La oss ikke forakte det profetiske ord - det er et lys som skinner i mørket, del 1

Den kristne forsamlingen i Tessaloniki (bildet) var opptatt av det profetiske ord og Herrens gjenkomst. Fra den har vi mye å lære.

Evangeliet kom til Europa omkring år 49 etter Kristus. Den første kristne menigheten på europeisk jord ble grunnlagt i Filippi. Etter å ha blitt arrestert på falskt grunnlag, løslatt og senere bedt om å forlate byen, dro apostelen Paulus og hans medarbeider Silas 145 kilometer i sørvestlig retning og kom da til Tessaloniki. Evangelisten og kirkehistorikeren Lukas forteller at at Paulus "slik han pleide", gikk inn i synagogen, og tre sabbater på rad forkynte han at Jesus var den utlovede Messias. Du kan lese om dette i Apgj 17,1-3. Her grunnla så Paulus den andre store menigheten på det europeiske kontinentet.

Tessaloniki var oppkalt etter søsteren til en makedonsk konge i det fjerde århundre f.Kr. Den var hovedstad i sitt distrikt av den romerske provinsen Makedonia og hadde en naturlig havn. Byen lå ved den berømte Via Egnatia, en viktig romersk, militær hovedvei som gikk fra den vestlige kysten av Balkan til dagens Istanbul. Byen ble styrt av såkalte politarker. Dette var en embetsklasse som var helt spesiell for denne regionen. Lukas kaller dem for "byens dommere" i Apgj 17,6.

I den kristne forsamlingen i Tessaloniki fantes det både jøder og hedningekristne, og var dermed preget av etniske forskjeller. Og disse var opptatt av budskapet om Herrens gjenkomst. I det første brevet, som er skrevet omtrent samtidig som menigheten grunnlegges, ca år 50 e.Kr, skriver apostelen til dem:

"Men om tider og stunder, søsken, trenger dere ikke at det blir skrevet til dere. For dere vet selv meget godt at Herrens Dag kommer som en tyv om natten. For når noen sier: 'Fred og ingen fare,' da kommer en plutselig ødeleggelse over dem, som fødselsveene over den som skal føde. Og de skal slett ikke slippe unna. Men dere, søsken, er ikke i mørket, så denne Dagen skulle komme over dere som en tyv. Dere er alle lysets barn og dagens barn. Vi tilhører ikke natten eller mørket. La oss derfor ikke sove, slik de andre gjør, men la oss våke og være edrue." (1.Tess 5,1-6)

De første kristne levde i forventningen om Herrens snarlige gjenkomst. Det er tydelig at nettopp forkynnelsen om Jesu gjenkomst, har preget den undervisningen, som apostelen har gitt til disse første kristne i Tessaloniki. De vet at Herrens Dag kan komme som en tyv om natten. Plutselig kan det skje.

Den samme forventingen som våre trossøsken i Tessaloniki hadde bør også vi ha. En forventning om at Jesus kommer igjen - og det kan skje plutselig.

(fortsettes)