J.Lee Grady (bildet), den tidligere redaktøren av det anerkjente amerikanske tidsskiftet, Charisma, er en mann jeg godt kan like. Han er en svært reflektert og ikke minst godt orientert journalist. I en artikkel publisert i dag tar han - med utgangspunkt i pavevalget - et generaloppgjør med pinsekarismatikkens skyggesider. Det har vi godt av. Jeg har forsøkt å oversette artikkelen til norsk:
'Valget av den nye paven er profetisk slag i ansiktet på våre egoistiske utskeielser.
Jeg er ikke katolikk og jeg har aldri helt forstått hvorfor katolikkene er så opptatt av politikken til Vatikanet. Men jeg har fulgt med den siste uka når argentineren Jorge Mario Bergoglio ble valgt til den 266 paven og umiddelbart fikk to millioner følgere og mer til på Twitter. Hvorfor er denne mannen så populær? Det er ikke vanskelig å forstå. Han er ydmyk. Han lager maten sin selv. Han valgte å leve i en liten leilighet i Buenos Aires i stedet for erkebiskopens palass. Når han var leder for Argentinas katolikker, tok han el micro - Bybussen - for å komme seg rundt. Og han tok bussen igjen etter at han ble valgt til pave i Roma forrige uke.
Han lurte seg til og med ut av Vatikanet etter valget for å gå til en helt vanlig messe - uten sikkerhetsvakter og popemobil'en.
Og Bergoglio, som har tatt navnet Pave Frans, er en tydelig advokat for sosiale rettigheter. Det sies at han spurte sine argentinske kollegaer om å hoppe over innsettelsen av han i Roma og heller gi pengene som de skulle ha brukt på flybilletten til de fattige.
Har du lagt merke til kontrasten mellom pave Frans og hans enkle livsstil og de sykelige overdrivelsene av pengebruken blant enkelte pinsekarismatiske ledere? Jeg har dratt meg selv i håret i ren flauhet over enkelte av disse karismatikere de siste årene, og jeg trekker nå en grense og sier: ALDRI MER!
IKKE FLERE LIVVAKTER: Vi har evangelister som sender inn en liten skavdron av muskelbunter for å rydde hotelllobbyen før de kommer. Dette er ekstremt merkelig all den stund få vet hvem disse evangelistene er. Beklager, men jeg stoler ikke på en Guds mann som mener at han trenger livvakt i kirken. Se å komme deg ned på folkets nivå om du skal tjene dem!
IKKE FLERE 10.000 DOLLARS HOTELROM: Vi har reisende forkynnere som booker kjempestore suiter med svømmebasseng så de kan hvile ut på veien hjem fra sine reiser. Unnskyld meg, men man kunne ha bygget et barnehjem for de pengene denne mannen kastet bort.
IKKE FLERE PRIVATE JETFLY: Vi har egotrippere av predikanter som insisterer på å fly private jetfly når de skal ut for å tale, og de påstår at predikanter som flyr vanlige rutefly ikke har tro. De samme predikantene vil overrekke deg en flybensinregning på 25.000 USD. Det er sykt, spesielt når du tenker på at Jesus red på et esel når Han ble presentert som Messias for befolkningen i Jerusalem. Merk: Du er ikke presidenten, så du trenger ikke å fly AIR FORCE ONE.
IKKE FLERE SJARLATANER: Vi har slimete TV predikanter som trygler om dollars til TV selskapene sine, som stikker mye av det i egne lommer slik at de kan få marmorgulv i garasjene med plass til fire biler. Det er verre enn når Middelalderens prester solgte avlat for at man skulle få slektningene ut av skjærsilden.
IKKE FLERE LIMOUSINER: Jeg tror ikke predikanter skal behøve å reise rundt i dårlige biler, men vi har et problem når gjestetalere ikke kan bli hentet i bilen som menigheten bruker, eller når en pastor for en menighet på 100 medlemmer krever å kjøre rundt i en Ferrari. Se å kom over det! Kanskje du skulle lære av pave Frans - ta bussen til egoet ditt er blitt mindre'.
Lee Grady mener tiden er overmoden for reformer innen pinsekarismatikken. Det er jeg veldig enig med ham i. Mens Den romersk-katolske kirken har en pave, florere det av paver innen disse rekkene. Og de fleste mener seg å tale på Guds vegne. Intet mindre.
Viser innlegg med etiketten Jorge Bergoglio. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten Jorge Bergoglio. Vis alle innlegg
torsdag, mars 21, 2013
onsdag, mars 13, 2013
Spennende pavevalg
Det blir spennende å følge med på det som skjer i Den romersk-katolske kirke fremover! Valget av en som har Frans av Assisi som sitt forbilde, som lager maten sin selv, tar buss i stedet for å bruke bil med privatsjåfør, og som flyttet ut av residensen han kunne ha bodd i som kardinal, og inn i en vanlig leilighet, er ikke bare spennende - men de signaler det sender er håpefulle, både for denne kirken, og for verdens fattige og undertrykte. For det er tydelig at de ligger denne argentineren på hjertet.
At han også valgte å tre fram for folket på Petersplassen iført hvite klær, og ikke med den pomp og prakt som hører til denne stillingen, er også et positivt signal, og kanskje også en aldri så liten programerklæring.
Så er det et spørsmål om pave Frans I klarer å leve særlig asketisk i Vatikanet? Jeg synes det er gripende å lese at han reiste til Roma med en frakk trukket utenpå kardinaldrakten, for å skjule at det var det han var, og at når han ble valgt til kardinal ba sine landsmenn om å la være å reise til Roma for å hylle ham, slik at de heller kunne bruke pengene de ville ha brukt til flybillett på de fattige.
Den 76 år gamle paven står overfor store utfordringer. Ikke minst i forhold til de mange skandalene som er blitt rullet opp de siste årene når det gjelder seksuelle overgrep begått av katolske prester og biskoper. Det gjelder også økonomiske forhold. I Argentina - pavens hjemland - har nettopp Den romersk-katolske kirke blitt anklaget for å ha hjulpet militærjuntaen. Kirkens fortid innhenter den. Dens mange synder kommer for dagen. Pave Benedikt skjulte dem ikke. Han var rystet over det han omtalte som 'et vulkansk krater' som 'en sky av skitt og smuss som overskygget' det meste. Han tenkte på alle sex-skandalene.
Den nye paven viser ydmykhet fra dag èn. Det er bra. Det sies at han er en bønnens mann. For oss som fulgte det historiske valget via TV var det sterkt og flott å høre ham be om de troendes forbønner. Og han bar med seg stillheten og en bønnens ånd i sin stillferdige og rolige fremtreden.
Det er mange gode grunner for å be for den nye paven. Jeg vil herved gratulere mine romersk-katolske venner med den nye paven, og jeg vil slutte meg til de som ber for ham.
At han også valgte å tre fram for folket på Petersplassen iført hvite klær, og ikke med den pomp og prakt som hører til denne stillingen, er også et positivt signal, og kanskje også en aldri så liten programerklæring.
Så er det et spørsmål om pave Frans I klarer å leve særlig asketisk i Vatikanet? Jeg synes det er gripende å lese at han reiste til Roma med en frakk trukket utenpå kardinaldrakten, for å skjule at det var det han var, og at når han ble valgt til kardinal ba sine landsmenn om å la være å reise til Roma for å hylle ham, slik at de heller kunne bruke pengene de ville ha brukt til flybillett på de fattige.
Den 76 år gamle paven står overfor store utfordringer. Ikke minst i forhold til de mange skandalene som er blitt rullet opp de siste årene når det gjelder seksuelle overgrep begått av katolske prester og biskoper. Det gjelder også økonomiske forhold. I Argentina - pavens hjemland - har nettopp Den romersk-katolske kirke blitt anklaget for å ha hjulpet militærjuntaen. Kirkens fortid innhenter den. Dens mange synder kommer for dagen. Pave Benedikt skjulte dem ikke. Han var rystet over det han omtalte som 'et vulkansk krater' som 'en sky av skitt og smuss som overskygget' det meste. Han tenkte på alle sex-skandalene.
Den nye paven viser ydmykhet fra dag èn. Det er bra. Det sies at han er en bønnens mann. For oss som fulgte det historiske valget via TV var det sterkt og flott å høre ham be om de troendes forbønner. Og han bar med seg stillheten og en bønnens ånd i sin stillferdige og rolige fremtreden.
Det er mange gode grunner for å be for den nye paven. Jeg vil herved gratulere mine romersk-katolske venner med den nye paven, og jeg vil slutte meg til de som ber for ham.
Etiketter:
Argentina,
Jorge Bergoglio,
Pave Frans I,
Romerkirken
Abonner på:
Innlegg (Atom)

