Jakt ikke på profetier - les Bibelen!

"Jakt ikke på profetier. Jeg kjenner kristne som reiser fra den ene enden av USA til den andre for å delta på en konferanse for å få et ord fra Gud, men de har ikke lest i Bibelen på flere måneder eller sittet stille lenge nok til å høre fra Gud på egen hånd. Behandle aldri profetier som om du skulle få spådd deg.

Når Gud ønsker å tale til oss på uvanlige måter har Han troende sendebud, som vi gi oss det vi trenger. I mens kan du dykke ned i Skriften. Sett aldri en personlig profeti over Guds ord."

- Lee Grady (bildet), mangeårig redaktør for tidsskriftet Charisma Magazine. Norsk oversettelse (C) Bjørn Olav Hansen

En enkel pave eller pinsekarismatisk luksus og lurendreieri?

J.Lee Grady (bildet), den tidligere redaktøren av det anerkjente amerikanske tidsskiftet, Charisma, er en mann jeg godt kan like. Han er en svært reflektert og ikke minst godt orientert journalist. I en artikkel publisert i dag tar han - med utgangspunkt i pavevalget - et generaloppgjør med pinsekarismatikkens skyggesider. Det har vi godt av. Jeg har forsøkt å oversette artikkelen til norsk:

'Valget av den nye paven er profetisk slag i ansiktet på våre egoistiske utskeielser.

Jeg er ikke katolikk og jeg har aldri helt forstått hvorfor katolikkene er så opptatt av politikken til Vatikanet. Men jeg har fulgt med den siste uka når argentineren Jorge Mario Bergoglio ble valgt til den 266 paven og umiddelbart fikk to millioner følgere og mer til på Twitter. Hvorfor er denne mannen så populær? Det er ikke vanskelig å forstå. Han er ydmyk. Han lager maten sin selv. Han valgte å leve i en liten leilighet i Buenos Aires i stedet for erkebiskopens palass. Når han var leder for Argentinas katolikker, tok han el micro - Bybussen - for å komme seg rundt. Og han tok bussen igjen etter at han ble valgt til pave i Roma forrige uke.

Han lurte seg til og med ut av Vatikanet etter valget for å gå til en helt vanlig messe - uten sikkerhetsvakter og popemobil'en.

Og Bergoglio, som har tatt navnet Pave Frans, er en tydelig advokat for sosiale rettigheter. Det sies at han spurte sine argentinske kollegaer om å hoppe over innsettelsen av han i Roma og heller gi pengene som de skulle ha brukt på flybilletten til de fattige.

Har du lagt merke til kontrasten mellom pave Frans og hans enkle livsstil og de sykelige overdrivelsene av pengebruken blant enkelte pinsekarismatiske ledere? Jeg har dratt meg selv i håret i ren flauhet over enkelte av disse karismatikere de siste årene, og jeg trekker nå en grense og sier: ALDRI MER!

IKKE FLERE LIVVAKTER: Vi har evangelister som sender inn en liten skavdron av muskelbunter for å rydde hotelllobbyen før de kommer. Dette er ekstremt merkelig all den stund få vet hvem disse evangelistene er. Beklager, men jeg stoler ikke på en Guds mann som mener at han trenger livvakt i kirken. Se å komme deg ned på folkets nivå om du skal tjene dem!

IKKE FLERE 10.000 DOLLARS HOTELROM: Vi har reisende forkynnere som booker kjempestore suiter med svømmebasseng så de kan hvile ut på veien hjem fra sine reiser. Unnskyld meg, men man kunne ha bygget et barnehjem for de pengene denne mannen kastet bort.

IKKE FLERE PRIVATE JETFLY: Vi har egotrippere av predikanter som insisterer på å fly private jetfly når de skal ut for å tale, og de påstår at predikanter som flyr vanlige rutefly ikke har tro. De samme predikantene vil overrekke deg en flybensinregning på 25.000 USD. Det er sykt, spesielt når du tenker på at Jesus red på et esel når Han ble presentert som Messias for befolkningen i Jerusalem. Merk: Du er ikke presidenten, så du trenger ikke å fly AIR FORCE ONE.

IKKE FLERE SJARLATANER: Vi har slimete TV predikanter som trygler om dollars til TV selskapene sine, som stikker mye av det i egne lommer slik at de kan få marmorgulv i garasjene med plass til fire biler. Det er verre enn når Middelalderens prester solgte avlat for at man skulle få slektningene ut av skjærsilden.

IKKE FLERE LIMOUSINER: Jeg tror ikke predikanter skal behøve å reise rundt i dårlige biler, men vi har et problem når gjestetalere ikke kan bli hentet i bilen som menigheten bruker, eller når en pastor for en menighet på 100 medlemmer krever å kjøre rundt i en Ferrari. Se å kom over det! Kanskje du skulle lære av pave Frans - ta bussen til egoet ditt er blitt mindre'.

Lee Grady mener tiden er overmoden for reformer innen pinsekarismatikken. Det er jeg veldig enig med ham i. Mens Den romersk-katolske kirken har en pave, florere det av paver innen disse rekkene. Og de fleste mener seg å tale på Guds vegne. Intet mindre.

"Vær så snill å stopp 'The Holy Ghost smackdown"

Redaktøren for det meget anerkjente kristne bladet Charisma Magazine, Lee Grady, har skrevet en artikkel hvor han tar et kraftig oppgjør med de som dytter folk i gulvet under forbønnshandlinger.

Han skriver:

"Jeg elsker det når Den Hellige Ånd viser seg i menighetens samlinger. Hver gang syndere blir omvendt, frafalne omvender seg, kropper blir helbredet og selvsentrerte kristne blir sønderknust av Gud, ser vi bevis på Åndens gjerning. Men jeg setter ikke pris på det når mennesker fabrikerer åndelige manifestasjoner for å bevise at Gud bruker dem."

Lee Grady forteller om et spesielt møte han var vitne til for noen få år siden. En populær karismatisk taler talte i en kirke i Orlando. Etter at han hadde talt, ba han hadde ordinerte pastorer løpe opp på plattformen, slik at han kunne få lagt hendene på dem. Umiddelbart begynte denne predikantens team av bodyguards (!!!) å dra folk opp på plattformen og holde dem til predikanten fikk bedt for dem (NB! Det er ikke mannen på bildet. Dette bildet er kun brukt som illustrasjon).

"Jeg følte meg uvell av dette spektakulære. Det så ut som en karismatisk variant av World Wrestling Entertainment: masse klaskende lyder, kropper som faller og bifallsrop fra de begeistrede tilskuerne. Det synes som om vi kristne liker et godt show," skriver Lee Grady.

Grady forteller om det han kaller 'bisarre teatralske effekter". Hvordan den svære evangelisten fikk øye på ham, og slo ham i ansiktet i det han ropte: 'i Jesu navn, slik at Lee Grady falt i gulvet.

Hva er dette for noe? Vi finner det ikke omtalt noe sted i Guds ord. De som faller i Bibelen faller for egen hånd under Guds kraft, og alle eksemplene viser mennesker som faller forover, ikke bakover!

Jeg har selv vært utsatt for denne dyttingen. For en del år siden var jeg til stede på en bønnekonferanse på Hedmarktoppen. Her deltok en gruppe fra Korea. De ville be for de som trengte forbønn. Så spør de om det er noen pastorer i salen. Da de oppdaget at jeg var der, ble jeg bedt om å komme frem. I det øyeblikket de la hendene på dem, forstod jeg at de ønsket at jeg skulle oppleve 'å falle under Ånden'. Jeg kjente de dyttet, så jeg tok et skritt bakover. Dermed fulgte de etter, og jeg tok et nytt skritt bakover. Og slik fortsatte det til vi var omtrent halvveis rundt i lokalet. Da bestemte jeg for å legge meg ned selv, så vi fikk slutt på dette sirkuset. Da ropte de fornøyd: Se, pastoren falt under Åndens kraft!

En ting er sikkert: Det 'fallet' hadde absolutt ingen ting med Gud å gjøre! Men de som ba var veldig fornøyd over at en pastor hadde blitt møtt av Gud.

Kanskje er det på tide at vi våger å snakke om disse tingene, og lærer oss å skille mellom det ekte og det tilgjorte?

Sterke reaksjoner fra mange hold på 'kroningen' av Eddie Long

Reaksjonene på 'kroningsseremonien' av biskop Eddie Long, har ikke latt vente på seg. Redaktøren for det anerkjente Charisma Magazine, J. Lee Grady (bildet), sier i en kommentar at 'det har tippet over for lenge siden for biskop Eddie Long. Hvor mye ble denne 'rabbineren' betalt for å 'krone' Long til konge?'

Rev. Wil Gafney, Ph.D og assisterende professor ved Hebrew and Jewish and Christian Scripture, påviser i en artikkel i Huttington Post, at rabbineren Ralph Messer, presenterer hele 27 falske oppfatninger av Torah i forbindelse med 'kroningsseremonien'!

- Han (Ralph Messer) representerer ikke jødisk tanke eller praksis. Han misoppfatter både Torah og andre jødiske hellige skrifter - og for den saks skyld også Det nye testamente og kristen bibelsk tolkning og teologi, sier Gafney.

En annen som uttaler seg kritisk er Bill Nigut, Southeast Regional Director of the Anti-Defamation League, en antisemittisk organisasjon. Han mener den bisarre seremonien ikke representerer noe jødisk han er kjent med.

Også fra jødisk hold kommer det sterke reaksjoner. Joshua Heller, som er rabbiner for forsamlingen B'nai Torah in Sandy Springs, sier det slik:

'Vi utroper ikke enkelt personer til konge. Og vi ruller heller ikke inn en person i en skriftrull og erklærer noen for konge,'

Se også:
http://www.dagen.se/dagen/article.aspx?id=296281

Sjefredaktør tar kraftig oppgjør med Lakeland

Den innflytelsesrike og anerkjente redaktøren av Charisma Magazine, J.Lee Grady, tar et kraftig oppgjør med Todd Bentley og møtene i Lakeland, etter at det i dag ble kjent at Todd Bentley og hans kone har hatt problemer med ekteskapet i flere år og nå har tatt ut seperasjon.


Grady, som lenge har uttrykt seg spørrende til det som skjer i Lakeland, skriver i en kommentar at han reagerer på at Bentley omtaler Lakeland som det største pinseunderet siden Azuza Street vekkelsen. Nå, bare få dager siden at Bentley har annonsert at han trekker seg fra møtene i Lakeland, har han informert staben i sin organisasjon om ekteskapsproblemene sine. Nyhetene om at det er tatt ut seprasjon mellom Todd og hans kone Shonnah, har "sjokkert hans tiljublende fans" skriver Grady.


Grady skriver også at mange opplever stor sorg rundt det som nå har skjedd, og ikke minst stor skuffelse. "Det er forventet at folk skal svelge og følge. Budskapet var klart: Dette er Gud. Ikke still spørsmål!"
Sjefredaktøren etterlyser mer kritisk sans blant ledere enn det som er blitt utøvd i forbindelse med Lakeland. For å sitere Grady:


"But among those who jumped on the Lakeland bandwagon, discernment was discouraged. They were expected to swallow and follow. The message wasclear: This is God. Don t question. So before we couldall say, Sheeka Boomba (as Bentley often prayed from hispulpit), many people went home, prayed for people and shoved them to thefloor with reckless abandon, Bentley-style."


Grady sier at det er "bra med sult, men sultne mennesker kan spise det meste". Han sikter blant annet til Bentleys beundring for William Branham, som i sine siste år i tjeneste sto for meget alvorlig vranglære. Grady mener det burde ha ringt en bjelle når Bentley uten omsvøp hyllet Branham og talte om at han hadde å gjøre med samme engel som hadde veiledet Branham.


Sjefredaktøren for Charisma forteller om en prominent pinsekarismatisk pastor som ringte ham denne uken og sa at han var overbevist om at mange pinsekarismatiske kristne ville komme til å følge Antikrist, fordi det ikke er særlig stor evne til å bedømme ånder i bevegelsen.


Grady kommer også med sterk kritikk av de kristne lederne som anbefalte Bentley så sterkt i et møte 23. juli. Visste ikke disse lederne, flere av dem med såkalte apostoliske og profetiske tjenester om de problemene Bentley har hatt på hjemmebane? Og om de visste om dem, hvordan kunne de da gå god for denne mannen og hans tjeneste?


Bildene viser Todd Bentley for to år siden, og hvordan han har forandret image siden. Da har han ingen tatoveringer.

Sjefredaktør skeptisk til Lakeland-vekkelsen

Jeg merker meg at sjefredaktøren for det anerkjente tidsskriftet Charisma Magazine nok en gang uttrykker sin skepsis og uro rundt den såkalte Lakeland-vekkelsen. Med overskriften "Bam! Pow! Når forbønnstjenesten blir voldelig" advarer J. Lee Grady (bildet) mot å tenke at det er ok å slå, sparke eller dytte mennesker i forbindelse med forbønn. Det er journalist Tarjei Gilje som skriver dette på nettsiden til Dagen/Magazinet. Det er på YouTube at Lee Grady gjengir eksempler på at Bentley både har sparket og dyttet mennesker han har bedt for, under henvisning til at Den Hellige Ånd har bedt ham om å gjøre det! Det er kjent fra den pinsekarismatiske historien at den engelske helbredelsesevangelisten Smith Wigglesworth ved noen tilfeller slo den han ba for, og Bentley tar dette til inntekt for seg selv. Sjefredaktøren fra Charisma Magazine kan fortelle om flere mennesker som har kommet til fysisk skade ved at Bentley har slått dem. Jeg vil tro også flere kan ha fått psykiske skader av dette. Ved siden av dette har Todd Bentley et betydelig forklarelsesproblem. Det finnes nemlig intet bibelsk eksempel på noe lignende. Verken Jesus eller apostlene slo noen av de som de ba for. Det er nesten absurd å tenke seg det en gang. Når Jesus møtte lidende mennesker møtte han dem med stor medlidenhet, oppmerksomhet, ømhet og kjærlighet. Jeg synes det er merkelig at ikke flere av de som har vært tilstede i Lakeland av norske kristenledere ikke stiller spørsmål ved dette. Sjefredaktør Grady stiller forøvrig et meget godt spørsmål når han skriver: - Hvorfor tror vi at flere mennesker på gulvet er lik mer salvelse, spesielt når evangelisten dytter folk overende?