Forleden dag skrev om hvordan Floyd McClung - her sammen med kona Sally - ble ledet av Gud til å flytte til Sør-Afrika. Her deler han noen tanker han har rundt det som handler om disippelskap. Jeg synes han er inne på noe som er særdeles viktig for vår tid, og håper du blir like velsignet av dette, som jeg ble.
Utgangspunktet er Markus 3,13-14: "Og Han gikk opp på fjellet og kalte til seg dem som Han selv ville. Og de kom ut til Ham. Så valgte Han seg ut tolv, for at de skulle være sammen med Ham, og for at Han kunne sende dem ut for å forkynne ..."
Kalt til å være med Ham. Jesu metode var å involvere seg personlig i andres liv. Han kalte disiplene til å være sammen med Ham. Det som særpreget Jesu disipler var at de var sammen med Ham. De var sammen med Ham på reiser, bønne retreater, tider med lovprisning, de spiste sammen, var ute på seiltur og på fiskeekspedisjoner! De var sammen i ørkener, byer, synagoger, hjem, bryllup og begravelser. De var mer sammen med Ham som gruppe enn de var alene med Ham.
Noen få nådde mange. Jesus konsentrerte seg om få ad gangen slik at Han kunne ha større effekt på deres liv. Jesus brydde seg ikke om program, men mennesker, mennesker som kunne bli fedre og mødre til folkemassene. Selv om Han hadde en visjon for hele verden, startet Han med å investere sitt liv i noen få menn og kvinner. Vi kan ikke fullføre Jesu oppdrag eller leve Jesu liv skilt fra Jesu eksempel med å velge ut og disippelgjøre noen få mennesker.
Total overgivelse. Jesus forventet at Hans disipler adlød Ham. De ble ikke rekrutert for å bli de best utdannede eller de rikeste, eller de mest prominente, men de skulle være lydige. Men de ble heller ikke valgt ut på grunn av deres alder eller utdannelse, men på grunn av deres villighet til å forsake alt for Ham. Jesus hadde ikke tid til å omgi seg med mennesker som ville følge Ham på sine egne betingelser. Jesus talte ofte om korset. Minst 16 ganger før sin arrestasjon snakket Han om sin lidelse og død.
(fortsettes)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar