesus ble født. Tvert imot. Barn er en Guds gave, og velsignet av Gud.
For meg blir underet som Jesu fødsel er, enda større, ved at Gud utvelger en helt vanlig jødisk tenåringsjente til å være redskapet som skal føde Hans Sønn. Dette var nådens utvelgelse, ikke noe annet.
Takk for et godt og viktig innlegg, Bjørn-Olav.
Men her skal du få litt info som du helt sikkert ikke visste om:
Mohammed, islams grunnlegger, sa følgende: "Ingen mennesker er født uten synd, uten to; Maria og hennes sønn." (Kilde: Martin Lings bok: Mohammad og andre ...)
Alle mine bøker er p.d.d. nedpakket i bananesker på grunn av at vi snart skal flytte. derfor kan jeg ikke gi nærmere kildehenvisning.
Paven (både den nåværende og den forrige) har uttalt at "muslimene tror på samme guddom som katolikkene" ... kanskje det er noe i det?
Dette var ukjent for meg. Men jeg forsto ikke helt hva setningen betyr.
For meg er det ubegripelig at noen i det hele tatt kan mene at Gud og allah er den samme.Det må være en av endetidens store forførelser.
Hva var det du ikke forstod?
Islam lærer at både Maria (Maryam) og Jesus (Isa) var født syndfrie, noe som er rendyrket katolsk lære.
Men Jesus var jo det.Han er det lyteløse, Guds Lam.
Jesus var det. Men ikke Maria. Og det er der problemet ligger. Islam lærer, som romerkirken, at både Maria og Jesus var født uten synd - fordi islam er en sekt, som i likhet med de fleste andre sekter (Jehovas Vitner, Mormonerne, etc..) som er skapt av den romersk-katolske kirke for å oppnå målsetningen: Å utslette minnet om Den levende Gud på jorden.
Påstanden om at Islam, Jehovas Vitner og Mormonerne er skapt av Romerkirken tror jeg ikke noe på, Storstrand. Jeg blir sliten av disse konspirasjonstankene. At Romerkirken må stå til ansvar for mye, ja det er jeg enig med deg i.
Kanskje du endrer mening om noe etter å ha lest denne...
http://www.chick.com/reading/comics/0117/0117_allinone.asp
Seriøst, Storstrand. Tegneserier leser jeg ikke. Det måtte bli Donald, en gang i ny og ne.
Eg snakkar ut frå eit ortodoks kristent perspektiv (som medlem av den nordisk-katolske kyrkja), og som sådann er eg med på at Den Romersk-katolske kyrkja har gått for langt på ein del område, inkludert dette. Samtidig er det klårt at ortodokse deler mange av synspunkta til katolikkane. Blant anna kallar me Maria alltid jomfru. Dvs. at ho ikkje fekk andre born korkje før eller etter Jesus. Eg vil seia at det er eit større problem i veslteg kristenheit i dag at ein kvar skal laga sin eigen heimesnikra teologi, slik som også du åtvarar mot, Bjørn Olav. Men når det gjeld Maria vil du visst ikkje ta i mot det som er overlevert gjennom den ortodokse tradisjonen, men snikra saman di eiga forståing? Du har skrive om og henta inspirasjon frå St. Silouan, St. Serafim av Sarov, Matta Al-Miskin, Gregor Palamas og mange fleire. Kvifor kan du stola på det dei seier om det åndelege livet, om bøn, kontemplasjon, theosis, disiplin, tidebøner, men ikkje det dei seier om jomfru Maria?
Som ortodoks deler eg ein del av skepsisen mot Den romersk-katolske kyrkja, men eg er ikkje romofob. Eg trur ikkje at alt katolikkane trur er gale fordi ho er dyret i openberringa. Det er rart at det må seiast, men overraskande mange trur faktisk at det er slik. (Og no ser eg at Lars-Toralf Storstrand er så snill å gi oss eit godt døme på kva eg meiner). Når ein tenkjer det kan ein ikkje samtidig påstå at ein går inn i spørsmålet med eit ope sinn. Ein let sine fordommar styra kva ein vel å godta og ikkje. Ein erstattar kyrkja sin tradisjon, men å setja seg sjølv i høgsetet for kven som skal ha siste ordet om kva Bibelen seier, og korleis han skal forståast. Viss ein då ikkje erstattar tradisjonen med ein annan tradisjon, om det er den anabaptistiske eller lutherske. At ein møter Bibelen med eit fritt og ope sinn gjer ein ikkje, men ein let seg farga av eigne fordommar eller av ein viss teologi.
Ortodokse kristne trur som sagt ikkje at jomfru Maria var født utan arvesynd, men når det gjeld at Jesus var hennar einaste born, er det deira faste overtyding. På trass av sine mange usemjer med Den romersk-katolske kyrkja stod også Martin Luther og Calvin, Zwingli og Wesley på dette synspunktet.
Jakob, Joses, Simon og Judas som vert omtalt brørne til Jesus (samt systrer) var dette i den tidlege kyrkja forstått som nære slektningar eller syskjenborn. Ein har også andre stader i Bibelen der bror og slektning vert brukt om einannan. Det står ikkje rett ut i bibelen at jomfru Maria var mor til Jesu «brødre», så kvifor i alle fall ikkje la tvilen koma oldkyrkja til gode? Eit anna spørsmål ein kan stilla seg er: Dersom Maria var sjubornsmor kvifor sette Jesus evangelisten Johannes som hennar steson? Hadde ho ikkje 4 sonar og døtre til å ta seg av henne? Dette gjev betre meining dersom det er som kyrkja alltid har lært at Maria berre fekk Jesus.
Eller kva skulle dei tidlege kristne å tena på å byta ut sanninga med lygn med omsyn til Maria? Dei som elles var så opptekne av ei uforfalska sanning at dei utrøyteleg skreiv bøker som regel titulert «mot kjettarane»? Kva tid skal i så fall denne læra ha snike seg inn, og det utan motsegn? Det ein derimot finn er at Helvedius på 300-talet prøvde å påstå at Maria hadde fleire born, og fyrst då sette kyrkjefaderen Jerome seg ned for å motbevisa det han sa.
Det at det foreligger i tegneserieformat er vel ikke på noen måte useriøst?
Jeg møtte selv Alberto Rivera i 1990, og vet at det han sa var sant. En særdeles ydmyk person. Virkelig sjelden vare i dag.
Dessverre ble han tatt av dagen i 1996/7, ved at "noen" plasserte en klump uran i under bilsetet hans, noe som gjorde at han fikk alvorlig kreft med spredning oppover hele ryggraden.
Tidligere hadde han vært utsatt for over 20 drapsforsøk.
Det er anerkjent lære frå oldkyrkja av at Jehuda (han som skreiv Judas brev) og Ja'akov (han som var leidar for kyrkjelyden i Jerusalem) og Jossi (Joses) alle var biologiske brør av Ye'shua.
Om tradisjonen segjer noko anna - må tradisjonen vika. Bibelen er eintydig her. Det står klårt at Josef heldt seg frå Maria til etter at Yeshua var fødd, men ingenting om at han heldt fram med det seinare. Det vilde vore i total strid med jødisk tanke.
Når det vert hevda at "På trass av sine mange usemjer med Den romersk-katolske kyrkja stod også Martin Luther og Calvin, Zwingli og Wesley på dette synspunktet."
vil eg gjerne ha skriftlege tilvisingar på dette. Og skulde det vera slik, vil eg i desse spursmåla ta sterk fråstand frå dei alle.
Når det gjeld skjøkjekyrka (DRKK) var både Luther, Wesley, Spurgeon og Moody - og dei fleste andre såre samde om at ho ikkje var representant for Guds kyrke på jorda.
det er då også meir enn nok av læresetningar i DRRK som er i så sterk konflikt med Bibelen at dei avslører henne sjølv.
Takk for godt innspill om forskjellen og likheter mellom Romerkirken og Den ortodokse kirke i synet på jomfru Maria. Ikke alle kjenner til at det foreligger forskjeller. Jeg synes det er vanskelig å se at det finnes grunnlag i Det nye testamente for å si at jomfru Maria forble evig jomfru. Skriftstedet jeg har henvist til, synes jeg er veldig klart og tydelig. Både ut fra selve teksten, og konteksten. Dessuten: hva er poenget med at hun skulle forbli jomfru? Skulle hun bli "mindre" hellig, om hun skulle ha et seksuelt forhold til sin mann, Josef? Er ikke barn en velsignelse fra Herren?
Nei, jeg opplever ikke at jeg snekrer sammen en tro. Jeg opplever en stor velsignelse ved å lese og studere den tidlige kirkens historie, og har hentet inspirasjon fra mange av deres skrifter. Men det finnes da også ting i det de skriver, som ikke stemmer overens med Det nye testamentes skrifter. Da må jeg prøve det på Skriftens ord. Og der hvor disse skrifter og Den Hellige Skrift skilles ad, velger jeg å stå for det som Guds ord sier.
Bibelens familiebegrep blir mer omfattende i Det nye testamente. Der blir vi brødre og søstre, og jeg synes ikke det er så underlig at Johannes velges ut til å ha et spesielt ansvar for Maria. Vi må ikke glemme at han ble den eneste som ikke opplevde å bli martyr. Det visste vel Gud. Marias øvrige barn, slik som våre barn, de går forskjellige veier. Så Herren utså Johannes til å ha et spesielt ansvar.
Hva Storstrand angår opplever jeg at hans utfall mot Romerkirken av og til blir så hinsides, at jeg avstår fra å kommentere dem. Tegneserieheftet han henviser til som et slags bevis, er jo ikke noen form for bevis som er etterettelig.
Jeg har ikke sagt at tegneserieheftet er bevis, men de akademiske kildene historien bygger på er ugjendrivelige. Se også Marta Steinsviks eminente bok Sankt Peters Himmelnøkler.
Hvilke akademiske kilder er dette?
De står alle referert til i kildehenvisningene i tegneserieheftet, for eksempel Martin Lings eminente og svært interessante bok "Muhammad".
Og hvem er Martin Lings?
Martin Lings (Abu Bakr Siraj Ad-Din) (January 24, 1909 – May 12, 2005) was an English Sufi Muslim writer and scholar, a student and follower of Frithjof Schuon[1], and Shakespearean scholar.
Lings was born in Burnage, Manchester in 1909 to a Protestant family. The young Lings gained an introduction to travelling at a young age, spending significant time in the United States due to his father's employment.
Lings attended Clifton College and went on to Magdalen College, Oxford (BA (Oxon) English Language and Literature). At Magdalen he was a student of C. S. Lewis, who would become a close friend of his. After graduating from Oxford Lings went to Vytautas Magnus University, in Lithuania, where he taught Anglo-Saxon and Middle English.
For Lings himself, however, the most important event that occurred while he was at Oxford was his discovery of the writings of the René Guénon, a French metaphysician and Muslim convert and those of Frithjof Schuon, a German spiritual authority, metaphysician and Perennialist. In 1938 Lings went to Basel to make Schuon's acquaintance and he remained Frithjof Schuon's disciple and expositor for the rest of his life.
In 1939 Lings went to Cairo, Egypt in order to visit a friend of his who was an assistant of René Guénon. Not long after arriving in Cairo, his friend died and Lings began studying and learned Arabic.
Cairo became his home for over a decade; he became an English teacher at the University of Cairo and produced Shakespeare plays annually. Lings married Lesley Smalley in 1944 and lived with her in a village near the pyramids. Despite having settled comfortably in Egypt, Lings was forced to leave in 1952 after anti-British disturbances.
Upon returning to the United Kingdom he continued his education, earning a BA in Arabic and a PhD from the School of Oriental and African Studies (University of London). His doctoral thesis became a well-received book on Algerian Sufi Ahmad al-Alawi (see Sufi studies). After completing his doctorate, Lings worked at the British Museum and later British Library, overseeing eastern manuscripts and other textual works, rising to the position of Keeper of Oriental Printed Books and Manuscripts 1970-73. He was also a frequent contributor to the journal, Studies in Comparative Religion.
A writer throughout this period, Lings' output increased in the last quarter of his life. While his thesis work on Ahmad al-Alawi had been well-regarded, his most famous work was a biography of Muhammad, written in 1983, which earned him acclaim in the Muslim world and prizes from the governments of Pakistan and Egypt. His work was hailed as the "best biography of the prophet in English" at the National Seerat Conference in Islamabad.[2] He also continued travelling extensively, although he made his home in Kent. He died in 2005.
In addition to his writings on Sufism, Lings was a Shakespeare scholar. His contribution to Shakespeare scholarship was to point out the deeper esoteric meanings found in Shakespeare's plays, and the spirituality of Shakespeare himself. More recent editions of Lings's books on Shakespeare include a Foreword by HRH The Prince of Wales. Just before his death he gave an interview on this topic, which was posthumously made into the film Shakespeare's Spirituality: A Perspective. An Interview With Dr. Martin Lings[3].
Legg inn en kommentar