Setningen som danner overskriften på denne bloggartikkelen ble jeg presentert for i dag. Først provoserte den meg, så fikk den meg til å tenke.For kan vi gjøre Jesus til en personlig eiendom som tilhører oss?
Er mennesker som gjør det virkelig frelst? Tilhører Jesus deg eller tilhører du Jesus?
En lek med ord, sier du kanskje? Nei, forskjellen mellom de to utsagnene er himmelvid. Hva sier Guds ord om dette? I Apgj 20,28 leser vi om Guds menighet "som Han kjøpte med sitt eget blod..." I Åp 5,9 finner vi samme tanke: "Du er verdig til å ta bokrullen og åpne seglene på den. For Du ble slaktet og har frikjøpt oss til Gud med Ditt blod fra hver stamme og tungemål og folk og folkeslag." Og i Åp 14,4b: "Dette er de som følger Lammet hvor Han enn går. De ble kjøpt fra menneskene, for å være en førstegrøde for Gud og Lammet."
Hva sier disse skriftstedene oss? Jo, frelse betyr at vi tilhører Lammet, ikke det at Lammet tilhører oss!
Når Kristus døde på korset, gav Han da seg selv til oss eller seg selv for oss?
Hva sier Jesus selv?
"Og den av dere som vil være den første, skal være alles slave. For Menneskesønnen kom ikke for å bli tjent, men for selv å tjene, og for å gi sitt liv som løsepenge for mange." (Mark 10,44-45)
Hva trengte vi løsepenger for?
"... slik at de kan våkne opp fra og komme ut av djevelens snare, de ble jo fanget av ham slik at de måtte gjøre hans vilje." (2.Tim 2,26)
Han var løsepenger gitt for oss, ikke til oss. Jesus er bare vår Frelser hvis vi tilhører Ham. Dette er noe de første kristne visste helt fra begynnelsen av. Legg merke til hva som skjedde med dem rett etter at de hadde omvendt seg: "Hele flokken av de troende var av ett hjerte og èn sjel. Heller ikke var det noen som sa at noe av det han eide, var hans eget men de hadde alt felles." (Apgj 4,32)
Frelse for de første kristne var akkurat det motsatte av det det er for mange som kaller seg kristne i dag: Det er ikke noe som legges til alt det andre. Kristus er ikke noe vi legger til alle de andre eiendelene vi har! De første kristne gav opp sitt eget for å følge Ham. De gav opp eierskapet til eget liv og sine eiendeler.
Glem ikke at djevelen selv forsøkte å eie Jesus. Les beretningen om Jesu fristelse i ørkenen i Matteus kapitel fire så vil du se det. I dag er det mange som gjør krav på å eie Jesus, og ha tilhørighet til Ham. "Vi er da kristne vi også," sier de. Men eier Kristus dem?
Er de blitt Kristi slave? Det var Paulus. Der hvor Paulus kaller seg "tjener" står det "slave" på gresk.
Når apostelen Paulus skriver til de kristne forsamlingene i Galatia-området skriver han:
"Jeg er blitt korsfestet med Kristus. Det er ikke lenger jeg som lever, men Kristus som lever i meg." (Gal 2,20)
Dette er sann kristen tro.
9 kommentarer:
Ja, denne fikk meg også til å tenke. Selvsagt er det slik, men vi snakker jo så ofte om at Jesus er MIN personlige frelser.Godt å bli minnet på at Jesus eier meg.Jeg eier ikke ham.
Kan eg spørja kva bloggen heiter der du fann dette?
Det er eit interessant og vanskeleg tema, tykkjer eg, då det finst så mange meiningar om det. I kjølvatnet av det du skriv, kven vart Jesus gitt som lausepenge til? I det karismatisk kristne miljøet eg kom frå vart det sagt at Jesus betalte til djevelen, sidan mennesket frivillig hadde gitt makta til djevelen ved å adlyda hans ord i staden for Guds i edens hage. På den andre sida, hevdar dei ortodokse, djevelen er lygna sin far, og ein lygnar frå byrjinga. Også når han hevdar å ha rettmessig eigedom over menneska (eller Jesus, som du påpeiker at han prøvde seg på i øydemarka) eller verda er det lygn. I staden hevdar dei at det er døden Jesus døydde for å avskaffa (med døden nedtrampet han døden). Dette i motsetning til katolikkane som i større grad oppfattar det heile som ei juridisk soning eller ofring for å gjenoppretta guds såra rettferds-kjensle, eller tilfredsstilla ein sint gud (satt på spissen). Dei ortodokse seier at Gud er kjærleik, og at Gud er ute etter å helbreda det skada biletet av Gud alle menneske ber i seg. Katolikkane på si side skuldar dei ortodokse for å fjerna offeret frå Jesu soningsdød. I tillegg kjem den protestantiske læra eg er opplært i frå barnsbein av. Så her er det mange stemmer, og eg kjenner behov for å avlærast det som er gale. Kan det vera at både dei ortodokse og katolikkane har rett? Eg skal til å lesa Inkarnasjonen av biskop Athanasius (skrive på 300-talet). Vonar å få inn den oldkyrkjelege haldninga på den måten. Eg er interessert i originalen...
Mvh. Øystein L
Takk
Jeg kjente hvordan kjødet reagerte på ordene.Men sjelen fryder seg for å leve med Jesus uten kjødets betingete kjærlighet som ikke har Guds hjertelag.
Egoet kjødet vil sitt eget mens ånden roper far jeg elsker deg uten forventninger til å tjene på det slik kjødet vil ha belønning for å elske deg.
Guds kjærlighet kjenner ikke kjødets betingede kjærlighet i sitt hjerte.
Så jeg må kaste meg inn i Guds ubetingede kjærlighet så Jesus virkelig er hos meg evig.
Ord jeg tar med meg idag i hjerte.
Frelse for de første kristne var akkurat det motsatte av det det er for mange som kaller seg kristne i dag: Det er ikke noe som legges til alt det andre. Kristus er ikke noe vi legger til alle de andre eiendelene vi har! De første kristne gav opp sitt eget for å følge Ham. De gav opp eierskapet til eget liv og sine eiendeler.
Glem ikke at djevelen selv forsøkte å eie Jesus
Må jeg aldrig bli som Djevelen som vil eie jesus og oss med sitt kjødelige hjerte som søker sitt eget.
Broderlig i kristus
BjornOlav,detta är verkligen något att ta till sej!Hur ofta har vi inte sagt de,att Jesus är min personlige Frälsare.
Tänker vi djupare mer ingående i
detta,så är det ju helt riktigt,att Jesus Äger mig,och då får allting liksom en djupare innebörd!
Jag tar emot Honom,i mitt hjärta,
alltså,då Äger Jesus mej,då är det Han som bestämmer över mitt liv!
Då är jag HANS EGENDOM!Ja Amen säger det i mitt hjärta!
Øystein
Det er ikke fra noen blogg, men fra en et nyhetsbrev, og det jeg er inne på her er omtrent alt som er skrevet. En som har tenkt og skrevet mye rundt dette er David Pawson. Boken hans: "A Normal Christian Birth" er absolutt å anbefale.
Flere av anabaptistene tenker annerledes rundt dette med frelse, enn det vi er vant med fra evangeliske sammenhenger i dag. Se litt nærmere på Menno Simons undervisning. Hos mange av anabaptistene legges mye større vekt på disippelskap og ettefølgelse i forbindelse med begrepet frelse. Jeg kommer til å komme inn på dette i noen kommende bloggartikler.
Mitt syn ligger nok nærmere det ortodokse enn dagens moderne karismatikere.
Karin
Det er noe befriende i dette at det er Jesus som eier meg.
Dette er gode tankar. Likevel må me ikkje skubba ut det bibelske perspektivet at David i Salme 23 kallar Herren for SIN hyrde, og Tomas i Johannes 20 kallar Jesus for SIN Gud. Dei truande i Bibelen brukar gjerne termen "Herren min Gud", t.d. i Salme 7 (v.2, 4 og 7). Det handlar nok ikkje om å eiga Herren i den forstand at den truande disponerer han på noko vis, men det er tale om brudekjærleiken: "Min ven er min og eg er hans" (Høgsongen 2,16). Dette er slik eg ser det den djupt personlege kjernen i kristenlivet.
Takk for innspillet, Jens. Jeg er enig med deg i at i dette henseende at vi se på Jesus som vår personlige Frelser.
Eller "min" i betydningen av den djupe relasjonen som finnes mellom oss.
Legg inn en kommentar