At han også valgte å tre fram for folket på Petersplassen iført hvite klær, og ikke med den pomp og prakt som hører til denne stillingen, er også et positivt signal, og kanskje også en aldri så liten programerklæring.
Så er det et spørsmål om pave Frans I klarer å leve særlig asketisk i Vatikanet? Jeg synes det er gripende å lese at han reiste til Roma med en frakk trukket utenpå kardinaldrakten, for å skjule at det var det han var, og at når han ble valgt til kardinal ba sine landsmenn om å la være å reise til Roma for å hylle ham, slik at de heller kunne bruke pengene de ville ha brukt til flybillett på de fattige.
Den 76 år gamle paven står overfor store utfordringer. Ikke minst i forhold til de mange skandalene som er blitt rullet opp de siste årene når det gjelder seksuelle overgrep begått av katolske prester og biskoper. Det gjelder også økonomiske forhold. I Argentina - pavens hjemland - har nettopp Den romersk-katolske kirke blitt anklaget for å ha hjulpet militærjuntaen. Kirkens fortid innhenter den. Dens mange synder kommer for dagen. Pave Benedikt skjulte dem ikke. Han var rystet over det han omtalte som 'et vulkansk krater' som 'en sky av skitt og smuss som overskygget' det meste. Han tenkte på alle sex-skandalene.
Den nye paven viser ydmykhet fra dag èn. Det er bra. Det sies at han er en bønnens mann. For oss som fulgte det historiske valget via TV var det sterkt og flott å høre ham be om de troendes forbønner. Og han bar med seg stillheten og en bønnens ånd i sin stillferdige og rolige fremtreden.
Det er mange gode grunner for å be for den nye paven. Jeg vil herved gratulere mine romersk-katolske venner med den nye paven, og jeg vil slutte meg til de som ber for ham.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar