I verden - men ikke av verden, del 4

Om ikke mennesket gir frivillig gjensvar på Guds kall til å leve adskilt, kan ikke fellesskap med Gud re-etableres. Dette er ikke gode og politisk korrekte toner i dagens teologiske debatt. Men det er likevel sant. Apostelen Paulus skriver i 2.Kor 6,14-18:

"Dra ikke i fremmed åk med vantro! For hvilket fellesskap har rettferdighet med lovløshet? Og hvilket samfunn har lyset med mørket? Og hvilken samklang er det mellom Kristus og Belias? Eller hvilken delaktighet har en troende med en ikketroende? Og hvilken enighet er det mellom Guds tempel og avguder? For dere er Den levende Guds tempel. Som Gud har sagt: Jeg vil bo hos dem og vandre iblant dem. Jeg vil være deres Gud, og de skal være Mitt folk. Derfor: Kom ut fra dem og vær atskilt, sier Herren. Rør ikke ved det som er urent, så skal Jeg ta imot dere. Og Jeg vil være Far for dere, og dere skal være Mine sønner og døtre, sier Herren, Den Allmektige."

Når hørte du en preken over disse ordene sist?

Vi kan ikke unnslippe det faktum at det å tilhøre Gud betyr å adskille seg fra verden. Apostelen Johannes skriver: "Hvis noen elsker verden, er vår Fars kjærlighet ikke i ham." (1.Joh 2,15)

Guds perfekte hellighet og rettferdighet får oss til å si som mennene fra Bet-Sjemesh: "Hvem kan bli stående for Herrens ansikt?" Svaret på det spørsmålet finner vi i Salme 24,4: "Den som har skyldfrie hender og et rent hjerte, som ikke har vendt sin sjel til løgn og som ikke sverget falskt."

Når vi leser slike ord som Davids i Salme 24 er det naturlig å spørre seg selv: Hvem kan møte disse kvalifikasjonene? Utenfor det helliggjørende verk som Kristus gjør i våre liv, kan ingen! Men skal vi oppleve dette helliggjørelsens verk i våre liv så må vi være villige til å skille oss fra all synd og verdslighet!

"Men i et stort hus er det ikke bare kar av gull og sølv, men også av tre og leire, noen til ære og noen til vanære. Om noen da renser seg fra disse sistnevnte kar, skal han selv være et kar til ære, hellighet og nyttig for Mesteren, gjort i stand til all god gjerning." (2.Tim 2,20-21)

Gud tolererer ikke en halvveis adskillelse. Jesus sa: "Dere kan ikke tjene både Gud og mammon." (Matt 6,24) Du finner det samme uttrykt i Jak 4,4: "Vet dere ikke at vennskap med verden er fiendskap mot Gud." Og i Ef 5,11: "Og ta ikke del i mørkets ufruktbare gjerninger, men avslør dem heller."

Kan det sies klarere? Jeg må spørre meg selv hva dette betyr konkret i mitt eget liv. Trenger du å stille deg det samme spørsmålet?

(fortsettes)

Bildet: Fra en Taize-gudstjeneste, hvor deltagerne samles rundt korset.