Den bibelske Maria het Miryam, del 2

Noe av det som griper meg med Miryam - eller Maria, hun som ble Jesu mor, er det vi kan lese om henne i Lukas 1,38:

"Da sa Maria: Se, jeg er Herrens tjenestekvinne! La det skje meg etter Ditt ord."

Dette kan vi alle lære noe av. Hennes totale overgivelse til Gud, hennes villighet til å gjøre det Han ber henne om. For hun er jo Hans tjenerinne. Så annerledes mange av oss reagerer i møte med Gud i dag. "Rollene" er byttet om! Gud er blitt en som oppfyller våre ønsker, og som vi i enkelte tilfeller bestemmer over, særlig når vi ikke liker det Han har sagt i sitt eget ord. Da endrer vi dette etter eget forgodtbefinnende.

Det er interessant å se hva Miryam gjør etter englebesøket. Hun oppsøker Elisabeth. Der står i Lukas at hun "dro i hast opp til høylandet, til en by i Juda, og hun kom inn i huset til Sakarja og hilste på Elisabeth." (Luk 1,39) På hebraisk blir Elisabeth til Elisheva, eller Eli sheva, som betyr "Gud har lovet - eller sverget ved ed". Med andre ord: Gud er trofast mot sin pakt. Elisheva er gift med Sakarja, eller på hebraisk Zecharyah. Hans navn betyr: "Herren husker" eller "erindrer". Det vil si: Gud glemmer ikke de løfter Han har gitt. Fra disse to er det Miryam henter styrke. Husk: hun var en ugift tenåringsjente som var trolovet og som var med barn!

Den andre hun henter styrke fra er Hanna. En kvinne som levde 2000 år før Miryam, men det er tydelig å se ved å lese Marias lovsang, at hun har hentet styrke og inspirasjon fra Skriftens ord om Hanna.

I 1.Sam 2,1 leser vi: "Hanna ba og sa: Mitt hjerte fryder seg i Herren. Mitt horn er opphøyet i Herren, min munn er åpnet vidt opp mot mine fiender, for jeg gleder meg i Din frelse."

I Luk 1,46 leser vi dette om Miryam: "Min sjel opphøyer Herren, og min ånd har frydet seg i Gud, min Frelser."

Dette er viktig å få med seg om vi skal forstå hvem den bibelske Miryam er. Ikke den Maria som enkelte har laget henne til. Merk deg følgende:

I Luk 1,48 heter det: "For Han har sett til sin tjenestekvinnes ringe stand. For se, fra nå av skal alle slekter prise meg salig."

Disse ordene må ikke tas ut av sin sammenheng. Vi bør også merke oss vers 51 og 54: "Han har vist sin styrke med sin arm. Han har spredt dem som er stolte i sitt hjertes tanke." "Han tok seg av sin tjener Israel, for å minne om sin miskunn..." Det er altså ikke til seg selv hun henleder oppmerksomheten, men hun retter den mot Israels Gud. Vi priser Miryam salig fordi hun viser hen til Jahve, og senere til Gud inkarnert i kjød, Sønnen, Jesus Kristus. Lyskasteren settes ikke mot henne, men mot Ham!

(fortsettes)