Alvorlig profetisk budskap om forførelse i tegn- og underforkynnelsen

Jeremiah Johnson (bildet) en anerkjent profetisk røst i vår tid, forteller at han nylig hadde en drøm som har uroet ham veldig. Det skjedde i forbindelse med at han studerte ordene fra Matt 7,22-23 og ba om at Gud skulle gi ham åpenbaring over det han leste. For ordens skyld skal jeg gjengi skriftstedet:

"Mange skal si til meg på den dagen: Herre, Herre! Har vi ikke profetert ved ditt navn, drevet ut onde ånder ved ditt navn og gjort mange mektige gjerninger ved ditt navn? Da skal jeg si dem rett ut: Jeg har aldri kjent dere. Bort fra meg, dere som gjør urett!"

Jeg har oversatt den profetiske drømmen og ordene til Jeremiah Johnson:

"I den profetiske drømmen befant jeg meg i helvete. Der så jeg predikanter og individer som hadde utført undergjerninger, kastet ut onde ånder og profetert. Det som jeg deretter ble vist kommer jeg aldri til å glemme. Den Hellige Ånd viste meg en lang rekke med mennesker som sto bak disse predikantene og personene. Umiddelbart åpenbarte han for meg at alle disse hadde motattt miraklene og profetiene som hadde blitt gitt. I det jeg stirret på disse menneskene som sto der på rekke og grad, sa Han til meg: Mottok de ikke alle disse mirakler og profetier, likevel har jeg aldri kjent dem?"

I våknet opp fra drømmen og var med ett urolig og forskrekket. Jeg sa til Den Hellige Ånd: "Så det er ikke bare de menneskene som utfører tegn, under og mirakler som vil havne i fortapelsen, men også de som mottok disse tingene. Hvorfor?"

Umiddelbart talte Den Hellige Ånd nok en gang og sa: "Fordi de som utførte disse miraklene, profeterte og kastet ut onde ånder aldri forkynte det fulle evangeliet til Jesus Kristus, som er et budskap om omvendelse. De var så forelsketi gavene Jeg hadde gitt dem at mennesker ble deres trofeer og souvinerer. Når Min kraft manifesterte seg ville de fortelle folk at Jeg elsker dem, men aldri at de trengte å omvende seg fra sine synder. Jeg kan fortelle deg at en stor forførelse med tegn og under vil feie over verden. Våkt dere for forkynnere hvor under og tegn vil florere, men hvor det ikke lyder noen omvendelses-forkynnelse. Du er hermed blitt advart."

Helbredelsesevangelisten George Jeffreys, del 1

I går fant jeg frem en bok jeg kjøpte for flere år siden. Jeg kjøpte den i en kristen bokhandel i Southampton mens jeg var på besøk der hos gode venner, sammen med min sønn. Det er en bok om en bemerkelsesverdig mann: George Jeffreys (bildet), en samtidig med Smith Wigglesworth, og en av pinsebevegelsens pionerer. Denne waliseren fikk stå i en evangelisttjeneste med helbredelsens nådegave som rystet Wales og resten av Storbritannia.

Jeg vil bruke 2018 til å studere livene til noen av de som fikk stå i en tjeneste der de fikk formidle helbredelse til lidende mennesker. Jeg tror kanskje Gud har lagt det på meg. Underlig i grunn, jeg som lider av flere alvorlige sykdommer. Men jeg tror at 'Gud kan' - som var Kathryn Kuhlmans motto, og det til tross for at jeg er syk. Jeg har sett Ham gjøre det mange ganger, og mange av de gangene har jeg selv vært mest skrøpelig og sårbar.

George Jeffreys ble født i den sørlige delen av Wales, i Nantyffylon, Maesteg, 28. februar 1889. Han var det åttende barnet og den sjette sønnen til kullgruvearbeideren Thomas Jeffreys og kona Kezia. Han fikk navnet George etter en bror som nylig var død. Nesten med det samme han ble født, forlot broren Stephen, som da var 12, skolen for å bli med faren ned i gruvene.

Det er underlig, men disse to brødrene, fra denne nokså avsidesliggende dalen i det sørlige Wales, skulle påvirke en hel nasjon og livene til tusenvis av mennesker i årene mellom de to verdenskrigene. Ja, den ilden de bar på skulle antenne en brann tvers over Europa, og nå så langt som til New Zealand, Sør-Afrika og USA.

George ble omvendt sammen med broren Stephen i november 1904. I de første ukene av det som er blitt kjent som Vekkelsen i Wales. George og Stephen deltok på morgengudstjenesten i Siloh Independent Congregational Church hvor Glasnant Jones forkynte Guds ord. Stephen hadde vært i syndenød noen dager og han tok imot Jesus som sin Frelser sammen med 15 år gamle George.

Umiddelbart kastet George seg inn i arbeidet i dette kapellet. Pastoren fikk en spesiell interesse for den unge mannen og så at Gud hadde lagt sin hånd på ham. Han fikk forvissningen om at George var et utvalgt redskap.

I 1910 blåste det en frisk vind av velsignelse tvers over Storbritannia. Den skulle være med på å forme den fremvoksende pinsebevegelsen. Det begynte i Sunderland i 1907 når Thomas Ball Barratt preket om 'dåpen i Den Hellige Ånd' i All Saint's Church hvor Alexander Boddy var pastor. Derfra spredte pinseilden seg. Over alt begynte folk å tale i tunger. George Jeffreys skulle bli sterkt berørt av dette.

Men det var ikke selvsagt. George Jeffreys var skeptisk, svært skeptisk til tungetalen og ville ikke ha noe med dette å gjøre. Men Gud ville det annerledes.

(fortsettes)

Overdriver vi - eller er det Den Hellige Ånds kraft?

En pastor for en av de store megakirkene i USA, Brady Boyd, fra Colorado Springs, har skapt overskrifter fordi han har stilt noen berettigede spørsmål: Snakker vi sant når vi gjengir det Gud gjør i våre møter? Eller overdriver vi?

Det er en stående vits at evangelister legger litt på, og snakker i store bokstaver. Men er det greit? Er det i orden at vi bruker ord og vendinger for å beskrive noe, når vi egentlig ikke har grunnlag for å bruke dem? Når vi snakker om 'vekkelse', mens det i virkeligheten ikke er snakk om noen vekkelse? Når vi snakker om 'fantastiske møter med et sterkt Gudsnærvær', når møtene er ganske ordinære? Når vi snakker om at 'mange ble så berørt av Gud', når det kanskje bare var en eller to, eller det faktisk bare var snakk om følelser og ikke om Den Hellige Ånds genuine handling? Er det ok å overdrive på Guds vegne, eller handler dette egentlig om uærlighet?

Annonsere mirakler på forhånd
Jeg leser om amerikanske forkynnere som annonserer med en 'outpouring' selv før de kommer til stedet hvor de skal ha møter, og jeg leser om norske forkynnere som beskriver seg selv, eller får andre til å beskrive seg, som mennesker som 'vandrer i mirakler og tegn', og hvor 'Guds Ånd er så mektig til stede hvor de kommer'. Jeg har sett noen filminnslag fra møtene og på meg virker det mest som det sitter i stemmen, hvor høyere stemme, jo stekere 'salvelse'. Det er veldig mye fokus på personen, og lite fokus på Jesus.

Kan man i det hele tatt forhåndsreklamere med vekkelse, eller tegn og under, og kan kan virkelig love at Gud er til stede?

I noen sammenhenger - også her i Norge - leser jeg at alle som kommer på møtet vil bli betjent med profetiske ord! Er det virkelig mulig?

Eller er dette overdrivelser, og slett ikke Den Hellige Ånd i det hele tatt?

Det er vel ikke for ingenting at den tredje person i Guddommen heter Den HELLIGE Ånd.

Underet i Sibir

Den nye baptistkirken i Achinsk (bildet), er et Guds under. Bygget som den er mot alle odds.

Achinsk er en by som ble grunnlagt i 1641. Den ligger langs elvebredden til elva Chulym, i nærheten av skjæringspunktet med Den transsibirske jernbanen, 184 kilometer vest for byen Krasnojarsk. Achinsk har omlag 110.000 innbyggere. Her finnes det en baptistmenighet, som i mange år har lengtet etter et eget kirkebygg. Det gamle lokalet til menigheten, hvis navn er 'Levende vann', trengte sårt til en total renovering. Det var mer eller mindre falleferdig. Menighetens medlemmer forsøkte så godt de kunne med å renovere bygningen, med de små midlene de hadde. Men årene gikk, og det var ikke mye penger de hadde å sette til side. Det holdt til tak, men så stanset det hele opp.

Krisen førte til mye bønn. Flere ganger kom pastorene i regionen sammen. De møttes med Edouard H. Adolfovitsj, som er visepresidenten for sammenslutningen av Baptister i Sibir, for å søke Guds ledelse i bønn. Løsningen kom uventet. De besluttet å selgetomta og bygningen som den var, og bruke pengene til å kjøpe en annen bygning til en lavere pris.

De kom over en forretningsmann som skulle selge et 300 kvadratmeter stort hus, og med en liten hage. Summen han forlangte var ikke urimelig. Menigheten bestemte seg for å gå til mannen, fortelle at de var interessert i huset, og betale første avdraget på kjøpesummen. Neste steg var å henvende seg til rike kirker i vest, for å be dem om å hjelpe til med å kjøpe bygningen. Men slike henvendelser fører sjeldent til noe! Bidragene var heller beskjedne. I mellomtiden hadde forretningsfolk henvendt seg til eieren av huset og tilbudt ham mer enn det han hadde forlagt for eiendommen. Var det hele forgjeves?

Men eieren av bygningen - som ikke er frelst - var sikker på at det var baptistmenigheten som skulle ha den! Den nye utfordringen som huskjøpet skapte ble tatt opp på predikantkonferansen i november. Først som et bønneemne, så som et forslag til et nytt prosjekt.

Under skjer - stor offervillighet

Så begynte ting å skje! Menigheten hadde da fått huseieren til å utvide betalingsfristen med tre uker. Så - nesten hver eneste dag - begynte brødre og søstre fra ulike hold å ringe til menighetens pastor. De ville bidra. Dette var mennesker fra andre menigheter. En eldre søster hadde spart til sin egen begravelse. Men hun synes det var bedre at menigheten fikk disse pengene til et bedehus, som kunne tjene mange til frelse, enn at hun fikk en vakker begravelse! Ei tenåringsjente som sparte penger til mobiltelefon, gav pengene til bedehuset. Andre åpnet 'sparegrisen' sin, eller gav bort penger de hadde avsatt til ferier eller spesielle formål. Fra baptistmenighetene i Novosibirsk, Orenburg, St. Petersburg og Nizhny Novgorod, Kemerovo, Krasnodar, Khanty-Mansiysk, Kirov,og andre steder kom det pengegaver.

Nå tilhører bygningen 'Levende vann' i Achinsk, og denne nyttårshelgen har de sine første møter der! La oss glede oss sammen med vennene i Sibir som nå har fått et svært funksjonelt bedehus. Jeg er sikker på at mange vil møte Herren i dette lokalet.

Sopp-underet i Kina

Jeg leste en forunderlig historie fra vekkelsens Kina i går, om hvordan Gud sørger for sine. Historien stod på trykk i siste nr av Asia Harvest, og jeg har forsøkt å oversette den:

"I forbindelse med en kraftfull vekkelse som berørte det sentrale Kina på 1990-tallet, var det mange kristne som responderte på kallet til å forkynne evangeliet i de unådde regionene av landet. To tenåringsjenter fra det sentrale Kina reiste en den avsidesliggende Qinghai provinsen for å nå etniske buddhistiske minoritetsgrupper som levde der. De hadde ingen økonomisk støtte, ingen returbillett og ingen kontakter. Hele denne regionen var uten noen som helst kjennskap til Jesus. Etter å ha kommet frem, ble jentenes hjerter fylt av medlidenhet. De forsøkte å dele Kristi budskap, men de lokale kvinnene stod imot dem og drev dem ut fra sine hjem. De ble tvunget til å sove hvorsomhelst de kunne finne ly: under busker, i forlatte skur for dyr, og lignende. De kjempet, magene var alltid tomme, og ingen av dem ville lytte til de gode nyhetene de var kommet for å dele.

En dag hørte de to jentene om en forlatt hule som de fastboende unngikk fordi de trodde at hulen ble hjemsøkt av gjenferd. Jentene så dette som Herrens forsørgelse og ba imot enhver uren ånd etter hvert som de flyttet inn i sitt nye hjem. Jentene ba i mange timer med tårer i sine øyne, de ba Herren om å hjelpe dem. En natt var de spesielt langt nede og sultne. De følte at om ikke Herren gjorde et mirakel ville de dø. De bad til de sovnet. Om morgenen fant de at i løpet av natten hadde sopp vokst opp rett utenfor inngangen til hulen. De kokte dem umiddelbart, og takket Gud for dette næringsrike måltidet.

Neste morgen våknet de opp og oppdaget at det var enda mer sopp som hadde vokst frem i løpet av natten. Dette fortsatte hver eneste morgen omtrent et helt år. Selv på vinteren vokste disse mirakelsoppene opp og brøt seg gjennom snøen rett utenfor huleinngangen. Jentene lærte hvordan de skulle nyte soppen på alle slags måter. De kokte dem, friterte dem og steamet dem. Alltid smakte de like nydelig, fordi de var Guds mirakuløse forsørgelse.

Gradvis ble disse to unge kvinnene å bli akseptert av lokalsamfunet. De klarte også å lede noen av kvinnene til Kristus. En liten menighet ble etablert for aller første gang i denne regionen. Etter omlag et år fikk en av jentene en jobb som vaskehjelp på en lokal restaurant. Samme dag som hun fikk denne jobben stoppet soppen å vokse frem utenfor hulen,

I mange år har den "hjemsøkte" hulen blitt brukt til et bibeltreningssenter for nye troende som er kommet til tro på Jesus i dette området."

Bildet er ikke av hulen som omtales i artikkelen.

En gjennomgang av Åndens ni gaver, del 13

Mens helbredelse kan være en prosess, er nådegaven "kraft til å gjøre undergjerninger" (1.Kor 12,10) en nådegave hvis virkning alltid er umiddelbar. Dette er "mirakel-gaven", om vi kan bruke en slik betegnelse. Disse undergjerningene skjer alltid offentlig, de er dramatiske, de forårsaker forundring, ærefrykt og ofte radikale forandringer ikke bare for den som er gjenstand for dem, men også for de som opplever dem. Hele samfunn kan forandres gjennom disse undergjerningene. Et eksempel på dette fra nytestamentlig tid er den sterke tjenesten evangelisten Filip opplever i Samaria:

"Filip kom da ned til en by i Samaria og forkynte Kristus for dem. De gav alle akt på det som ble sagt av Filip, da de hørte og så de tegn han gjorde. For det var mange som hadde urene ånderm og de fòr ut av dem med høye skrik. Og mange vanføre og lamme ble helbredet. Og det ble stor glede der i byen." (Apg 8,5-8)

Legg merke til hvor sentral Kristusforkynnelsen var hos denne evangelisten. Han forkynte ikke helbredelse, han forkynte Kristus, og Gud stadfester sitt eget ord med de tegn og under som følger med. I sitt første brev til den kristne forsamlingen i Korint understreker nettopp apostelen dette:

"For Guds rike består ikke i ord, men i kraft." (1.Kor 4,20)

Vi ser det samme litt tidligere i det dette brevet: "... og min tale og min forkynnelse var ikke med visdoms overtalende ord, men med Ånds og krafts bevis." (1.Kor 2,4)

I Salme 105,1 heter det:

"Pris Herren, påkall hans navn! Kunngjør blant folkene hans store gjerninger."

Gud gjør undergjerninger fordi Han selv er "under", jfr Jes 9,6:

"For et barn er oss født, en sønn er oss gitt, og herredømmet er på hans skulder, og han kalles UNDER ..."

(fortsettes)

Døve hører og mennesker blir frelst i Kambodsja takket være samarbeide mellom kristne i Albania og England

Det er ikke så lenge siden Albania var et såkalt lukket land, hvor evangeliet hadde trange kår. Nå etter at de første menighetene er plantet i Albania, begynner albanske menigheter å samarbeide med engelske menigheter om misjon i Kambodsja!

Disippelkirken i Durres i Albania samarbeider nå med Stopsly Baptistkirke i Luton, England om å sende evangeliserings- og helseteam til fire kambodsjanske landsbyer. Teamet arbeider blant annet med å hjelpe funksjonshemmede i disse byene. Sammen har de skaffet til veie høreapparater, og 48 mennesker fikk ved teamets siste besøk mulighet til å høre for første gang i sitt liv takket være disse hjelpemidlene.

Kvinnen vi ser på det lille bildet var en av de som fikk høreapparat. Teammedlemmene fortalte henne om Jesus. Det var aller første gangen hun hørte evangeliet. Dagen etter kom hun tilbake til stedet hvor teamet befant seg og sa:

"Mine ører var døde. Jeg kom hit i går og kunne ikke høre. Nå kan jeg høre, og høre sannheten. Jeg har åpnet mitt hjerte for Jesus."

Så tar kvinnen av seg høreapparatet og sier:

"Jeg trenger ikke disse lenger. Jesus har helbredet meg. Jeg hører uten dem!"

Underet skjedde mens hun bekjente Jesu navn.

Teamet fikk også ta del i dåpen av noen av de som hadde tatt imot Jesus som sin Frelser og Herre. En av dem var Ra Li (bildet), en 18 år gammel blind jente. Her døpes hun av pastor Samon (til venstre) og et av teammedlemmene. Teamet hadde med seg en lydutgave av Det nye testamente som Ra Li fikk i dåpsgave. Nå har hun mulighet til å høre evangeliene og brevene lest for seg, og kan dermed ta til seg åndelig næring og vokse som kristen.

Det er herlig å se hva som skjer når mennesker fra ulike nasjoner går sammen om å evangelisere unådde i andre land. Her har vi mye å lære i Norge.

Naturlig overnaturlig - å lese ordene og gjøre gjerningene

Jeg lar meg utfordre for tiden! Av Gary Best (bildet), den nasjonale lederen for Vineyard menighetene i Canada. Han har skrevet en nok som også er oversatt til norsk: "Naturlig overnaturlig - Om å spille på lag med Gud." Luther forlag gav den ut i 2006 i et samarbeide med Oase og Vineyard Norge.

For det første må jeg si at Vineyard bevegelsen og da særlig dens grunnlegger John Wimber, har betydd svært mye for meg. Dette har jeg ved ulike anledninger fortalt om tidligere på bloggen.

Kanskje særlig John Wimbers sterke vektlegging av undervisningen om Guds rike. Jeg husker ennå Wimbers undervisning på en konferanse i Frankfurt i Tyskland for en god del år siden - jeg begynner jo å bli en gammel mann - hvor han talte om hvordan Guds rike eller herredømme gjennom Jesus hadde brutt inn i den nåværende onde tidsalder. Wimber talte om de tegn og under som fant sted i tilknytning til Jesu tjeneste, som ytre kjennetegn på at den nye tidsalder var i ferd med å bryte inn i den nåværende tidsalder som følge av Jesu lydighet mot sin Far.

Vel, jeg må si det rett ut: Jeg lengter så etter å se dette i en mye større målestokk enn det vi gjør pr. dato - i hvert fall her i Vesten.

Gary Best gir meg appetitten tilbake på tegn og under - på en positiv måte.

Det beste med Wimber var at han understreket at vi alle er kalt til å utføre Jesu gjerninger! Alle kan be for syke. Jeg husker at i Tyskland la han ikke hendene på en eneste en, men han oppmuntret folk i salen til å legge hendene på de syke, og mange ble momentant helbredet.

Gary Best skriver i innledningen av boken: "På dette tidspunkt hadde jeg ennå ikke begynt å forstå selve nøkkelen i Johns budskap om Guds rike: at alle og enhver potensielt er i stand til å gjøre alt hva Jesus gjorde, ganske enkelt fordi Guds rikes kraft dreier seg om å handle i lydighet, og ikke så mye om å være spesielt "salvet". John trodde fullt og helt at når Jesus befalte disiplene å proklamere de gode nyhetene, ville han også sørge for at de fikk kraft til å utføre befalingen. Derfor var også John veldig klar på at 'alle kan være med på laget.' Dersom vi helt enkelt var villig til å gjøre det Jesus ga oss fullmakt til (å proklamere de gode nyhetene og å utføre det Den Hellige Ånd ledet oss til), kunne vi også stole på at Han ville gi oss kraft til å oppnå de ønskede resultater."

Det flotte med "naturlig overnaturlig" at det følger med øvelser til boken! For vi må ikke glemme ordene fra Jak 1,22:

"Men vær ordets gjørere, og ikke bare hørere som bedrar seg selv."

Eller som det står i den reviderte utgaven av 2005:

"Dere må gjøre det Ordet sier, ikke bare høre det, ellers vil dere bedra dere selv."

Det er blant annet dette som er vår virkelig store utfordring! Vi hører masse god undervisning, men vi handler sjeldent på det vi lærer. Er ikke det sant?

Reidar Paulsen, Lakeland og troens bevis

Pastor emeritus Reidar Paulsen i Kristkirken i Bergen er en mann jeg setter høyt. Han har en visdom og en tyngde som få andre norske kristenledere. Selv har jeg hatt gleden av å ha ham på besøk her hjemme hos oss, en samtale jeg satte stor pris på og som har fått stor betydning for eget liv.


I dagens utgave av Dagen/Magazinet skriver Paulsen en kronikk med tittelen: "Disse tegn skal følge dem som tror." Det er intet forsvar av Lakeland møtene, men Paulsen reiser et betimelig spørsmål:


På den ene siden har vi alle advarslene mot falske profeter og vranglære i Det nye testamente, men NT er jo også full av skriftsteder som omhandler helbredelse, tegn og undergjerninger. Paulsen understreker sterkt behovet for å bedømme åndene, og ta ordene om falske lærdomsvær på ramme alvor, men han løfter også frem Det nye testamentes undervisning om "at disse tegn skal følge dem som tror." Det er nødvendig. Vi trenger mer enn noensinne å forkynne frimodig Golgataverket, som også innebærer at "det var våre sykdommer Han tok på seg, det var våre smerter Han bar," og "ved Hans sår har vi fått legedom", for å sitere den store Messiasprofetien hos Jesaja. Og den første menighet var frimodig og ba djervt om at Gud skulle stadfeste deres forkynnelse:
"Nå Herre, se til truslene deres og gi Dine tjenere å tale Ditt ord med all frimodighet, idet Du rekker ut Din hånd til å helbrede, og tegn og under skje ved Din Hellige tjener Jesu navn." (Apgj 4,29-30)


Jeg holder på å lese Vineyard pastor Gary Best sin bok "Naturlig overnaturlig" for tiden. Årsaken er at jeg så gjerne vil lære hvordan vi kan se mer av Guds overnaturlige kraft på en naturlig måte i blant oss. Jeg lengter etter å "lese ordene og gjøre gjerningene", og jeg synes det er befriende å lese Best når han skriver med tydelig henvisning til John Wimbers undervisning: "Selve nøkkelen i Johns undervisning er at alle og enhver potensielt er i stand til å gjøre alt hva hva Jesus gjorde, ganske enkelt fordi Guds rikes kraft dreier seg om å handle i lydighet, og ikke så mye om å være spesielt 'salvet'. John trodde fullt og helt at når Jesus befalte disiplene å proklamere de gode nyhetene, ville han også sørge for at de fikk kraft til å utføre befalingen." (1)


Men du har sikkert forstått at det er et lite "men" i det jeg skriver. Dette lite "men" går ut på at jeg synes norske kristenledere skal ta mer på alvor de alvorlige utslagene av det vi ser skje i Lakeland: syke som slås og sparkes i Jesu navn, Bentleys lefling med death metal, og den sterke fokuseringen på engler. Det er en sorg hos meg å se at det ikke skjer. Vi trenger nemlig også tydelighet på dette området - fra de som skal være hyrder for flokken.

Kilde:
1) Gary Best: Naturlig overnaturlig. Om å spille på lag med Gud. Luther 2006, side 12

Til minne om Hl.Patrick - en sann karismatiker

Dagen i dag er minnedagen for Hl. Patrick (390-461), eller St. Patrick for å bruke den engelske benevnelsen. Hl. Patrick kom fra en velstående kristen, romersk-britisk familie. Hans far var diakon i stedets kirke. Mange steder gjør krav på å være hans fødested, men mest sannsynlig er nok Birdoswald ved Hadrians mur det ette stedet.

Som 16 åring ble Patrick røvet av irske sjørøvere. Han tilbrakte seks år som slave i Nordvest-Irland hvor han var gjeter. Det var i løpet av disse årene han utviklet et sterkt forhold til Gud. Patrick er et av mange slike eksempler som har opplevd et forunderlig Gudsnærvær i lidelsen, og i ensomheten og stillheten. Han klarte å rømme og dro etter all sansynlighet til Gallia. Tilbake på britisk jord ble han ordinert til prest.

Det var i et nattlig syn at han fikk kall til å reise tilbake til Irland som misjonær. Etter å ha blitt viet til biskop, fulgte han dette kallet. I år 432 dro han tilbake til landet som han hadde lært å kjenne som slave, og virket her i 30 år som misjonær. Ved sin død i 461 hadde han bygget opp en landsomfattende kirke, organisert i bispedømmer. Hovedsetet for denne kirkelige virksomheten var Armagh.

Hl. Patrick står i en særstilling blant de tidlige keltiske helgener i den forstand at han etterlot seg biografiske skrifter som etter all sannsynlighet stammer fra hans egen hånd. Disse skriftene gir inntrykk av en beskjeden og from mann, som i liten grad var opptatt av sin egen person. Men han var åpenbart en stor strateg. Selv foretok han mange reiser over hele Irland. Han skal egenhendig ha døpt syv konger, ordinert 3000 prester og innsatt 300 biskoper. Utallige er historiene om helbredelser og andre tegn og under gjort gjennom denne mannen. Han var en sann Kristi disippel. Her følger en kveldsbønn som Hl. Patrick skal ha skrevet:

O Kristus, Sønn av Den levende Gud, måtte Dine hellige engler vokte vår søvn. Måtte de våke over oss når vi hviler, og kretse rundt våre senger.

La dem åpenbare oss i våre drømmer syner av din vidunderlige sannhet, Du universets høye prins, Du mysterienes ypperstprest.

Måtte ingen drømmer forstyrre vår hvile og intet mareritt formørke våre drømmer. Måtte ingen frykt og bekymringer forsinke vår villige, umiddelbare søvn.

Måtte vårt gode, daglige arbeid hellige våre nattlige bønner. Måtte vår søvn være dyp og mild, slik at vårt arbeid blir friskt og energisk.

Det er interessant å legge merke til denne mannens overbevisning om at Gud taler gjennom drømmer! Han var en sann karismatiker denne Hl. Patrick. Måtte vi lære av ham, i hans etterfølgelse av Kristus.

Kveldsbønnen er hentet fra Harald Olsens bok: Ilden fra Vest. Tekster fra keltisk fromhetstradisjon. Verbum forlag 1999, side 130)