Tok apostelen Paulus og de første kristne feil, hadde de fullstendig misforstått Jesu verk på korset? Det er grunn til å spørre fordi enkelte mener at vi ikke lenger skal faste eller gå inn i bønnekamp. En av de som kommenterer på bloggen her, skriver:"Hei, var det ingen som kunne fortelle predikanten at Jesus kom med det glade budskap?? Alvorligheten sto Moses for, han produserte blod og bot, jesus fikset vin og sang. Spre det budskapet dere, da kan dere feste istedet for faste."
Argumentasjonen har jeg hørt før, hos noen av Åge Åleskjærs ivrige tilhengere, ja til dels hos ham selv også. Men holder argumentet vann?
Jesus fastet: "Og da Han hadde fastet i førti dager og førti netter." (Matt 4,2)
I sin undervisning i Bergprekenen taler Jesus om faste: "Og når dere faster, så vær ikke som hyklerne, som faster med et trist ansikt ..." (Matt 6,16) Legg merke til to ting i denne forbindelse: Jesus sa ikke OM dere faster, men NÅR dere faster. Legg også merke til at faste ikke er snakk om hykleri eller det enkelte foraktelig kaller religiøsitet. Han skiller mellom de som faster og de som hykler! Det er jo blitt så populært i enkelte kretser dette å kalle andre for hyklere, religiøse og fariseere. Jeg hører det ofte brukt fra mennesker som representerer den såkalte nådebevegelsen. De bør merke seg Jesu ord i denne sammenhengen.
I Matteus kapitel 9 møter vi Jesu disipler som stiller spørsmålstegn ved disiplene til døperen Johannes. De fastet. Hva svarer så Jesus på dette spørsmålet? "Kan brudgommens venner sørge så lenge brudgommen er hos dem? Men dager skal komme da brudommen vil bli tatt fra dem, og da skal de faste." (Matt 9,15) Hvilken tid er dette snakk om? Tiden etter Jesu død og Hans himmelfart. Brudgommen ble jo tatt bort fra disiplene da Han ble lagt i graven, og etter himmelfarten.
En dag møter disiplene en mann som er besatt av onde ånder. De klarer ikke å drive de onde åndene ut. Da svarer Jesus dem: "Men dette slaget farer ikke ut uten ved bønn og faste." (Matt 17,21) Er det slik å forstå at det ikke finnes onde ånder lenger? Eller er det bare "dette slaget" som ikke eksisterer lenger?
For argumentasjonen til den såkalte nådebevegelsen er at de ordene jeg nå har sitert handler om tiden før Golgata, og at de ikke gjelder lenger for oss som lever etter Golgata. Om denne påstanden er sann, må det bety at Jesus ikke mente det Han sa da Han sa vi skulle faste etter at Han var blitt tatt fra oss. Og da er det også slik at enkelte demoner ikke eksisterer lenger.
Forstod de første kristne det slik at fasten ikke gjaldt lenger? At det var et før og ett etter Golgata med hensyn til fastepraksisen? La oss se hva Apostlenes gjerninger og brevene forteller oss.
Når Saulus fikk møte den oppstandne Jesus, fastet han i dagene som fulgte. "Og i tre dager var han uten syn, og han verken spiste eller drakk." (Apgj 9,9) Jo, hører jeg Nådebevegelsen si, men dette var før Saulus ble Paulus, før han forstod betydningen av korset. Stemmer dette? Nei, ingen har vel skrevet mer om betydningen av korset - både den vertikale og den horisontale betydningen - enn Paulus. Likevel skriver han om seg selv: "ofte i faste ..." (2.Kor 11,27) Om det var slik at vi ikke trenger å faste lenger, hvorfor fastet da Paulus, som skrev mer om korsets betydning enn noen annen, og fastet ikke bare en gang, men han gjorde det ofte? Hadde han likevel misforstått? Er de noe nådebevegelsen forstår som Paulus ikke forsto?
For om nådebevegelsen har rett på dette punkt, så hadde de første menighetene feil! For praksisen med å faste var utbredt blant dem. Men dette er jo en jødisk praksis, innvender nådefolket? Ja, jødene fastet, men det gjorde de første kristne også. I Antiokia, hvor flesteparten av medlemmene var hedningekristne og ikke jødiske, leser vi: "Mens de tjente Herren (holdt gudstjeneste) OG FASTET ..." (Apgj 13,2)
Senere, når nye eldste skulle innsettes i de nye menighetene, leser vi: "Etter at de hadde utpekt eldste i hver menighet og bedt og fastet, overga de dem til Herren ..." (Apgj 14,23) Dette var med andre ord en fast praksis. Det gjaldt ikke bare en menighet, men i hver menighet.
Svaret er med andre ord helt annerledes enn det nådebevegelsen hevder. Det å faste opphørte ikke med korset, det er noe vi finner på begge sider av Golgata kors, et mektig våpen gitt til menigheten brukt i innvielse for Herren.
Paulus malt av Rembrandt.
17 kommentarer:
Takk.Klargjørende undervisning som trengs i vår tid.
Er så hjertens enig med deg Bjørn Olav! De siste årenes nådeforkynnelse har tappet kristennorge for mye kraft og vitalitet fordi folk overser kraften som ligger i ærefrykt for den allmektige og hellige Gud.
Jeg synes dette var skivebom.
Ingen toneangivende aktører innen "nådebevegelsen" har noe som helst mot fasting.
At man derimot kan være uenige i fastens hensikt er en annen sak.
Du skaper rett og slett en "motstander" som ikke eksisterer. Ihvertfall eksisterer den ikke som en integrert del av "nådebevegelsen" selv om du alltid finner noen som mener noe om du leter lenge nok.
Mvh.
Lars
Litt mindre bastant Lars, hadde vært greit. Jeg har selv sittet under Åleskjærs talerstol og hørt ham si med egne ord at vi ikke trenger å faste lenger. Og at det ikke er behov for å drive noen form for åndelig krigføring. Jeg regner med at du mener Åleskjær er representativ i denne sammenhengen?
Jeg har selv hørt ÅÅ si dette på et lederseminar.Mener også å huske at han har sagt det i et intervju.
Tore
Bjørn Olav:
Joda, det er alltid en dygd å ikke være bastant.
Når det er sagt så er et slikt referat litt vanskelig å forholde seg uten et konkret sitat, og sammenhengen det er sagt i.
Jeg er nesten sikker på at ÅÅ mener at Gud ikke er avhengig av vår faste for å handle, men jeg har aldri fått med meg at han er mot det å faste.
Men vi "trenger" ikke å gjøre det for å blidgjøre Gud, eller for å oppnå visse resultater/belønninger.
Oslo Kristne senter fikk jo også nylig gitt ut en ny bok av Joseph Prince som kanskje er en av nådebevegelsens største eksponenter internasjonalt som handler om nettopp åndelig krigføring.
Så jeg ser heller ikke der at det treffer.
At man derimot er uenig i innhold, og hensikt kan jeg være helt med på, men man er ikke mot Bibelen slik noen er i nærheten av å antyde.
Mvh.
Lars
Kjempeviktig å prøve å føre "nådefokynnelsen" videre i rett retning. Jeg tilhører selv den norske kirke. Ser at det gis "altfor mye nåde"(???) Alle blir behandlet som "kristne", uansett!!! Det er altfor lite utfordring til disippel-liv, og det å ha Jesus som Herre i livet. Ordet omvendelse er omtrent borte.
Så her er mye å gjøre for oss som ønsker å skyve forkynnelsen i riktig retning. Til at man blir så begeistret for Jesus at man "selger alt for å følge han".
Hilsen Otto
Jeg tror heller ikke at Åge Åleskjær er mot faste. Problemet er at måten han har forkynt det på har ført til misforståelser hos tilhørerne. Etter min ringe oppfatning er det der problemet ligger. Nåden er brukt som unnskyldning for et sløvt kristenliv.
Hva er man villig til å gjøre for den man elsker? Hvis man elsker for eksempel sin ektefelle over alt annet - eller sine barn - sitter man da kynisk, kritisk, tilbakelent eller ambivalent og vurderer hvorvidt man behøver å gjøre noe for dem?
Vår Fars gave er den største som kunne gis. Vår bror og mellommanns offer uforståelig stort. Har vi fått i gave å se et snev av dette, ønsker vi å søke vi Hans vilje over alt annet.
Hele Guds ord peker mot og preker Kristus Jesus. Derfor må vi også se dybdene i hvert enkelt vers.
Joel 2,12-15:
12 Men selv nå, lyder ordet fra Herren, vend om til meg av et helt hjerte, med faste og gråt og klage!
13 Riv ikke klærne sund, men la angeren rive i hjertet! Vend om til Herren deres Gud! For han er nådig og barmhjertig, langmodig og rik på miskunn; han kan endre sin plan så han ikke lar ulykken komme.
14 Kanskje snur han om og endrer sin plan og lar velsignelse bli tilbake – grødeoffer og drikkoffer for Herren deres Gud.
15 Blås i horn på Sion, lys ut en faste og kunngjør høytidssamling!
Lars
For meg er det ikke vanskelig å forholde meg til det jeg hørte Åge Åleskjær si. Det var ikke til å misforstå. Åge Åleskjær har selv, i lokalavisen for det stedet OKS befinner seg, gått ut mot kristne og særlig bønnebevegelsen i Norge for dens fokusering på bønn, faste og åndelig krigføring. Og tatt kraftig avstand fra dette.
I ÅÅ's ører og øyne reporesenterer vi juadistisk og dermed lovisk forkynnelse.
Når vi faster blidgjør vi ikke Gud. Vi bruker et av de "våpen" Herren selv har gitt i åndskampen. Hadde kristne i Norge tatt bønn og ikke minst faste LITT mer på alvor, hadde den åndelige situasjonen i Norge sett helt annerledes ut.
Det er interessant at i Norge må norske kristne diskutere og fremme sine meninger. I Kina faster og ber man og ser resultater. Slik også blant mine rumenske venner.
Hva kommer det av at vi ikke ser så dyptgripende vekkelser i Norge, tror du?
Otto
Jeg er helt enig med deg. Vi må vokte oss vel for det Dietrich Bonhoeffer kalte "billig nåde". Den nåden er overrepresentert i Norge. Men den er ikke den samme som Guds frelsende og opptuktende nåde.
Anonym
Disiplene går ofte lenger enn Mesteren. Men i dette tilfelle bærer nok også ÅÅ en del av skylden. Han mener mye av det samme, og er ikke klar nok i å ta oppgjør med avartene.
Aleksander
Takk for denne setningen:
"Hva er man villig til å gjøre for den man elsker?"
Det er svært viktig at man spør slik som du gjør. Da går man alltid dypere i overgivelse og radikal etterfølgelse. Jeg skal ta med meg den setningen videre i mitt eget liv. Jeg trengte den i dag.
Jeg var selv en del av denne nådebevegelsen - inntil jeg oppdaget at Johannes åpenbaring var en nytestamentlig bok. Der holder Jesus opp mot oss både de manglende gjerningene våre og syndene våre. For meg vart det som om Jesus stod i åpenbaringsboken og pekte tilbake på evangeliene med beskjed om at de fremdeles gjelder!
Paulus sier også det samme; at han ikke forkynner annet enn det han har fått overlevert.
Billig Nådeundrervisningen viser en stor mangel på å elske Jesus.
Tenker på røveren som håner Jesus på korset at han må frelse seg selv også med å gå ned av korset sammen med han for å slippe lidelsen.
Det er nettop dette at noen kristene ikke forstår at det onde må kjøde i smerte gi fra seg til Jesus.
Det er ikke behagelig å gi fra seg synden til jesus med å virkelig bli ett nytt mennesks i han.
Det er ikke enkelt å la utroskap,drukenskap og annen synd dø i seg selv for at det aldrig mere skal skje igjen.
Da kommer det onde i oss med predikantenes ynglings ord for popularitet. " vi er så håpløse at vi kan bare forsette å synde amen for vi er så syndige at vi aldrig kan oppføre oss som andre som ikke gjør disse gjerninger. Så kast det på Jesus og kast det langt bort fra ditt eget forhold til Gud.
Bibelen er full av vitnesbyrd at det å bli en kristen forpliketer. Som Peter sier om dem som ikke vil la sin synd ses på og la den dø med Jesus "Den som sier han lever i lyset men lever i mørket er en løgner.
Så da er det mange løgnere som kaller seg kristene som ikke tar ansvar for å overgi synden til jesus med å la den dø i seg så den blir borte til evig tid. Dem som har synden videre etter falsk nåde går i fortapelsen med å lure seg selv til å tro at synden kan være hos dem for Jesus døde for dem.
Broderlig i kristus
Man kan bare se på Predikantene i Usa som horer med flere kvinner sammtidig som dem har lovet for Gud at dem skal hedre sin kone.
Klart at dem ikke vil miste synden med å hore som behager kjødet.
Godt at det finnes uforpliktende nåde som tilater mest mulig synd uten fare for at man ikke får plass på første rekke i himmelen.
Nei synden er god å ha på jorden og forhåpentligvis i himmelen kan predikanten forsette hvis han kan treffe elskerene der.
Godt å få en skikkelig gjennomgang av hva NT sier om faste. Takk.
Legg inn en kommentar