Den bibelske Maria het Miryam, del 4

I vår gjennomgang av Miryams lovsang i Lukas 1, er vi kommet frem til:

v.50:

"Og Hans miskunn er over dem som fryker Ham fra slekt til slekt."

Parallell tekst fra Salmenes bok er Salme 103,17: "Men Herrens miskunn er fra evighet til evighet over dem som frykter Ham, og Hans rettferdighet når til barnebarn." Og Salme 118,4: "De som frykter Herren, skal sannelig si: Hans miskunnhet varer evig."

Parallell tekster finner vi også i 2.Mos 34,6-7: "Herren, Herren Gud, Han er barmhjertig og nådig, sen til vrede og rik på miskunn og sannhet."

v.51:

"Han har vist sin styrke med sin arm. Han har spredt dem som er stolte i sitt hjertes tanke."

Parallell tekst fra Salmenes bok er Salme 89,11: "Du har knust Rahab, han ligger som død. Du har spredt Dine fiender med Din sterke arm." Og Salme 98,1: "Syng for Herren en ny sang! For underfulle gjerninger har Han gjort. Hans høyre hånd og Hans hellige arm har gitt Ham frelse."

I 2.Mos 15,6b leser vi: "Din høyre hånd, Herre, har knust fienden." Og i Dan 4,37: "Jeg, Nebukadnesar, priser og opphøyer og ærer himmelens Konge. Alle Hans gjerninger er sannhet, og Hans veier er rette. De som vandrer i hovmod, har Han makt til å styrte ned."

v.52:

"Han har støtt ned de mektige fra sine troner, og opphøyet de små."

Parallell tekst i Salmenes bok er Salme 107,40-41: "... utøser Han forakt over de fornemme og lar dem flakke omkring i ødeland, hvor det ikke finnes noen vei. Men de fattige opphøyer Han fra fornedrelse." Og Salme 113,7-8: "Han reiser den hjelpeløse fra støvet, og løfter den fattige ut av askehaugen."

I Job 5,11 leser vi: "De fornedrede setter Han høyt opp, og de som sørger blir løftet opp i trygghet til frelse." Og i Job 34,24 leser vi: "Han knuser de mektige uten forhør, og setter andre i deres sted." I Amos 9,11 finner vi dette: "På den dagen skal Jeg reise opp igjen Davids falne hytte, Jeg skal mure igjen revnene i den. Jeg skal reise opp ruinene av den og bygge den opp igjen slik som den var fra eldgamle dager.

De to siste versene gjennomgår jeg i den siste artikkelen om Miryam som publiseres i morgen.

Den bibelske Maria het Miryam, del 3

Miryam's herlige lovprisning som gjengis i Lukas 1,46-55 er gjennomsyret av henvisninger til Salmer og profetiske skrifter. Det viser hvor vel bevandret hun må ha vært i Skriften, preget som hun er av å vokse opp blant tsjadikker. Vi skal se litt nærmere på Miryams lovsang:

v.46-47:

"Og Maria sa: Min sjel opphøyer Herren, og min ånd har frydet seg i Gud, min Frelser."

Vi finner to paralleller til dette i Salmene:

"Min sjel skal rose deg i Herren. De ydmyke seg høre det og bli glade. Pris Herrens storhet sammen med meg, la oss sammen opphøye Hans navn!" (Salme 34,3-4)
"Og min sjel skal fylles med jubel i Herren. Den skal fryde seg i Hans frelse." (Salme 35,9)

Hos profetene finner vi følgende paralleller:

"Jeg vil glede meg stort i Herren, min sjel skal fryde deg i min Gud." (Jes 61,10) "... så vil jeg likevel fryde meg i Herren, jeg vil glede meg i min frelses Gud." (Hab 3,18)

v.48:

"For Han har sett til sin tjenestekvinnes ringe stand. For se, fra nå av skal alle slekter prise meg salig."

En parallell i Salmene er denne:

"Han skal vende seg til de vergesløses bønn, og ikke forakte deres bønn." (Salme 102,18)

Vi finner også en parallell i 1.Mos 30,13: "Salig er jeg, for døtrene vil prise meg salig." Og i Mal 3,12: "Alle folkeslagene skal prise dere (Israel) salige."

v.49:

"For Han som er mektig, har gjort store ting for meg, og hellig er Hans navn."

Parallelle salmetekster her er:

"De skal prise Ditt store og fryktinngytende navn. Han er hellig." (Salme 99,3) "For Han har gitt løsepengen for sitt folk. For evig tid har Han satt opp sin pakt. Hellig og fryktinngytende er Hans navn." (Salme 111,9) "Ja, store ting har Herren gjort for oss, og vi er glade." (Salme 126,3)

Vi finner også parallelle tekster i Jes 60,16b: "Du skal kjenne at Jeg, Herren, er din Frelser, din Forløser, Jakobs Mektige." Esek 39,7a: "Mitt hellige navn skal Jeg gjøre kjent midt iblant Mitt folk, Israel." Jes 57,15: "For så sier Den Høye og Opphøyede, Han som troner for evig, Han som har navnet Hellig..."

(fortsettes)

Den bibelske Maria het Miryam, del 2

Noe av det som griper meg med Miryam - eller Maria, hun som ble Jesu mor, er det vi kan lese om henne i Lukas 1,38:

"Da sa Maria: Se, jeg er Herrens tjenestekvinne! La det skje meg etter Ditt ord."

Dette kan vi alle lære noe av. Hennes totale overgivelse til Gud, hennes villighet til å gjøre det Han ber henne om. For hun er jo Hans tjenerinne. Så annerledes mange av oss reagerer i møte med Gud i dag. "Rollene" er byttet om! Gud er blitt en som oppfyller våre ønsker, og som vi i enkelte tilfeller bestemmer over, særlig når vi ikke liker det Han har sagt i sitt eget ord. Da endrer vi dette etter eget forgodtbefinnende.

Det er interessant å se hva Miryam gjør etter englebesøket. Hun oppsøker Elisabeth. Der står i Lukas at hun "dro i hast opp til høylandet, til en by i Juda, og hun kom inn i huset til Sakarja og hilste på Elisabeth." (Luk 1,39) På hebraisk blir Elisabeth til Elisheva, eller Eli sheva, som betyr "Gud har lovet - eller sverget ved ed". Med andre ord: Gud er trofast mot sin pakt. Elisheva er gift med Sakarja, eller på hebraisk Zecharyah. Hans navn betyr: "Herren husker" eller "erindrer". Det vil si: Gud glemmer ikke de løfter Han har gitt. Fra disse to er det Miryam henter styrke. Husk: hun var en ugift tenåringsjente som var trolovet og som var med barn!

Den andre hun henter styrke fra er Hanna. En kvinne som levde 2000 år før Miryam, men det er tydelig å se ved å lese Marias lovsang, at hun har hentet styrke og inspirasjon fra Skriftens ord om Hanna.

I 1.Sam 2,1 leser vi: "Hanna ba og sa: Mitt hjerte fryder seg i Herren. Mitt horn er opphøyet i Herren, min munn er åpnet vidt opp mot mine fiender, for jeg gleder meg i Din frelse."

I Luk 1,46 leser vi dette om Miryam: "Min sjel opphøyer Herren, og min ånd har frydet seg i Gud, min Frelser."

Dette er viktig å få med seg om vi skal forstå hvem den bibelske Miryam er. Ikke den Maria som enkelte har laget henne til. Merk deg følgende:

I Luk 1,48 heter det: "For Han har sett til sin tjenestekvinnes ringe stand. For se, fra nå av skal alle slekter prise meg salig."

Disse ordene må ikke tas ut av sin sammenheng. Vi bør også merke oss vers 51 og 54: "Han har vist sin styrke med sin arm. Han har spredt dem som er stolte i sitt hjertes tanke." "Han tok seg av sin tjener Israel, for å minne om sin miskunn..." Det er altså ikke til seg selv hun henleder oppmerksomheten, men hun retter den mot Israels Gud. Vi priser Miryam salig fordi hun viser hen til Jahve, og senere til Gud inkarnert i kjød, Sønnen, Jesus Kristus. Lyskasteren settes ikke mot henne, men mot Ham!

(fortsettes)

Den bibelske Maria het Miryam, del 1

I advent- og juletider fokuseres det mye på Maria, Jesu mor. Hvem var hun - egentlig? Stemmer bildet av henne, slik det fremstilles både i religiøs og profan sammenheng, med Det nye testamente? I den forrige artikkelserien tok jeg for meg Romerkirkens syn på henne, som på en rekke punkter må avvises som vranglære. I denne serien skal vi se nærmere på Marias jødiske bakgrunn - eller Miryam, som er hennes hebraiske navn.

Vi skal ikke lese mye i evangeliene før vi oppdager at Miryam er en ung jødisk jente, som kan lange avsnitt av de hebraiske skriftene utenat. Hun tilber Jahve, og setter helt og fullt lit til Herrens trofasthet og de evige løfter som ble gitt til Abraham og hans etterkommere. Hun lever helt i tråd med Loven.

I Lukasevangeliet, som portretterer henne aller best, beskrives hun som en jødinne med bakgrunn som tzaddikim, og som lærer opp sin sønn blant tzaddikim, det vil si blant lojale rettferdige jøder.

La oss se litt nærmere på det miljøet Miryam befant seg i. To av de som er nært knyttet til henne er Sakarja og Elisabeth, eller Zecharyah og Elisheva, på hebraisk. Om dem heter det i Lukas 1,6: "Og de var begge rettferdige for Gud, og de vandret ulastelig etter alle Herrens bud og forskrifter." Ordet rettferdig på hebraisk er "tsjaddik". Dette ordet er både et substantiv og et adjektiv. Som adjektiv betyr det "rettferdig" eller "rettvis". Å bli "tsjaddik" betyr da at man erklæres rettferdig, man blir rettferdiggjort eller godkjent av Gud. Som substantiv er "tsjaddik" et menenske som lever rettferdig. Det er et menneske som trofast følger og lever etter Guds ord og lov.

Disse to, Zecharyah og Elisheva, er ingen hvemsomhelst.

Zecharyah var prest av Levi stamme. Hans hustru, Elisheva, kom fra Arons døtre. Disse to lever altså helt i pakt med sine hebraiske røtter. De er rettferdige mennesker, slik som Noah var det i sin generasjon. Om ham heter det i 1.Mos 6,8-9: "Men Noah fant nåde for Herrens øyne... Noah var en rettferdig mann, han var ulastelig blant sine samtidige. Noah vandret med Gud.2

Zecharyah og Elisheva hørte med blant dem Bibelen beskriver som "en rest", de som hadde skilt seg ut, og levde med og for Gud, i en nasjon som vendte seg vekk fra Gud. Disse to er det som blir far og mor til døperen Johannes, mannen som skal kalle Israel som nasjon tilbake til Gud. Døperen Johannes ble fostret opp blant tsadikker, han fikk møte Gud gjennom Skriftene og gjennom ensomheten, stillheten og bønnen Judeas ødemarker. Det er i dette miljøet at også Miryam befinner seg, og som Jesus senere vokser opp i.

Du kan ikke skille Miryam fra hennes jødiske bakgrunn. Det er de som gjør det, og da kan man lett ende opp med en Maria, som har lite eller ingenting til felles med den virkelige Miryam, Jesu mor.

Tegningen er en kunstners fremstilling av Jesus og Hans mor, Miryam.

(fortsettes)