Hvordan Gud på en mirakulløs måte ga Lance Lambert et hus i Jerusalem

Denne dagen ble annerledes enn hva jeg hadde planlag. Meningen var å delta på en minnemarkering for Holocaut-ofre i Minneparken i Gjøvik. Været satte en stopper for det. Jeg tåler kulde så dårlig, og det ble for utfordrende å sitte stille i en rullestol, selv om det hele ikke varte på lenge. Men jeg må innrømme at jeg fikk litt dårlig samvittighet, siden dette er minnedagen for alle de jøder som ble utryddet av nazistene.

Men nå skal du få del i en spennende og svært fascinerende historie fra livet til den messianske jøden, Lance Lambert (bildet), en av de bibellærerne jeg setter stor pris på. Dette er historien om hvordan  han fikk sitt vakre hjem i Jerusalem. Lance, som jeg har hatt gleden av å treffe ved ulike anledninger, er hjemme hos Herren nå. Han forteller om dette troseventyret i forbindelse med et TV-intervju jeg hørte i dag. Jeg skal forsøke å gjengi det for deg:

Ved en anledning opplevde Lance Lambert at Gud kalte ham til å reise til Israel for å bosette seg der. Lance forteller at han hørte en stemme som sa: 'Vend tilbake til ditt eget folk.' Han ignorerte Guds kall. Tre måneder senere hørte han denne stemmen igjen. Også denne gangen var han i ferd med å legge seg for å sove. Også denne gangen ignorerte Lance Lambert stemmen. Men når Gud talte for tredje gang, ga Lambert etter og sa: 'Jeg trenger et tegn på om dette virkelig er deg, Herre. Om du kan gi meg et godt hus i Jerusalem hvor jeg kan leve lykkelig, tar jeg det som et tegn på at dette er virkelig deg.'

I løpet av noen måneder hadde Gud gitt Lance Lambert et hus i Jerusalem. Det var et gammelt hus, som måtte renoveres. Det skulle egentlig bli VIP-boligen til Israels Museum, men så blir sønnen til presidenten for museet drept i Yom Kippur krigen, så museet gikk bort fra dette renoveringsprosjektet.

Dermed måtte Lance Lambert skaffe tilveie 10.000 dollars som første avdrag på pengene han skulle betale for huset. Problemet var at Lambert ikke hadde penger, så hvordan skulle han skaffe 10.000 dollars?

CORRIE TEN BOOM

Det er her Corrie ten Boom kommer inn i bildet. Corrie ten Boom hadde overlevd det forferdelige oppholdet i konsentrasjonsleiren Ravensbrück, hvor hennes søster døde. Den hollandske familien ten Boom hadde skjult jøder under krigen. For det var Corrie og hennes søster sendt til konsentrasjonsleiren for å dø.

En dag befinner Lance Lambert seg i sentrum av Jerusalem. Her hører han en kjent stemme. Det er Corrie ten Boom som roper på ham. Hun er forundret over å se Lance Lambert og lurer på hvorfor han er der. Han forteller henne om huskjøpet og at han trenger penger på grunn av huskjøpet.

'Da må vi be,' sier Corrie ten Boom og de to blir enige om det.

Tidlig om morgenen dagen etter banker det på døra der Lance Lambert befinner seg. Utenfor står Corrie ten Boom med en brun papirpose som hun overrekker Lance.

'Her er de 10.000 dollarene du trenger,' sier hun.

Hun hadde oppbevart denne store pengesummen i den brune papirposen etter at hun hadde fått pengene fra en hollandsk mangemillionær. Pengene skulle hun gi, hadde millionæren sagt, til en messiansk jøde som skulle skaffe seg sin første bolig!

FLERE BØNNESVAR

Litt senere hører Lance Lambert telefonen ringe, idet han skal låse opp døra til det huset hvor han befinner seg. Det er fra en amerikansk venn. Han er litt bestyrtet, og forteller at han har forsøkt å få tak i Lance hele dagen og var bekymret. Noen i menigheten hans hadde fått det for seg at Lance hadde blitt kidnappet av PLO. Lanse kunne derimot berolige ham om at alt var i orden, men at han manglet penger til et huskjøp. 'Men de pengene er underveis,' kunne amerikaneren fortelle. Han hadde sendt penger til Lance i tilfelle det måtte utbetales løsepenger i den påståtte kidnappingen!

Men fremdeles manglet det penger. En dag Lance Lambert vandret gatelangs i Jerusalem kom en mann løpende heseblesende mot ham. Det viste seg at han var en tysk reiseleder. Mannen overrakte en tykk konvolutt til Lance og kunne fortelle at det var en gave samlet inn av tyske kristne som ville betale på den gjelden de hadde i forhold til det jødiske folk. Lance takket og tyskeren løp tilbake til turistbussen som ventet på ham. Da Lance kom hjem åpnet han konvolutten. Der lå resten av pengene som trengtes til å kjøpe huset i Jerusalem!

Tenk om det var Gud?

Jeg klarer ikke å fri meg fra denne tanken: Har Gud åpnet en mulighetens dør, når Norges statsminister Erna Solberg, åpnet muligheten for å gjøre endringer i abortloven? Og, er vi som forbedere også denne gangen i ferd med å glippe taket og la anledningen gå fra oss til å be dette igjennom?

Flere ser på dette utspillet som politisk spillfekteri og svært usannsynlig, men - om det er Gud som har åpnet en mulighetens dør? Skulle noe være for vanskelig for Ham?

Kanskje du mener at vi ikke skulle blande Gud inn i dette, og la politikk være politikk? Men hvem sin side er Gud på? Jeg holder en knapp på fosteret i mors liv.

Høyres stortingsgruppe stiller seg bak utspillet til Solberg, Venstre og Fremskrittspartiet er imot, ja, alle odds er imot. MEN, med Gud er det alltid et: men. Gud.

Hvor mange vil be om et mirakel? For barnet i mors liv?

Gud gjør bemerkelsesverdige og forunderlige ting blant irakiske og syriske flyktninger

En av de som arbeider blant de tusenvis av irakiske flyktningene kan fortelle at Gud gjør forunderlige ting blant dem.

Gud gjester mennesker i nattlige drømmer, og utøser sin Ånd over flyktningene og deres familier.

Broder Thomas, som er Midt-Østen koordinator for den kristne organisasjonen All Nations, sier det slik:

'Det er en helt utrolig åpenhet for det åndelige'.

Nylig besøkte han en av de mange flyktningeleirene og der møtte han en muslimsk familie inne i et telt. Faren - patriarken i familien - begynte å fortelle om hans sønn Yusuf, som satt ved siden av ham. Yusuf er arabisk for Josef.

- Kjenner du til profeten Josef? ville broder Thomas vite.
- Ja, han er en av mine favoritter. Han var en drømmer, svarte patriarken.
- Har du hatt noen drømmer av betydning?
Thomas henvender seg til sønnen:
- Nei, men moren min har.

Moren bryter opprømt inn i samtalen:

- Helt siden jeg var barn har jeg hatt drømmer om en mann i skinnende hvitt som omfavner min sønn. I den siste drømmen gråt han, og tårene rant nedover skjegget og falt ned på min sønns hode. Jeg kjenner en slik varme for denne profeten. Jeg vet at han er en profet.
- Jeg vet hvem denne profeten er, svarte broder Thomas med sikkerhet i stemmen.

Kvinnen så på ham med store spørrende øyne:
- Hvem er det?
- Det er Jesus.

Så kunne broder Thomas fortelle om Jesu kjærlighet til barna. Så leste han for dem fra evangeliene: 'La de små barna komme til Meg'.

Moren begynte å gråte. Hun var så beveget over å høre om noen som elsket hennes familie så mye at Han gav henne drømmer for å demonstrere denne kjærligheten til dem.

Mens han dro omkring i denne flyktningeleiren traff han på mange andre som hadde gjort seg lignende erfaringer. Nesten alle familiene han besøkte hadde en eller annen erfaring av Gud, enten gjennom drømmer, eller gjennom noe de hadde lest i Det nye testamente som de hadde fått på den medisinske klinikken, eller ved at noen hadde bedt for dem.

Broder Thomas forteller også om at han har merket seg følelsen av desperasjon som har invadert disse flyktningeleirene. Det er masse frykt og usikkerhet for framtiden. Hver familie har mistet noen av sine kjære og bærer på mye smerte. Fordi dette er en krig med muslimer mot muslimer, leter de etter noe som er bedre. De leter etter svar.

Igjen og igjen støtte han på mennesker som hadde spørsmål om Jesus.

Broder Thomas forteller om kristne misjonærer som har arbeidet i disse områdene i flere ti-år uten å se noen resultater i det hele tatt. Nå er det søkende mennesker over alt. Det har skjedd i løpet av to-tre måneder.

La oss fortsette å be om at Gud utøser sin Ånd over disse stakkars menneskene, og lar dem få drømmer og visjoner, og sender mennesker i deres vei som kan fortelle dem om Frelseren og redningsmannen Jesus.

Bildet viser khaldeiske kristne som flykter til Jordan

Det forunderlige Gud gjør blant syriske flyktninger - tusenvis kommer til tro på Jesus, del 2

Her er andre og siste delen av rapporten som forteller oss noe om det forunderlige Gud gjør blant de syriske flyktningene. Første delen ble publisert i går:

Hvor mange prosent av de syriske muslimene som i dag kommer til tro på Jesus, vil tro på Jesus 30 år fra nå?

Tyrkia: 30 prosent av dem.

Irak: Vi arbeider med en plan for disippelgjøring, som gjør at hver ny troende lærer seg å disippelgjøre en annen. Hvis planen vår virker som vi håper at den gjør, forventer vi å vinne 5000 mennesker i år og en 10 til 20 prosent økning hvert år fremover.

Libanon: Vi kjenner ikke fremtiden, men ut fra min erfaring vil mange av de som kommer til tro fortsette å vandre med Jesus. Men det er også svært viktig å tilrettelegge for trening, slik at de vil vokse i troen og ikke bli værende på det stadiet de er nå.

Finnes det syriske muslimer som åpent bekjenner troen på Jesus?

Tyrkia: Ja, de finnes.

Irak: For tiden anbefaler vi ikke at de gjør det, spesielt ikke i de usikre flyktningeleirene eller med medlemmer av store klaner, men vi ser mer av dette blant flyktninger som har slått seg ned i Europa.

Libanon: Ja, vi har flere som snakker åpent om dette, og flere av dem er truet på livet fordi de offentlig har snakket om sin tro på Jesus.

Ber syriske muslimer om å bli døpt?

Tyrkia: Ja, jeg har døpt dem.

Irak: Ja, riktig mange, og lokale menigheter døper de nye troende i hemmelighet.

Libanon: Jeg har døpt mange dette året.

Finnes det syrere som er blitt kristne som nå driver med bibelstudier og evangeliserer?

Tyrkia: Det finnes noen som driver med evangelisering.

Irak: Vi er nå nært det stadiet med mennesker som har muslimsk bakgrunn,  men vi har allerede kristne syrere som gjør dette, og de når effektivt sitt eget folk.

Libanon: Ja, noen driver med evangelisering, og noen går på bibelskole.

Overvåker muslimske ledere syrerne for å se hvem som deltar på deres møter?

Tyrkia: Nei.

Irak: Ja! Det er ekstremt farlig i Syria på grunn av den manglende sikkerheten. Vi opplever også trusler i flyktningeleirene, men vi møter dette med Guds kjærlighet.

Libanon: Ja, men dette skyldes også det syriske regimet og hvordan det fungerer. Problemet i Syria er at alle arbeider for regjeringen.

Hvilken effekt har den syriske konflikten på de kristne (evangelikale, romersk-katolske, ortodokse etc) i Syria?

Irak: I konfliktområdene oppleves det svært negativt. Det er en risiko for folkemord, eller tvangsmessig islamisering. Og om de ikke blir drept av krigshandlingene, så blir de det ene og alene fordi de er kristne.

Libanon: Dette er virkelig en øyeåpner, og viser oss at en stor oppgave ligger foran oss. Selv om det ikke er lett for enkelte kristne å arbeide sammen, så er de alle enige om at de står overfor store utfordringer for landets vedkommende og at det har en effekt på dem alle.

Det forunderlige Gud gjør blant syriske flyktninger - tusenvis kommer til tro på Jesus, del 1

Jeg håper denne artikkelen vil begeistre mange. Den gir et unikt innsyn i hva Gud gjør i dagens Midt-Østen, særlig blant syriske flyktninger. Her er det mange ting å takke Gud for.

Artikkelen er publisert av Christian Aid Mission, og jeg har oversatt og bearbeidet den til norsk. Artikkelen er så lang at jeg har delt den i to deler. Andre del publiseres i morgen.

Det rapporteres om at tusenvis av syrere er kommet til tro på Kristus. Men er disse omvendelsene reelle? Det spørsmålet stilte Cynthia Finley seg, etter å ha lest disse rapportene.

Christian Aid Mission er en amerikansk misjonsorganisasjon som støtter hundrevis av ulike tjenester utenfor landets grenser, og har titusenvis av innfødte misjonærer ute på feltet. De driver et arbeid blant mer enn 1000 unådde folkegrupper i over 100 land jorda rundt. Organisasjonen har holdt på med sitt arbeid i mer enn 60 år.

For å forsøke å finne svaret på dette spørsmålet tok organisasjonen kontakt med sine medarbeidere i regionen. Dette er medarbeidere som helhjertet har gitt seg hen i arbeidet med å nå krigstrette syrere med evangeliet gjennom personlige relasjoner.

Disse evangelistene har gjort mer enn å dele ut ulltepper eller poser med mat. De har lyttet til de grusomme historiene til de syriske enkene, de har trøstet foreldreløse barn, og hjulpet dem med å flykte til Øst-Europa, hvor de kan få utdannelse. De har frosset sammen med mennesker i flyktningeleire og bedt for dem.

Christian Aid Mission har spurt om disse som nå kommer til tro er såkalte 'riskristne', det vil si at de blir kristne fordi de får mat og omsorg? Er det noen virkelige bevis på at de er blitt kristne? Vitner de om Jesus for andre?

Responsen de har fått, noen svarer svært detaljert, gir oss innsikt i en overraskende åpenhet blant syriske muslimer. De ønsker virkelig å høre evangeliet, lese Bibelen og vil gjerne komme til tro på Jesus.

Fra det disse medarbeiderne ute på feltet forteller kan vi konkludere med: Ja, det er sant at tusenvis av syrere kommer til tro på Jesus! De vender seg bort fra sin tradisjonelle muslimske bakgrunn, og vender seg til Jesus Kristus. Det er ikke gått inflasjon i tallene, de er heller ikke for optimistiske.

Her er noe av responsen som disse feltmedarbeiderne har gitt. De kommer fra medarbeidere i Tyrkia, Libanon og Irak:

Hvor mange syrere er blitt sanne Kristus-troende?

Tyrkia: Jeg kjenner til at det er tusenvis av dem. Det er mange organisasjoner som hjelper syrerne. I vårt land har hundrevis av dem kommet til tro på Jesus.

Irak: Vi har ikke endelige tall, men jeg anslår for Iraks sitt vedkommende er tallet mellom 2.000-2.500. I følge de rapportene vi har mottatt har omlag 10.000 muslimske familier blitt omvendt både i Syria og i områdene rundt Syria.

Libanon: Jeg vil si at det er tusenvis i Syria og i de omkringliggende landene som blir kristne. Jeg kan ikke snakke for de andre organisasjonene som arbeider her, men Gud gjør forunderlige ting blant syrerne. I vår lille sirkel der vi arbeider kommer hundrevis av dem til våre gudstjenester og møter, særlig på fredags kveldene og på søndager.

Blir syrerne 'riskristne'?

Tyrkia: Det kan være at noen av dem blir kristne for å få mat og klær, eller ser på seg selv som kristne. Men det gjelder få. Flesteparten av dem tar imot Jesus når de opplever Guds kjærlighet til dem. Selv om de bare kommer for å få mat og klær, ser vi at Gud forandrer deres hjerter.

Irak: Nei, vi sørger for at avgjørelsen de tar skjer på helt frivillig grunnlag, og at de ikke føler seg tvunget til å ta den på noen som helst måte.

Libanon: Selvsagt kommer mange av dem først for å få hjelp. Det er helt vanlig i situasjoner som dette. Men å si at de blir kristne bare for å få mat og klær er ikke tilfelle.

Hvordan arbeider kristne for å nå de syriske muslimene på rett måte? Og hva gjør de galt?

Tyrkia: Når Lasarus døde, omfavnet Jesus Maria og Marta og gråt sammen med dem. Først tok Han del i deres sorg. Derfor er det ikke rett av oss å si: 'Ta en Bibel og bli kristen!' Først må vi vise dem at vi elsker dem uten betingelser. Så vil de undres, slå seg i lag med oss, og søke. Men vi hører om kristne som bare legger igjen en Bibel utenfor døra deres, og går videre. Dette er ikke en riktig fremgangsmåte.

Irak: Den rette måten å gjøre dette på er å hjelpe og utruste lokale kristne for oppgaven. De kjenner språket, sosiale skikker og tradisjoner.

Libanon: Noen kristne menigheter vil ikke dele ut matpakker med mindre de som skal få dem ber med dem. Dette har jeg sett med egne øyne... Jeg kan ikke si at det er en rett og en gal måte. Å arbeide i Guds rike er et kall. Hvis Gud leder en person, eller gruppe, en menighet til å nå ut, så har de sin måte å gjøre dette på. Det kan hende jeg ikke er enig med dem i hvordan de gjør det. Men de jeg har sett gjør arbeidet sitt ordentlig.

Hva er det som får deg til å tro at en syrer genuint har kommet til tro, hva er kjennetegnene?

Tyrkia: Vi kan selvsagt ikke kjenne denne hele og fulle sannhet, men vi ser på forandringen som skjer med livene deres. De leser Bibelen på sitt eget språk, og det gjør de også når det ikke er noen fra menigheten rundt dem. De går med spørsmålene sine til pastoren. De tenker på Gud når de er alene og de forsøker å fortelle sine slektninger i Syria om sin nye tro. Men vi vet jo ikke om de vil fortsette å leve som muslimer når de vender tilbake til hjemlandet. Men de jeg ser er virkelig oppriktige. Det som indikerer at en syrisk muslim er blitt en kristen ser vi i disse fakta:

1) De tar av seg hodedekket
2) De lar barna sine ta del i bibelundervisningen. Folk lar ikke barna sine ta del i trosopplæringen om de selv ikke har akseptert den, siden barn lærer så fort.
3) De gir opp enkelte vaner, som det å lyve og bruke narkotiske stoffer. Og de bekjenner sine synder.

Irak: Det er Gud som kjenner menneskets hjerter, men vi anser dem å være kristne når de:

1) Bekjenner sin tro. En slik bekjennelse av Kristus betyr at vedkommende har dømt seg selv til døden, og vedkommende kan bli drept når som helst. De kjenner veldig godt til konsekvensene av en slik handling.
2) Alle spørsmålene de stiller om den kristne tro, idet de sammenligner dem med Islam.
3) At de involverer seg i menighetens møter og aktivt deltar i menighetens arrangementer.
4) Deres ønske om å studere Bibelen og lære den utenat.
5) Deres villighet til å dele troen og vitne om de under Jesus gjør i deres liv
6) At de involverer barna i barnearbeidet, og leser og gjør hjemmeleksene sine
7) At de vil la seg døpe og ta del i nattverden

Libanon: Når de tar imot Jesus vil du se en enorm forandring i livene deres. Måten de forteller om troen på vil ofte hjelpe oss til å forstå hvordan de tenker. Men det er Gud som ser til hjertene, og kjenner alle detaljene. Vi ser hva som rører seg i deres hjerterved at 1.200 av dem lot seg døpe i fjor. Tror du virkelig en muslim vil la seg døpe for å få en matpakke?

(fortsettes)

Hva mente Jesus når Han sa at vi skulle gjøre større gjerninger enn Ham?

Hva kan Jesus ha ment når Han sa: 'Sannelig, sannelig sier jeg dere: Den som tror på meg, han skal gjøre de gjerninger jeg gjør. Og han skal gjøre større gjerninger enn disse, for jeg går til min Far'. (Joh 14,12)?

Større gjerninger enn Jesus, Han som helbredet syke, renset spedalske og vekket opp døde?

Hvilke gjerninger er det  som er større enn disse? Det har jeg ofte grublet på, og gjennom årenes løp har jeg lest mange ulike tolkninger av nettopp dette verset. I går leste jeg så noe som gjorde at brikkene falt på plass, for mitt vedkommende.

Det er skrevet av professor John Whitcomb ved Grace Theological Seminary i Indiana, USA:

'Vår Herre gav løfte om at vi skal gjøre større gjerninger enn de Han gjorde, det er: å forkynne det sanne evangeliet om korset og oppstandelsen'. (Peter Masters: The healing epidemic. The Wakeman Trust, London, 1988, side 10)

Jeg holdt på å si: Ble du skuffet nå? Men hva kan være større enn å forkynne korsets og oppstandelsens evangelium? Jeg klarer ikke å finne noe som er større enn det. Ikke noe herligere heller.

I Ef 3,8-9 setter apostelen Paulus ord på dette når han skriver: 'Til meg, den minste av alle de hellige, ble den nåde gitt å forkynne hedningene evangeliet om Kristi uransakelige rikdom, og å opplyse alle om hvordan husholdningen er med dette mysteriet som har vært skjult fra evige tider i Gud, han som skapte alt ved Jesus Kristus'.

Det er når vi forstår litt av det apostelen Paulus legger i ordene 'evangeliet om Kristi uransakelige rikdom', at vi forstår at det å forkynne evangeliet er å gjøre 'større gjerninger' enn Jesus. Han var begrenset i tid og rom, vi er satt til å ta disse gode nyhetene om frelsen og det evige livet til jordens ender. Det er de større gjerningene.

En gjennomgang av Åndens ni gaver, del 13

Mens helbredelse kan være en prosess, er nådegaven "kraft til å gjøre undergjerninger" (1.Kor 12,10) en nådegave hvis virkning alltid er umiddelbar. Dette er "mirakel-gaven", om vi kan bruke en slik betegnelse. Disse undergjerningene skjer alltid offentlig, de er dramatiske, de forårsaker forundring, ærefrykt og ofte radikale forandringer ikke bare for den som er gjenstand for dem, men også for de som opplever dem. Hele samfunn kan forandres gjennom disse undergjerningene. Et eksempel på dette fra nytestamentlig tid er den sterke tjenesten evangelisten Filip opplever i Samaria:

"Filip kom da ned til en by i Samaria og forkynte Kristus for dem. De gav alle akt på det som ble sagt av Filip, da de hørte og så de tegn han gjorde. For det var mange som hadde urene ånderm og de fòr ut av dem med høye skrik. Og mange vanføre og lamme ble helbredet. Og det ble stor glede der i byen." (Apg 8,5-8)

Legg merke til hvor sentral Kristusforkynnelsen var hos denne evangelisten. Han forkynte ikke helbredelse, han forkynte Kristus, og Gud stadfester sitt eget ord med de tegn og under som følger med. I sitt første brev til den kristne forsamlingen i Korint understreker nettopp apostelen dette:

"For Guds rike består ikke i ord, men i kraft." (1.Kor 4,20)

Vi ser det samme litt tidligere i det dette brevet: "... og min tale og min forkynnelse var ikke med visdoms overtalende ord, men med Ånds og krafts bevis." (1.Kor 2,4)

I Salme 105,1 heter det:

"Pris Herren, påkall hans navn! Kunngjør blant folkene hans store gjerninger."

Gud gjør undergjerninger fordi Han selv er "under", jfr Jes 9,6:

"For et barn er oss født, en sønn er oss gitt, og herredømmet er på hans skulder, og han kalles UNDER ..."

(fortsettes)

Gud har gjort store under i Kirgisistan

Russiske baptister hjelper nå sine trosfeller i Kirgisistan. Humanitær hjelp fra Baptistenes Verdensallianse kanaliseres gjennom Sammenslutningen av baptistmenigheter i Russland. Slik situasjonen er i Kirgisistan i dag er det umulig å sende hjelpen direkte til de områdene av landet som har vært herjet av opptøyer. Formannen i Sammenslutningen av baptistmenigheter i Russland, Alekseij V. Smirnov (bildet) oppfordrer oss til å be for Kirgisistan, for alle som er rammet, og om visdom til hvordan hjelpen skal nå de som virkelig trenger den.

Etter hvert som det har roet seg noe ned i Kirgisistan får vi også del i de grufulle opplevelsene mange har hatt. Mange har mistet sine kjære, deres hjem er fullstendig lagt i grus. 100.000 mennesker er på flukt, I byen Osj, hvor forferdelige ting har skjedd, ligger bedehuset til baptistene i et område som i all vesentlig grad er befolket av usbekere. En stor folkemengde var en dag på vei mot dette bedehuset. De drepte alle som kom i deres vei, og brant ned bygning for bygning. Når de sto bokstavelig talt bare 100 meter fra bedehuset, kom det en stridsvogn med soldater og mobben rømte. Det samme skjedde i Dzhalal-Abad. Der var mobben allerede kommet helt inn til veggen på bedehuset. Plutselig bryter det ut uenighet mellom de som er i denne gruppen, og de begynner å krangle dem imellom. Dermed så bryter de opp, og bedehuset ble ikke skadet. På mirakuløst vis har Herren altså berget disse to bedehusene fra å bli ødelagt.

Kirgisiske baptistledere ber spesielt om forbønn for Suzaku, en usbekisk landsby i Kirgisistan. Her finnes det flere usbekiske kristne. Militante grupper har forsøkt å ødelegge denne landsbyen, men har ikke lykkes. En av dagene var det svært dramatisk. Suzaku var omringet av disse miltante gruppene og de begynte å gå mot landsbyen. Her bor det bare fredelige mennesker. Ingen av dem hadde noe å forsvare seg med. Dermed begynte de å rope til Gud, og Gud hørte deres inderlige bønner. Rett før mobben skulle gå inn i landsbyen for å drepe, brenne og ødelegge kom kirgisiske soldater og fikk stanset det hele.

Henry Brilling, formann i Baptistunionen i Kirgisistan, forteller at Gud har gjort mange under i denne krisen i landet, fordi mange har vendt seg til Gud i sin nød.

Guds mirakel i "ingenmannsland"

Se filmen om hvordan Gud forvandler "ingenmannsland", en bydel av Kingston, hovedstaden på Jamaica! Et sted hvor ingen våget å bosette seg, hvor mennesker ble ranet og myrdet. Pastor Carter Conlon fra Times Square Church, hvor David Wilkerson er hovedpastor, kom hit i 2003 for å holde en evangelisk møtekampanje. I forkant hadde et bønneteam vært til stede, og gjennombruddet for evangeliet kom. I dag er denne bydelen et fredelig sted, nye hus er under oppføring, og menigheten som ble plantet her vokser.