Med ære og herlighet kronte du ham, del 3

Her følger tredje og siste del av Peter Halldorfs julebetraktning:

Hva mennesket gjennom denne fødsel deler med Jesus er intet mindre enn Hans stilling innfor Faderen: "Ty i bredd med Jesus det mig ställer, ger mig rätt til samma arv som ham", synger Lina Sandell om det åndelige barnekåret. (Sv.Psalmboken 250) "Min Far og Far for dere," sier Jesus (Joh 20,17) Og Paulus fyller ut: "Men er vi barn, er vi også arvinger." (Rom 8,17)

Våger jeg å tro dette? Klarer vi å ta det til oss? "Er det sant at Jesus er min broder. Er det sant at arven hører meg til?" I såfall kan det bare bety en ting: Faderens blikk hviler på oss med samme ømhet og tilgivelse som når Han ser på sin enbårne Sønn.

Tanken gripes av svimmelhet innfor det ufattelige. Når vi på alvor aner storheten i Åndens gave til mennesket - det barnekår som overgår alt som nevnes kan - hvordan skulle vi kunne unngå sammen med hyrder og engler falle inn i den kosmiske lovsangen når budet om den store gleden når dem: "Ære være Gud i det høyeste og fred på jorden blant mennesker som Gud har glede i." (Luk 2,14)

Denne natt blir Jesus alt det vi er, slik at vi skal bli alt det Han er. Johannes skriver: "Av hans fylde har vi alle fått, nåde over nåde." (Joh 1,16) Denne natt aner vi storheten i å være menneske - for det er menneske Gud blir! Denne natt, som "lyser for alle mennesker" (Joh 1,9), gjør det klart som aldri før: den menneskelige verdigheten slokner uten Gud, ettersom den er en avglans av Gud.

I en eneste person, Jesus fra Nasaret, forenes alt det Gud er og alt det mennesket er. I barnet i Betlehem ser Gud og mennesket hverandre i øynene - og de kjenner igjen hverandre. "Vi så hans herlighet." Hva så de? De så Guds herlighet - og de så menneskets herlighet.

Barnet i Betlehem er den usynlige Guds avbildning, slik som hvert menneske er Guds avbildning. Hva er forskjellen mellom Guds avbildning i Jesus og Guds avbilde i oss? Kun dette: i Ham er avbildningen ikke vansiret av synden. Han eier den likhet med Gud som vi alle er skapt til. Han kom, ikke for å gjøre oss til guder, men til menensker. Å være menneske er å ligne Gud. Derfor synger David: "Du gjorde ham lite ringere enn Gud." (Salme 8,6)

Når vi ser hans herlighet forstår vi hemmeligheten om vår egen verdighet - "og kronet ham med ære og herlighet", fortsetter David sin hyllest av Gud og mennesket. (Salme 8,6)

Så mye menneske ble Gud i Jesus, at intet menneskelig fattes i Ham - og ikke noe guddommelig.

Denne natt feirer vi at Gud ble menneske, for at mennesket i Gud skal kunne gjenvinne sin verdighet.