Redaktøren for det meget anerkjente kristne bladet Charisma Magazine, Lee Grady, har skrevet en artikkel hvor han tar et kraftig oppgjør med de som dytter folk i gulvet under forbønnshandlinger.Han skriver:
"Jeg elsker det når Den Hellige Ånd viser seg i menighetens samlinger. Hver gang syndere blir omvendt, frafalne omvender seg, kropper blir helbredet og selvsentrerte kristne blir sønderknust av Gud, ser vi bevis på Åndens gjerning. Men jeg setter ikke pris på det når mennesker fabrikerer åndelige manifestasjoner for å bevise at Gud bruker dem."
Lee Grady forteller om et spesielt møte han var vitne til for noen få år siden. En populær karismatisk taler talte i en kirke i Orlando. Etter at han hadde talt, ba han hadde ordinerte pastorer løpe opp på plattformen, slik at han kunne få lagt hendene på dem. Umiddelbart begynte denne predikantens team av bodyguards (!!!) å dra folk opp på plattformen og holde dem til predikanten fikk bedt for dem (NB! Det er ikke mannen på bildet. Dette bildet er kun brukt som illustrasjon).
"Jeg følte meg uvell av dette spektakulære. Det så ut som en karismatisk variant av World Wrestling Entertainment: masse klaskende lyder, kropper som faller og bifallsrop fra de begeistrede tilskuerne. Det synes som om vi kristne liker et godt show," skriver Lee Grady.
Grady forteller om det han kaller 'bisarre teatralske effekter". Hvordan den svære evangelisten fikk øye på ham, og slo ham i ansiktet i det han ropte: 'i Jesu navn, slik at Lee Grady falt i gulvet.
Hva er dette for noe? Vi finner det ikke omtalt noe sted i Guds ord. De som faller i Bibelen faller for egen hånd under Guds kraft, og alle eksemplene viser mennesker som faller forover, ikke bakover!
Jeg har selv vært utsatt for denne dyttingen. For en del år siden var jeg til stede på en bønnekonferanse på Hedmarktoppen. Her deltok en gruppe fra Korea. De ville be for de som trengte forbønn. Så spør de om det er noen pastorer i salen. Da de oppdaget at jeg var der, ble jeg bedt om å komme frem. I det øyeblikket de la hendene på dem, forstod jeg at de ønsket at jeg skulle oppleve 'å falle under Ånden'. Jeg kjente de dyttet, så jeg tok et skritt bakover. Dermed fulgte de etter, og jeg tok et nytt skritt bakover. Og slik fortsatte det til vi var omtrent halvveis rundt i lokalet. Da bestemte jeg for å legge meg ned selv, så vi fikk slutt på dette sirkuset. Da ropte de fornøyd: Se, pastoren falt under Åndens kraft!
En ting er sikkert: Det 'fallet' hadde absolutt ingen ting med Gud å gjøre! Men de som ba var veldig fornøyd over at en pastor hadde blitt møtt av Gud.
Kanskje er det på tide at vi våger å snakke om disse tingene, og lærer oss å skille mellom det ekte og det tilgjorte?
