Karismatikeren fra Irland

Dagen i dag er minnedagen for Hl. Patrick (390-461), eller St. Patrick for å bruke den engelske benevnelsen. Hl. Patrick kom fra en velstående kristen, romersk-britisk familie. Hans far var diakon i stedets kirke. Mange steder gjør krav på å være hans fødested, men mest sannsynlig er nok Birdoswald ved Hadrians mur det ette stedet.

Som 16 åring ble Patrick røvet av irske sjørøvere. Han tilbrakte seks år som slave i Nordvest-Irland hvor han var gjeter. Det var i løpet av disse årene han utviklet et sterkt forhold til Gud. Patrick er et av mange slike eksempler som har opplevd et forunderlig Gudsnærvær i lidelsen, og i ensomheten og stillheten. Han klarte å rømme og dro etter all sansynlighet til Gallia. Tilbake på britisk jord ble han ordinert til prest.

Det var i et nattlig syn at han fikk kall til å reise tilbake til Irland som misjonær. Etter å ha blitt viet til biskop, fulgte han dette kallet. I år 432 dro han tilbake til landet som han hadde lært å kjenne som slave, og virket her i 30 år som misjonær. Ved sin død i 461 hadde han bygget opp en landsomfattende kirke, organisert i bispedømmer. Hovedsetet for denne kirkelige virksomheten var Armagh.

Hl. Patrick står i en særstilling blant de tidlige keltiske helgener i den forstand at han etterlot seg biografiske skrifter som etter all sannsynlighet stammer fra hans egen hånd. Disse skriftene gir inntrykk av en beskjeden og from mann, som i liten grad var opptatt av sin egen person. Men han var åpenbart en stor strateg. Selv foretok han mange reiser over hele Irland. Han skal egenhendig ha døpt syv konger, ordinert 3000 prester og innsatt 300 biskoper. Utallige er historiene om helbredelser og andre tegn og under gjort gjennom denne mannen. Han var en sann Kristi disippel. Her følger en kveldsbønn som Hl. Patrick skal ha skrevet:

O Kristus, Sønn av Den levende Gud, måtte Dine hellige engler vokte vår søvn. Måtte de våke over oss når vi hviler, og kretse rundt våre senger.

La dem åpenbare oss i våre drømmer syner av din vidunderlige sannhet, Du universets høye prins, Du mysterienes ypperstprest.

Måtte ingen drømmer forstyrre vår hvile og intet mareritt formørke våre drømmer. Måtte ingen frykt og bekymringer forsinke vår villige, umiddelbare søvn.

Måtte vårt gode, daglige arbeid hellige våre nattlige bønner. Måtte vår søvn være dyp og mild, slik at vårt arbeid blir friskt og energisk.

Det er interessant å legge merke til denne mannens overbevisning om at Gud taler gjennom drømmer! Han var en sann karismatiker denne Hl. Patrick. Måtte vi lære av ham, i hans etterfølgelse av Kristus.

Kveldsbønnen er hentet fra Harald Olsens bok: Ilden fra Vest. Tekster fra keltisk fromhetstradisjon. Verbum forlag 1999, side 130)

Maria - politisk radikal karismatiker, del 2

Maria lovpriser med hele seg! 'Min sjel', sier hun 'opphøyer Herren, og min ånd fryder seg i Gud, min frelser.' I bibelsk forstand er sjelen personlighetens sentrum. Sammen med vår ånd utgjør sjelen vårt indre liv. I enkelte av salmene i Salmenes bok brukes ordene 'min ære', om sjelen, og det sier ikke så rent lite. Det hebraiske ordet for 'sjel' er 'næfæsh', og kan oversettes med blant annet 'pust', og betegner 'livspusten' eller 'luivsånden', det som holder et menneske oppegående. Så Maria lovpriser Herren med selve livet sitt, hele hennes personlighet, med alt hva hun er og representerer!

Slik ber jeg om at også mitt liv må være.

Jesus svarer fariseeren som spør om hva som er det største i Loven, med å sitere 5.Mos 6,5: 'Du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel og av all din makt.' (Matt 22,37)

Og det er det Maria gjør. Hun elsker Gud av hele sitt hjerte, hele sin sjel og av all sin makt, eller sin forstand, som enkelte oversetter det med. Med all tydelighet viser dette at Maria er tvers igjennom jødisk. Sjelen hennes opphøyer Herren, ånden hennes fryder seg. Bare en med jødisk bakgrunn kan ordlegge seg slik. Sjel og ånd og kropp er i hebraisk tenkning uløselig knyttet sammen.

Maria er opptatt av at Herren skal opphøyes. En engelsk oversettelse, Phillips, oversetter dette slik:

'Mitt hjerte strømmer over i lovprisning.'

Dette minner jeg sterkt om ordene fra Salme 45:

'Mitt hjerte strømmer over av liflig tale. Jeg sier: Min sang er om en konge... Du er den fagreste av alle menneskenes barn, nåde er utgytt på dine lepper. Derfor har Gud velsignet deg for evig. (v.2-3)

Opphøye - i betydningen 'gjøre stor', hellige Hans navn.

Men Maria gjør mer: hun fryder seg i Gud'.

Jesus har vist oss at det finnes en fryd i Den Hellige Ånd: 'I samme stund fryder han seg i Den Hellige Ånd...' (Luk 10,21) 2011-oversettelsen bruker ordet 'jubler i Den hellige ånd.'

I bibelsk forstand er fryd mer enn glede. Det er snakk om en jublende, salig opphøyelse, en henførelse og hellig henrykkelse. Det er en hoppende, salig glede. Slikt kan bare skapes av Den Hellige Ånd.

Og Maria er opptatt av Frelseren. Den hun fryder seg i er: 'Gud, men Frelser...'

Dette minner meg om salmistens ord i Salme 40,17: 'La alle dem som søker deg, fryde og glede seg i deg! La dem som elsker din frelse, alltid si: Høylovet være Herren.'

fortsettes

Forvandlet til Hans likhet

J. Rufus Moseley (bildet), 1870-1954), er blitt kalt 'den første karismatiker." Det har sammenheng med at han i mars 1910 ble døpt i Den Hellige Ånd, og talte i alle kirkelige sammenhenger. Moseley, som for lengst er 'glemt', skrev mye om det indre livet og den iboende Kristus og om foreningen med Ham. Han ble i sin samtid betraktet som en Kristus-mystiker og beder. Her er noe jeg har oversatt som han har skrevet:

"Hemmeligheten ved å bli værende og forøkende er å leve i Guds kjærlighet og glede og i evigvarende takknemlighet. Vi skal betrakte og fryde oss i Herrens herlighet, og idet vi gjør det blir vi forvandlet fra herlighet til herlighet og blir Ham lik. 

Dette skal vedvare frem til vi hatt på oss bryllupsklærne, frem til den fulle manifesteringen av Kristus, som vil forvandle oss til vi blir lik Hans herlighets kropp."

- J. Rufus Moseley, 8.juni 1930
Norsk oversettelse (C) Bjørn Olav Hansen

"Vær så snill å stopp 'The Holy Ghost smackdown"

Redaktøren for det meget anerkjente kristne bladet Charisma Magazine, Lee Grady, har skrevet en artikkel hvor han tar et kraftig oppgjør med de som dytter folk i gulvet under forbønnshandlinger.

Han skriver:

"Jeg elsker det når Den Hellige Ånd viser seg i menighetens samlinger. Hver gang syndere blir omvendt, frafalne omvender seg, kropper blir helbredet og selvsentrerte kristne blir sønderknust av Gud, ser vi bevis på Åndens gjerning. Men jeg setter ikke pris på det når mennesker fabrikerer åndelige manifestasjoner for å bevise at Gud bruker dem."

Lee Grady forteller om et spesielt møte han var vitne til for noen få år siden. En populær karismatisk taler talte i en kirke i Orlando. Etter at han hadde talt, ba han hadde ordinerte pastorer løpe opp på plattformen, slik at han kunne få lagt hendene på dem. Umiddelbart begynte denne predikantens team av bodyguards (!!!) å dra folk opp på plattformen og holde dem til predikanten fikk bedt for dem (NB! Det er ikke mannen på bildet. Dette bildet er kun brukt som illustrasjon).

"Jeg følte meg uvell av dette spektakulære. Det så ut som en karismatisk variant av World Wrestling Entertainment: masse klaskende lyder, kropper som faller og bifallsrop fra de begeistrede tilskuerne. Det synes som om vi kristne liker et godt show," skriver Lee Grady.

Grady forteller om det han kaller 'bisarre teatralske effekter". Hvordan den svære evangelisten fikk øye på ham, og slo ham i ansiktet i det han ropte: 'i Jesu navn, slik at Lee Grady falt i gulvet.

Hva er dette for noe? Vi finner det ikke omtalt noe sted i Guds ord. De som faller i Bibelen faller for egen hånd under Guds kraft, og alle eksemplene viser mennesker som faller forover, ikke bakover!

Jeg har selv vært utsatt for denne dyttingen. For en del år siden var jeg til stede på en bønnekonferanse på Hedmarktoppen. Her deltok en gruppe fra Korea. De ville be for de som trengte forbønn. Så spør de om det er noen pastorer i salen. Da de oppdaget at jeg var der, ble jeg bedt om å komme frem. I det øyeblikket de la hendene på dem, forstod jeg at de ønsket at jeg skulle oppleve 'å falle under Ånden'. Jeg kjente de dyttet, så jeg tok et skritt bakover. Dermed fulgte de etter, og jeg tok et nytt skritt bakover. Og slik fortsatte det til vi var omtrent halvveis rundt i lokalet. Da bestemte jeg for å legge meg ned selv, så vi fikk slutt på dette sirkuset. Da ropte de fornøyd: Se, pastoren falt under Åndens kraft!

En ting er sikkert: Det 'fallet' hadde absolutt ingen ting med Gud å gjøre! Men de som ba var veldig fornøyd over at en pastor hadde blitt møtt av Gud.

Kanskje er det på tide at vi våger å snakke om disse tingene, og lærer oss å skille mellom det ekte og det tilgjorte?

Mr Pinse - mannen som brakte pinsebudskapet til de gamle kirkesamfunnene

For de av oss som følger det Synaxarium som brukes av Den økumeniske kommuniteten på Bjärka Säby, så er det i dag minnedagen for David du Plessis, eller Mr. Pinse, som han også ble kalt. David du Plessis er mannen som Gud kalte gjennom en profeti som Gudsmannen Smith Wigglesworth gav ham, om å bringe pinsens budskap til de gamle, historiske kirkesamfunnene. Det var et kall utenom det vanlige, for David du Plessis tilhørte en pinseretning som så på disse historiske kirkesamfunnene som vranglærere! I sin selvbiografi skriver David du Plessis om dette:

'Jeg kunne huske dager da jeg ønsket jeg kunne sette øynene mine på disse menn og avvise deres teologi og be Guds dom komme over dem for det jeg anså å være vranglære og falsk lære ... Etter noen få innledende ord følte jeg plutselig en varm glo komme over. Jeg visste det var Den Hellige Ånd som tok over, men hva var det Han gjorde med meg? I stedet for den gamle, harde, kritiske, fordømmende ånd i mitt hjerte, følte jeg nå en slik kjærlighet og medfølelse for disse kirkelederne, at jeg heller ville ha dødd for dem enn å felt enn dom over dem'.

David du Plessis ble født i 1905. 23 år gammel ble han ordinert som pastor innen Apostolic Faith Mission i Sør-Afrika. I 1935 ble han så valgt til generalsekretær for dette kirkesamfunnet. På slutten av 1940 tallet flyttet familien du Plessis til USA, hvor han ble en del av et annet stort pinsesamfunn, Assemblies of God.

Det var i 1936 at den da legendariske helbredelsesevangelisten Smith Wigglesworth, skulle profetere over David du Plessis, at du Plessis skulle ta budskapet om Åndens dåp til de gamle, historiske kirkesamfunnene. Den innbitte pinsevennen vegret seg. Ikke noe kjentes mer fremmed for ham på dette stadiet av hans liv. David du Plessis gjorde absolutt ingenting for at denne profetien skulle gå i oppfyllelse. Heller tvert om. Men i 1950 begynte han å få innbydelser til ulike økumeniske sammenhenger og til kirker som teologisk sto langt unna hans eget ståsted.

I 1954 ble han invitert til selveste Kirkenes Verdensråd! Akkurat det var helt utenkelig for pinsevennen du Plessis. Men Guds kall var klart og tydelig. Han spilte til og med en rolle under det 2. Vatikankonsilet.

Men alt dette skjedde ikke uten at kritiske røster hevet stemmen, og gjør det fremdeles. Særlig ble David du Plessis kritisert for å ha kontakt med Den romersk-katolske kirken. Men Mr. Pinse fortsatte i det kall Gud hadde for ham, og stadig flere fikk erfare Åndens dåp. Han fikk være en av de fremste åndelige skikkelsene i det Åndens pinsevær som Den karismatiske bevegelsen skulle bli. Takket være at David du Plessis var tro mot det kall Gud gav ham, fikk jeg selv erfare Åndens dåp rundt alterringen i Gjøvik kirke en mandagskveld på 1970-tallet.

Han døde 31. desember i 1987.

På bildet ser vi fra venstre Ian Hunt, Ray Muller, David du Plessis og Cecil Marshall.

Plogspissen og radikaleren Hans Jakob Frøen er død

Hans Jakob Frøen (bildet), skapte store overskrifter i den sekulære dagspressen da de kunne "avsløre" at sjømannspresten talte i tunger, er død 98 år gammel. Frøen døde 1. oktober, og begraves fra Sem kirke i morgen kl.14.00.

Jeg stiftet bekjentskap med Hans Jacob Frøen tidlig på 1970-tallet. Vi hadde staret et kristent skolelag på ungdomsskolen hvor jeg gikk, og Frøen var fellesmøtetaler på Gjøvik. Jeg spurte om han kunne tenke seg å komme til skolen vår for å holde andakt i storefri. Han var ikke vanskelig å be. For et fullt auditorium talte han godt og frimodig om Jesus. Begreistret fulgte jeg også med på hva han fortalte om i bladet han og sønnen, Eivind, utgav: Dypere Liv. Gjennom dette bladet fikk vi del i sterke vitnesbyrd om hva Gud gjør rundt om i verden, og solid bibelundervisning, som var gull verd å få med seg for en ung kristen.

Da jeg så traff henne som skulle bli min kone, kunne min kommende svigerfar fortelle at han hadde blitt frelst i et møte hvor Hans Jakob Frøen talte. Gjennom årenes løp skulle jeg treffe Hans Jakob Frøen i ulike sammenhenger, møter jeg har satt stor pris på, fordi han var med på å utvide min horisont med tanke på hva Gud gjør, og samtidig etterlate seg bunnsolid undervisning fra Guds ord.

Min gode venn, Håvald Slåtten, skrev hans biografi. Han kalte den betegnende nok "Plogspiss og opprører". Det var noe av Hans Nielsen Hauge over Hans Jakbo Frøen. Begge hadde sin åndsdåpsopplevelse, begge var uredde og begge talte Rom midt imot. Han var elsket, ønsket, akseptert og avvist. Ingen kunne stille seg nøytral til ham.

Det er nok rett å si at Hans Jakob Frøen var den karismatiske bevegelses far i Norge. Få har som ham introdusert Den Hellige Ånds dåp som Frøen for så mange i sammenhenger utenfor den tradisjonelle pinsebevegelsen.

Nå er han hjemme hos Herren. Han etterlater seg sin elskede Lillemor, de fikk 78 år sammen, og barn, barnebarn og oldebarn og en lang, lang rekke av venner i inn- og utland. Jeg lyser fred over Hans Jakobs vakre og gode minne.

Boken om ham er fremdeles å få kjøpt her:

www.frihet.no

Martyn Lloyd-Jones om tungetale, den karismatiske bevegelsen og død ortodoksi

Martyn Lloyd-Jones (bildet), den legendariske pastoren for Westminister Chapel i London, og en internasjonalt anerkjent bibellærer, er en hvis bøker jeg stadig vender tilbake til.

Nå er det offentliggjort et brev som forteller litt mer inngående om Martyn Lloyd-Jones og hans syn på tungetale og den karismatiske bevegelsen. Jeg synes dette var så interessant at jeg har valgt å oversette det til norsk:

"Min holdning til spørsmål om tungetale og de andre gavene er dette: Jeg har aldri vært i stand til å akseptere den vanlige lære, som i særlig grad er blitt hevdet av Warfield, at alle gavene opphørte ved slutten av den apostoliske æra. Jeg kan ikke se noen holdepunkter for dette i Skriften. For meg synes dette synet å være en form for dispensjonalisme som gjør mange av brevene ubrukelige. For eksempel vil det innebære at vi ikke kan gjøre oss bruk av 1.Tess 5, versene 19-21.

Alt jeg kan si er, at selv om det gjennom kirkens historie har vært gaver som har vært fraværende så kan Den Hellige Ånd i sitt herrevelde gi dem når Han vil. Faktisk er det slik at det er en tydelig lære at mot slutten av denne tidsalder vil slike gaver kunne gjenoppstå i stor kraft, og på samme tid vil vi ha mye forvregninger.

Resultatet av dette er at selv om jeg er ulykkelig over den karismatiske bevegelsen, og ser på den som en reell fare til den sanne kirke og til evangeliet, fordi den viser at lærespørsmål ikke betyr noe i det hele tatt, så er jeg like mye opptatt av at vi ikke skal bli skyldige i å "slukke Ånden" og leve med død ortodoksi."

Brevet er skrevet 25. november 1974.

Michael Harper - en far i troen er død

Det er med stor sorg og vemod jeg nå meddeler bloggens lesere at fader Michael Harper er død. Etter en tids sykdom sovnet han stille inn 6. januar, 79 år gammel.

Michael Harper var i sin tid en av de aller fremste talsmennene for den karismatiske bevegelsen. Her i Norge gav Aril Edvardsen ut hans lille, men dog så innholdsrike og radikale bok, "Kraft for Kristi legeme", en bok som ansporet mange nordmenn til å søke Åndens dåp for liv og tjeneste.

I nærmere 40 år var Michael Harper prest i Den anglikanske kirke. Det var blant annet kvinneprestspørsmålet og det stadig mer liberale bibelsynet, som gjorde at Harper, sammen med en stor gruppe angelikanske prester, gikk ut av denne kirken og ble tatt opp som medlemmer av Den antiokisk ortodokse kirke. Det skjedde i 1994.

Det var mens Harper var prest i Den anglikanske kirke at han ble døpt i Den Hellige Ånd og begynte å tale i tunger. Det var svært oppsiktsvekkende at en angelikansk prest gjorde så. Etter sin åndsdåp grunnla han Fountain Trust og startet tidsskriftet Renewal, som ble et redskap til å spre budskapet om Åndens dåp og Åndens gaver, ikke bare i England, men verden over. Harper organiserte også den første europeiske karismatiske konferansen i 1971. Den ble holdt i Guildford i England. Senere ble det mange flere. Harper talte også i Norge, blant annet i Sarons dal.

Michael Harper var en skattet forkynner. Selv hadde jeg glede av å høre ham tale i Citykyrkan i forbindelse med en konferanse arrangert av Stanley Sjöberg. Talen hans gjorde et sterkt inntrykk på meg, husker jeg. Han var dyptpløyende i Guds ord, samtidig som han øste av sitt eget liv.

Men det er først i de senere år at jeg fikk kontakt med Michael Harper. I en viktig fase av mitt liv hadde jeg glede av å skrive med ham, og boken hans: "The True Light", hvor han forteller om sitt møte med Den ortodokse kirke, fikk stor betydning for mitt eget liv. Etter det fulgte jeg hans arbeid som ortodoks prest i Chichester Cathedral, gjennom nyhetsbrevene derfra. Han var til stor inspirasjon og hjelp for meg, derfor kjenner jeg på et veldig vemod når han nå har trått ut av tiden og ikke lenger er der som en man kan spørre og snakke med.

Jeg lyser fred over fader Michael Harpers gode og vakre minne. Evig ihukommelse, pleier de ortodokse kristne å si når noen dør, og det er sant: Michael Harper vil du evig husket, av oss og av Gud.

Du kan lese mer om fader Michael Harpers død her:

http://www.dagen.se/dagen/article.aspx?id=199400

http://www.antiochian-orthodox.co.uk/Archive/frmichael-inmemoriam.htm

Til minne om Hl.Patrick - en sann karismatiker

Dagen i dag er minnedagen for Hl. Patrick (390-461), eller St. Patrick for å bruke den engelske benevnelsen. Hl. Patrick kom fra en velstående kristen, romersk-britisk familie. Hans far var diakon i stedets kirke. Mange steder gjør krav på å være hans fødested, men mest sannsynlig er nok Birdoswald ved Hadrians mur det ette stedet.

Som 16 åring ble Patrick røvet av irske sjørøvere. Han tilbrakte seks år som slave i Nordvest-Irland hvor han var gjeter. Det var i løpet av disse årene han utviklet et sterkt forhold til Gud. Patrick er et av mange slike eksempler som har opplevd et forunderlig Gudsnærvær i lidelsen, og i ensomheten og stillheten. Han klarte å rømme og dro etter all sansynlighet til Gallia. Tilbake på britisk jord ble han ordinert til prest.

Det var i et nattlig syn at han fikk kall til å reise tilbake til Irland som misjonær. Etter å ha blitt viet til biskop, fulgte han dette kallet. I år 432 dro han tilbake til landet som han hadde lært å kjenne som slave, og virket her i 30 år som misjonær. Ved sin død i 461 hadde han bygget opp en landsomfattende kirke, organisert i bispedømmer. Hovedsetet for denne kirkelige virksomheten var Armagh.

Hl. Patrick står i en særstilling blant de tidlige keltiske helgener i den forstand at han etterlot seg biografiske skrifter som etter all sannsynlighet stammer fra hans egen hånd. Disse skriftene gir inntrykk av en beskjeden og from mann, som i liten grad var opptatt av sin egen person. Men han var åpenbart en stor strateg. Selv foretok han mange reiser over hele Irland. Han skal egenhendig ha døpt syv konger, ordinert 3000 prester og innsatt 300 biskoper. Utallige er historiene om helbredelser og andre tegn og under gjort gjennom denne mannen. Han var en sann Kristi disippel. Her følger en kveldsbønn som Hl. Patrick skal ha skrevet:

O Kristus, Sønn av Den levende Gud, måtte Dine hellige engler vokte vår søvn. Måtte de våke over oss når vi hviler, og kretse rundt våre senger.

La dem åpenbare oss i våre drømmer syner av din vidunderlige sannhet, Du universets høye prins, Du mysterienes ypperstprest.

Måtte ingen drømmer forstyrre vår hvile og intet mareritt formørke våre drømmer. Måtte ingen frykt og bekymringer forsinke vår villige, umiddelbare søvn.

Måtte vårt gode, daglige arbeid hellige våre nattlige bønner. Måtte vår søvn være dyp og mild, slik at vårt arbeid blir friskt og energisk.

Det er interessant å legge merke til denne mannens overbevisning om at Gud taler gjennom drømmer! Han var en sann karismatiker denne Hl. Patrick. Måtte vi lære av ham, i hans etterfølgelse av Kristus.

Kveldsbønnen er hentet fra Harald Olsens bok: Ilden fra Vest. Tekster fra keltisk fromhetstradisjon. Verbum forlag 1999, side 130)