Med ære og herlighet kronte du ham, del 1

På denne julaften vil jeg dele med bloggens lesere noe Peter Halldorf (bildet) har skrevet om inkarnasjonens-, og dermed julens mysterium. Peter Halldorf er leder for kommuniteten på Bjärka Säby, og er forfatter av en rekke bøker. Det er spesielt gledelig for meg at det er lederen for den kommunitet jeg selv er en del av, som bloggens lesere kan få lese på selveste julaften! Det som gjengis her, og som jeg har forsøkt å oversette, finnes i en bok som bare er utgitt i Sverige. Halldorf tar utgangspunkt i Joh 1,14:

"Og Ordet ble menneske og tok bolig iblant oss, og vi så hans herlighet, en herlighet som den enbårne Sønn har fra sin Far, full av nåde og sannhet."

Hvor mye menneske ble Gud i Jesus fra Nasare? Spørsmålet er ikke bare av filosofisk interesse. Det kan vise seg å handle om oss selv: Hvori består det sant menneskelige? Hvordan måler man menneskelig verdighet?

Svaret på spørsmålet om hvorvidt barnet i kryggen var Gud, var under de første kristne generasjonene ikke alltid selvklart. Og ikke heller ukontroversielt. Det var behovet for klarhet i dette spørsmålet som ledet til at Jesu fødsel begynte å feires på vår juledag, den 25. desember.

Daterinen av Jesu fødsel var ikke noe som opptok de første kristnes interesse. Den høytid man først og fremst feiret var påsken. Men når gnostisk influerede grupper av kristne begynte å feire Jesu dåp 6. januar, som den hendelse da mennesket Jesus ble gudsmennesket Kristus, ble spørsmålet satt på dagsorden.

Som et mottrekk vikke kirken feire Jesu fødsel somd en hendelse når Gud ble menneske, og dermed ble spørsmålet om når fødselen skulle feires reist. Noen historiske opplysninger om dato for Jesu fødsel fantes ikke i aposteltradisjonene. Det som gjorde at man etter hvert ble enige om å feire denne hendesle den 25. desember var ikke så mye opplysninger om tiden for fødselen som en symbolsk teologisk refleksjon.

Man tenke omtrent slik: Guds fullkommenhet innebar at Gud deler likt mellom lys og mørke når Han skaper verden. Derfor faller den første skapelsesdagen på vårjevndøgn, den 25. mars i følge den julianske kalenderen, når dag og natt er like lange.

Selv Jesu liv, sa man videre, motsvarer Guds fullkommenhet. Det bør derfor ha vært et jevnt antall år, og tatt sin begynnelse samme dag som Gud skapte verden. Det er nå det blir alvor. Når begynner Jesu liv? Om Han i alt deler våre vilkår, om Gud i Jesus forener seg med alt menneskelig, da begynner Hans liv ikke ved fødselen men ved unnfangelsen!

Derfor kom Bebudelsen til å bli feiret den 25. mars, og fødselen ni måneder senere! Det var denne måten å reflektere på som fikk den unge kirken å bli enige om å feire jul den 25. desember.

Det symbolske resonnementet må kjennes fremmed for oss. Mer interessant er hva engelens ord til den forundrede Maria betyr, når hun undrer seg over hvordan hun som ikke har noen mann skal kunne føde en sønn: "Den hellige ånd skal komme over deg, og Den høyestes kraft skal overskygge deg. Derfor skal barnet som blir født være hellig og kalles Guds Sønn." (Luk 1,35)

Hvordan ble Gud menneske?

Det svimlede øyeblikk i den hellige historien når livet oppstår i Jomfruens skjød er en trinitarisk hendelse. Her er hele Treenigheten innblandet: gjennom Ånden, som utgår fra Faderen, befrukter Ordet egget i Marias liv-

Nå fortsetter Johannes og viser i innledninbgen av sitt evangeliet hvordan Guds fødsel i Betlehem er en pakt om vår åndelige fødsel. Hvem er Guds barn? Johannes svarer: "De er ikke født av kjøtt og blod, ikke av menneskers vilje og ikke av manns vilje, men av Gud." (Joh 1,13)

Gjennom Ånden fødes Kristus i oss - når Ordet befrukter våre hjerter! Det er den andre inkarnasjonen - Kristus i oss!

(fortsettes)