onsdag, desember 16, 2009

Lengselen etter Gud

Før jeg tar natten har jeg de siste dagene lest et lite stykke fra den siste boken til Bror Roger, grunnleggeren av den økumeniske kommuniteten Taize: "A glimmer of Happiness". Fra denne henter jeg følgende, som jeg har forsøkt å oversette:

"Så langt bakover i historien vi kan gå, har utallige troende kjent, gjennom bønn, at Gud bringer lys innenfra.

Allerede før Kristus, uttrykte en troende sin lengsel:

'I min sjel lengter jeg etter Deg om natten. Ja, i min ånd, i mitt indre, søker jeg Deg med iver." (Jes 26,9)

Åre århundrer etter Kristus, skrev den hellige Augustin: 'En lengsel som roper ut til Gud er allerede bønn. Hvis du ønsker å be uavbrutt, må du ikke slutte å lengte.'

Lengselen etter fellesskap med Gud er lagt ned i menneskets hjerte siden tidens morgengry. Dette fellesskapets mysterium berører det mest intime i oss, vår værelses innerste djup.

Og vi kan si til Kristus: Herre, hvem skal vi gå til? Du har det evige livs ord." (Joh 6,68)

6 kommentarer:

Anonym sa...

Takk. Du er inne på det viktigste, lengselen som åpner for det dype samfund med Gud.

Da jeg første gangen fikk oppleve Jesus som Paulus på veien til Damaskus ble det en evig lengsel etter å føle det indre livet lyset som kom i mitt indre med Jesus kjærlighet.
N
år man har smakt det indre livet med Jesus kan man aldrig slutte å lengte etter å kjenne det igjen.

Når jeg setter meg ned og lukker øynene kommer lengselen som løfter meg helt til Jesus kjennes som dem mest vedundelige kjærlighet som ingen rikdom i verden kan gi meg.

Alt ytre matrielle ting og ære blir til ingen ting når man får kjenne denne kjærligheten som er så god at man bare vil være i den til evig tid.

Ingen tin på jorden kan erstate den kjærligheten som er så god at ord blir fattige.

Når man skal helt inn i Jesus må alt som skiller meg fra han i mine tanker vike.

Jeg må våge å tørre å ta bort alt som skiller meg fra han av slør som er som en sky av uvitenhet om hans lys.
Jeg sier ja til Jesus til forvandling av mitt hjerte.

JESUS KOM INN I MITT HJERTE Å FORVANDL SÅRENE SOM HINDRER MEG Å ELSKE SOM DEG.

Da kommer tristheten over at jeg har stengt mitt hjerte med sårene som hindrer Gud i å være fult i mitt hjerte.

Jesus sier: den gråten og rørtheten du føler er kjærlighet så frykt ikke fra helbredelsen av sårene i ditt ånds hjerte som har smerten over livet ditt.

Så stiger jeg inn i jesus hjerte og blir omgitt av hans lys som får meg til å ville være lys for verden.
Må alle få en indre sterk lengsel etter jesus i hjerte så dem kan erfare hans lys og sterke nærver som er ubeskrivelig.

Broderlig i kristus

Anonym sa...

For dem som ønsker å søke så dypt i Jesus. Ønsker jeg å dele dette så frykten ikke kommer når Jesus renser hjerte fra gammel livs smerte.

Om du kjenner fysisk smerte eller følesesmessig smerte i hjerte over at Jesus kjærlighet graver i hjerteroten få ikke frykt for smerten sitter sjelelig så dypt at Jesus må omskjære det åndelige hjertes smerte før han kan ta plass i hele hjertet.
For han ønsker å skape ett hjerte i dem som elsker han som har rom for hele hans kjærlighet.
Når han kommer dypt kan ømheten kjennes i huden utenfor hjerte og hele hjerteområdet som om sårhet.
Jesus er den eneste som kan helbrede hjertet helt så det vonde kan slippe taket med sin klo om hjerte av hat og synd.

Broderlig

Anonym sa...

Til hjelp for dem som vil komme i Jesus dype hjerte

Før du kommer dypt i hjerte kan du møte lag der motstanden som får deg til å føle at ingenting skjer i hjerte.
Aksepter denne håpløsheten til du våger å åpne opp for sårene som ligger under.God lovsang kan få deg til å slappe av så Jesus kan slippe mere til.
Så kan sinne,frykt osv komme frem for at smerten skal dø i hjertet før den store kjærligheten kommer frem.
Husk at Jesus kan ikke leve fritt i hjerte får vi har sakt ja til han om å slippe dem gammle sårene som skiller oss fra hans kjærlighet.Jesus vil bo i ett hjerte tempel som er åpent for han som han fylt og helt kan fylle med kjærlighet.
Du som leser dette har mye å glede deg til hvis du våger å gå inn i et så dypt forhold til Gud.
Å oppleve denne rikdommen i Jesus er ubeskrivelig.
Gi ikke opp din lengsel vil dra deg som en magnet mot Gud

Broderlig

Anonym sa...

Jeg skjønner ikke så mye av dette. Har vært troende hele mitt liv, men i 12 årsalderen opplevde jeg sterkt at Jesus kom inn, men jeg hadde ikke "kristne" ord for å fortelle det videre. jeg ba om å få treffe mennesker som kunne fortelle meg mer om dette.
Siden da har jeg lært mye og vet mye, men jeg blir aldrig mett og jeg syns jeg står på 12 år satadiet i lengsel. Under kontemlasjon om kvelden, en gang i blandt kan jeg kjenne den freden og stillhetn som jeg vet kommer fra Ham. Men lengselen blir bare forsterket. Ar alltid mer eller mindre tørst....

Anonym sa...

Til Anonym

Jeg skriver som ett barn for at ydmykheten skal være i meg.Barnet er det som kan bringe deg til Han.
Selv skammer jeg meg over at jeg altid er i Gud fult ut derfor må jeg være "slave" for verden.
Gud kan virke igjennom deg hver dag totalt hvis du overgir ditt ego til han.Du må aktivt gå mot den elskede ikke sitte å vente.
Man må skape en kraft i sin lengsel som vekker himmelen med sin kraft.
Å invitere Jesus inn i seg for å ta del i kjærligheten krever å gi alt man har i seg.
Men det viktigst er meditasjon dr man utvider den smale veien til helliånden til en foss som stråler i uendelig kraft.
Selv opplever jeg det som å stå i en foss av kraft fra hellig ånden når jeg er i Jesus hjerte.
Denne kraften strømmer ned i jorden og fyler den med lys i helligånden til verden.Mine hender flyter over med salvelse som bare flyter på samme måte som i føttene.Som du forstår skriver jeg ikke dette for å rose meg selv men for å vekke jordens tjenere i kristus til arbeide.

Broderlig

Anonym sa...

Ditt liv må ikke være forgjeves

Har vi bestemt oss for å la våre liv tjene som eksempel og være til lærdom for våre brødre, våre likemenn, våre medmennesker? Har vi bestemt oss for å være andre kristuser? Det er ikke nok å si det med munnen. Du – jeg spør hver enkelt og meg selv – du, som ved å være kristen er kalt til å være en annen Kristus, fortjener du at man også om deg sier at du har kommet for å ”facere et docere”, å gjøre og lære bort liksom et Guds barn, oppmerksom på sin Fars vilje, for derved å oppmuntre alle mennesker til å delta i disse gode, hederlige, guddommelige og menneskelige ting som hører til gjenløsningen? Lever du Kristi liv i ditt hverdagsliv midt i verden?

Å utføre Guds verk er ikke bare en vakker frase, men en oppfordring til å vie sitt liv til Kjærligheten. Man må dø bort fra seg selv, for å gjenfødes til et nytt liv. For slik adlød Jesus, inntil døden på et kors, ”mortem autem crucis. Propter quod et Deus exaltavit illum” (Fil 2, 8-9). Og derfor er det Gud har hevet ham så høyt. Hvis vi adlyder Guds vilje, kommer Korset også til å bli Oppstandelse, opphøyelse. Kristi liv kommer til å virkeliggjøres, skritt for skritt, i oss: der er slik man kommer til å kunne si at vi i våre liv forsøkte å være Guds gode barn, at vi har gjort det som er godt, til tross for vår svakhet og våre personlige feil, hvor mange de enn er.
När Kristus går förbi (Christ is passing by), 21
Den hellige Josemaría Opus dei
http://www.opusdei.no/art.php?p=23598

Broderlig kristus i Gud