Påske i protestantisk eller ortodoks tradisjon - vi blir hva vi tror

Det er underlig å tenke på forskjellene som finnes i Kristi forsamling på jord. I den protestantiske tradisjonen er det julen som er det store midtpunktet, og advent, som forberedelsestid er viktige dager. I den ortodokse tradisjonen er påsken sentrum, og Den store fasten den viktige forberedelsestiden.

Dette er selvsagt et forenklet bilde. For begge tradisjonene er både julen og påsken viktige, men det er likevel interessant å se hvor man legger selve trykket. For troen vår formes av dette.

Apostelen Paulus skriver at uten oppstandelsen er troen vår forgjeves! Tenk det! Troen er ikke en intellektuell størrelse. Den handler om en relasjon til en levende person.

Troen på Kristi oppstandelse og menneskenes oppvekkelse fra de døde er felles for alle kristne, men ingen har bevart den med en slik kraft som Den ortodokse kirken. Oppstandelsen er denne kirkens fremste kjennetegn.  Og den fem ukers lange store fasten før påske er en enda mer intensiv forberedelsestid innenfor påsken enn advent er det for protestanter.

I den protestantiske tradisjonen er det ikke mange som snakker om faste lenger i det hele tatt - dessverre. Tenk hvor mye som går tapt på grunn av det! Både hva angår eget liv og kirkens liv.

Kristi oppstandelse er i Den ortodokse kirke ikke bare sentrum i årssyklusen av kirkelige fester men også i ukens og dagens krets av gudstjenester. På mine mange reiser i Russland synes jeg det var veldig fascinerende når jeg fikk vite at søndagen heter på russisk 'voskresenie', det vil si oppstandelse, og dagen er viet påskebudskapet. Slik er det også blitt i vår nattverdliturgi i Kristi himmelfartskapellet. Dens særpreg er den sterke understrekningen av Kristi oppstandelse.

Søndagen er for våre ortodokse venner 'en liten påske'. I morgengudstjenesten leses alltid en evangelietekst om oppstandelsen og mange av søndagens hymner handler om Kristi seier over døden. De troende blir altså gjennom å delta i gudstjenesten stadig gjort bevisst på Kristi oppstandelse. Det gjør noe med dem! Personlig er jeg av den oppfatning at det var dette som gjorde at så mange russisk ortodokse kirke holdt fast ved troen under det kommunistiske regimet. De visste at Jesus var oppstanden og levde blant dem.

I dag feirer vi Palmesøndag. Tro hvor mange av mine protestantiske venner som gjør det? Jeg tok en titt på møteannonsene i noen av de kristne bladene, og det var ikke store forandringen fra i fjor. Mange feirer ikke lenger påske. De venter med det til 2.påskedag.