Tittelhysteriet i kristne sammenhenger

Den anerkjente tidsskriftredaktøren og forfatteren, Lee Grady (bildet) tar nå et oppgjør med tittelhysteriet i deler av den pinsekarismatiske delen av kristenheten for tiden.

For en tid siden, skriver Lee Grady, ville man gjerne titteleres "biskop", og enkelte ble til og med vigslet med "ring, skrud og morsomme hatter", skriver Lee. Nå holder ikke det lenger. Nå er det "apostel" som gjelder. Både på visitkortet og brukt når man enten presenterer seg selv eller aller helst blir presentert av andre.

Og det er ikke bare i den engelsktalende verden at det er slik. Vi finner norske varianter også. For ikke så lenge siden så jeg en norsk predikant forhåndsannonserte møter i et land i Afrika. Han hadde plutselig fått en doktortittel. Det er selvsagt bare bløff. Vedkommende, som også kaller seg både apostel og profet, har ingen akademisk utdannelse.

Lee Grady forteller at han nylig var på Island. På konferansen der deltok det et par afrikanere. Før møtet gikk han ned for å hilse på de. De ble helt satt ut. De hadde aldri møtt en predikant før som hadde hilst på noen før møtet. Lee Gardy insisterte også på å bli kalt "Lee", og det gjorde sterkt inntrykk på de to. Hadde han ingen tittel? De var vant med at predikanter hadde en tittel som de måtte forholde seg til. De var sjokkerte.

Grady forteller om apostler som er så selvhøytidelige at de ikke kan bli salvet av Gud om man ikke tiltaler dem med rett tittel.

Men han forteller også om møtet med forfulgte kristne i Kina, som absolutt anerkjenner apostel-embetet, som er gitt til Kristi kropp, men som heller vil bli tiltalt med "bror" eller "søster".

"Det avgjorde saken for meg," sier Lee Grady.

Disiplene til Jesus var opptatt av bordplasseringer og æresbevisninger. Jesus sa til dem:

"Den som opphøyer seg selv skal fornedres, og den som fornedrer seg selv skal opphøyes." (Matt 23,12)

Og Han snakket om de minste, om å bli som barn.

Jeg tror Herren både har gitt oss apostler og profeter, men jeg tror ikke på dem som kaller seg det selv. De passer jeg meg for.

I 1600-tallets døperbevegelse kalte man gjerne en forkynner for "Ordets tjener". Det har jeg mer sans for.

Du kan lese Lee Grady's artikkel i svensk oversettelse her:

http://www.dagen.se/kronikor/gor-upp-med-titelsjukan-1.1010718#cxrecs_s

En enkel pave eller pinsekarismatisk luksus og lurendreieri?

J.Lee Grady (bildet), den tidligere redaktøren av det anerkjente amerikanske tidsskiftet, Charisma, er en mann jeg godt kan like. Han er en svært reflektert og ikke minst godt orientert journalist. I en artikkel publisert i dag tar han - med utgangspunkt i pavevalget - et generaloppgjør med pinsekarismatikkens skyggesider. Det har vi godt av. Jeg har forsøkt å oversette artikkelen til norsk:

'Valget av den nye paven er profetisk slag i ansiktet på våre egoistiske utskeielser.

Jeg er ikke katolikk og jeg har aldri helt forstått hvorfor katolikkene er så opptatt av politikken til Vatikanet. Men jeg har fulgt med den siste uka når argentineren Jorge Mario Bergoglio ble valgt til den 266 paven og umiddelbart fikk to millioner følgere og mer til på Twitter. Hvorfor er denne mannen så populær? Det er ikke vanskelig å forstå. Han er ydmyk. Han lager maten sin selv. Han valgte å leve i en liten leilighet i Buenos Aires i stedet for erkebiskopens palass. Når han var leder for Argentinas katolikker, tok han el micro - Bybussen - for å komme seg rundt. Og han tok bussen igjen etter at han ble valgt til pave i Roma forrige uke.

Han lurte seg til og med ut av Vatikanet etter valget for å gå til en helt vanlig messe - uten sikkerhetsvakter og popemobil'en.

Og Bergoglio, som har tatt navnet Pave Frans, er en tydelig advokat for sosiale rettigheter. Det sies at han spurte sine argentinske kollegaer om å hoppe over innsettelsen av han i Roma og heller gi pengene som de skulle ha brukt på flybilletten til de fattige.

Har du lagt merke til kontrasten mellom pave Frans og hans enkle livsstil og de sykelige overdrivelsene av pengebruken blant enkelte pinsekarismatiske ledere? Jeg har dratt meg selv i håret i ren flauhet over enkelte av disse karismatikere de siste årene, og jeg trekker nå en grense og sier: ALDRI MER!

IKKE FLERE LIVVAKTER: Vi har evangelister som sender inn en liten skavdron av muskelbunter for å rydde hotelllobbyen før de kommer. Dette er ekstremt merkelig all den stund få vet hvem disse evangelistene er. Beklager, men jeg stoler ikke på en Guds mann som mener at han trenger livvakt i kirken. Se å komme deg ned på folkets nivå om du skal tjene dem!

IKKE FLERE 10.000 DOLLARS HOTELROM: Vi har reisende forkynnere som booker kjempestore suiter med svømmebasseng så de kan hvile ut på veien hjem fra sine reiser. Unnskyld meg, men man kunne ha bygget et barnehjem for de pengene denne mannen kastet bort.

IKKE FLERE PRIVATE JETFLY: Vi har egotrippere av predikanter som insisterer på å fly private jetfly når de skal ut for å tale, og de påstår at predikanter som flyr vanlige rutefly ikke har tro. De samme predikantene vil overrekke deg en flybensinregning på 25.000 USD. Det er sykt, spesielt når du tenker på at Jesus red på et esel når Han ble presentert som Messias for befolkningen i Jerusalem. Merk: Du er ikke presidenten, så du trenger ikke å fly AIR FORCE ONE.

IKKE FLERE SJARLATANER: Vi har slimete TV predikanter som trygler om dollars til TV selskapene sine, som stikker mye av det i egne lommer slik at de kan få marmorgulv i garasjene med plass til fire biler. Det er verre enn når Middelalderens prester solgte avlat for at man skulle få slektningene ut av skjærsilden.

IKKE FLERE LIMOUSINER: Jeg tror ikke predikanter skal behøve å reise rundt i dårlige biler, men vi har et problem når gjestetalere ikke kan bli hentet i bilen som menigheten bruker, eller når en pastor for en menighet på 100 medlemmer krever å kjøre rundt i en Ferrari. Se å kom over det! Kanskje du skulle lære av pave Frans - ta bussen til egoet ditt er blitt mindre'.

Lee Grady mener tiden er overmoden for reformer innen pinsekarismatikken. Det er jeg veldig enig med ham i. Mens Den romersk-katolske kirken har en pave, florere det av paver innen disse rekkene. Og de fleste mener seg å tale på Guds vegne. Intet mindre.