Når noe går i stykker

Det er mange ting som kan gå i stykker for oss mennesker. Ulike omstendigheter, ufrivillige hendelser, dumme valg kan få oss ut på glattisen og vi kan falle. Noen ganger blir det bare skrubbsår, andre ganger kan vi skade oss skikkelig.

Noe som var ment å vare livet ut, går en dag i stykker. Selv har jeg vært så heldig å få være gift med en og samme person i 37 år og vi har vært kjærester i 40. Det er bare nåde. Jeg er nesten litt redd for å fortelle dette, fordi jeg kjenner så mange med havarerte ekteskap. Det er derfor ingen grunn til å hovere, og vi ønsker ikke å fremstå som perfekte. På ingen måte.

Det er mange grunner til at et ekteskap går i stykker, og vi man aldri tro at vi vet alt og forstår alt, når noe går i stykker for noen.

Så la oss vise raushet og omtanke, la oss ikke bare snakke om nåden, men selv være full av nåde, av omsorg, la oss være lyttende og fulle av ømhet.

Alle synder vi, alle gjør dumme ting, alle sier noe ubenktsomt, alle faller. Ingen er perfekte verken i ord eller gjerning. Så la oss ta vare på hverandre og være  der for hverandre.

Jesus kan lege, gjenopprette, tilgi. La oss ikke glemme det.

Jack Hayford skal foreta vielsen av Benny og Suzanne Hinn 26.oktober

Som tidligere nevnt på bloggen har Benny Hinn og kona Suzanne funnet inn til hverandre igjen, og skilsmissen ender i legedom. Siste nytt i sakens anledning er at det er Jack Hayford (bildet), som skal stå for det seremonielle i forbindelse med det nye bryllupet.

Bryllupet skal finnes sted 26. oktober i Calvary Assembly i Orlando i Florida, hvor far til Suzanne Hinn har vært pastor. Jack Hayford er en meget anerkjent kristenleder i evangelikale sammenhenger, og har stor integritet. Pinselederen er rådgiver for Kings University i Los Angeles og leder for Jack Hayford Ministries.

Etter omlag 30 års ekteskap ble Benny og Suzanne Hinn skilt i 2010. I et intervju med The 700 Club nylig sa Benny Hinn at ektepakten mellom de to aldri er blitt brutt. Ekteparet har slitt med ekteskapsproblemer en tid. Blant annet skyldes dette at de to har fått liten tid til hverandre, på grunn av Benny Hinns møteprogram, hvor han er borte fra familien store deler av året.

Nådeløs kritikk av 'de religiøse'

Man blir bare trist av å lese siste nr av 'Missions Visionen', hvor den svensk/kanadiske 'mirakel'-evangelisten Peter Ljunggren (bildet), nok en gang bruker stor spalteplass på å angripe kristne med en annen bekjennelse av ham selv. Og det er selvsagt 'de religiøse' som får unngjelde. Som jeg har sagt før: Det er underlig dette: 'De religiøse' er alltid 'de andre', aldri en selv. Og Peter Ljunggren legger ikke skjul på at 'de religiøse' er lutheranere, ortodokse og katolikker. Han angriper dem for deres liturgi, hvordan de kler seg og måten de ber på.

Hva Peter Ljunggren selv angår så er det ingenting å bemerke. Det er ikke noen problemer med at han kler seg i nasjonale afrikanske drakter, eller hans måte å be på. Ikke hans måte å preke på heller. For han hører jo ikke med i kategorien 'religiøs'. Han nevner ikke med et eneste ord at han er skilt og gift for tredje gang. Det finnes et pent bryllupsbilde av ham og hans tredje kone Taina Kuusiluoma diskret bakerst i bladet, hvor det står at de giftet seg i Toronto International Celebration Church, og at vigselshandlingen ble forrettet av hans sønn. Nevnt er heller ikke at han er politianmeldt i Finland for tyveri.

Det som holdes frem er nåden. Det er den 'de andre' ikke har forstått. 'De andre' forstår ikke hvordan de lider under loviske forordninger, og at de egentlig er fri. Slik Peter Ljunggren er, til å skille seg og gifte seg, om igjen og om igjen. For det handler jo om nåde, ikke religion, om vi skal tro Ljunggrens evangelium.

Nå har ikke Peter Ljunggren 'inga problem med yttre symboler i sig', som han skriver, men det er vel og merke når han selv presenterer evangeliet for andre. Så lenge han gjør det, går det greit. Men altså ikke når 'de andre' presenterer evangeliet, for 'de andre' har jo ikke forstått det.

Jeg har tenkt mye på disse ordene i det siste:

'Den ydmyke får nåde'.

I grunnen er det ikke mer å si.

Egyptiske myndigheter vil tvinge kopterne til å tillate gjengifte

Egyptiske myndigheter krenker landets koptiske kirke, når de nå pålegger at kirken godtar gjengifte.

"Egyptisk lov gir en kristen rett til å kunne gifte seg og konstitusjonen garanterer deres rettigheter i en ny familie," heter det i en kunngjøring fra en egyptisk domsstol.

Den koptiske kirkens overhode, pave Shenouda III (bildet), slår fast at skilsmisse er ikke tillatt blant koptiske kristne. Med ett unntak: ved ekteskapsbrudd eller ektefellen konverterer til en annen religion.

Dette respekteres altså ikke av egyptiske myndigheter, som nå blander seg inn i en kirkens indre anliggender. Den koptiske minoriteten i Egypt er en til dels forfulgt minoritet i landet.

Se også:
http://www.dagen.se/dagen/article.aspx?id=214194

Fariseer!

Jeg har deltatt i en samtale på en svensk blogg om ekteskap og skilsmisse. Der støter jeg på noe som jeg vil kalle et tidstegn: Vi som ønsker å stå for kirkens gamle syn i ekteskapsspørsmålet vi stemples som fariseere. Og med det mener man at man er ufølsom, ukjærlig, lovisk, trangsynt, altfor dogmatisk, mangler innsikt, forstår ikke "ånden i ordet", mangler fylden av Guds Ånd. Bare for å nevne noe.

Det skal altså ikke være mulig å sitere Guds ord, og ønske å stå for et bibelsk syn vedrørende ekteskapet, uten at det skal adstedkomme forakt - og det fra mennesker som kaller seg kristne.

Slik var det ikke før. Da hadde kristne respekt for Guds ord. Slik er det ikke lenger. At ekteskap kan gå i stykker, og at Gud kan lege og gjenopprette. Ja, det tror jeg. Men jeg tror også at det finnes en standard satt av Gud selv for forholdet mellom èn mann og èn kvinne. Men det er vanskelig å si det, uten å bli stemplet som ukjærlig og lovisk, og med manglende nåde.

Nå handler det mer om hva jeg føler er rett, og hva "Gud" viser meg.

Oppfordrer til samlivsbrudd

En kan jo spørre: Hva skal kirken med fiender når den har slike venner? Så er tiden der da de politisk korrekte prestene benytter en julekonsert til å presentere et budskap som nok enkelte synes er helt topp. Ikke nok med at man i vår tid vil omdefinere hva ekteskapet er, og bryte med et syn på ekteskap og familie, som har fulgt kirken siden dens grunnleggelse, og som er en del av Guds gode skaperordning. Nå passer det også å presentere den nye samlivsetikken, eller skal vi heller si "den manglende" samlivsetikken. I følge nettutgaven til avisen Dagen/Magazinet oppfordrer presten og artisten Bjørn Eidsvåg til samlivsbrudd.

"Fungerer det dårlig dere imellom, blir du tråkka på, eller er det slutt på de gode følelsene for hverandre, har du en ting å gjøre: Kom deg ut før alt går i svart, sa Bjørn Eidsvåg på en konsert lørdag kveld.

Bjørn Eidsvåg har alle ingrediensene som trengs for å være den populære, liberale presten. Han røyker, banner, drikker og nå kan vi føye til: uttaler seg så moderne, korrekt og følelsesmessig som det må forventes at en slik prest gjør.

I går satt jeg sammen med kona mi og så på Puls på NRK1. Denne gangen handlet det om samlivsbrudd. En advokat uttalte seg, og sa noe veldig interessant. Han kom inn på forskjellen mellom dagens samlivsbrudd og tidligere tiders. Som han sa: I dag har du alle muligheter til å finne deg en ny livspartner. Blant annet gjennom internett. Det er fora som var ukjente for bare noen få år siden. Da blir det også mye lettere å gå fra hverandre.

Som prest burde Bjørn Eidsvåg kjenne til den forpliktelsen som ligger i det å inngå et ekteskap. Man lover å holde sammen i gode og onde dager, inntil døden skiller dem ad. Så kan det ende at for noens vedkommende går ikke dette. Men det er noe ganske annet enn å oppfordre mennesker til å gå fra hverandre, som Eidsvåg gjør.

Hva kan vi forvente av andre julekonserter i år? Er det noe annet de kan misbrukes til? Jeg trodde de handlet om julens budskap. Men det er kanskje for mye for langt. De er kanskje blitt en arena til å fremme ubibelske, populistiske budskap, slik Bjørn Eidsvåg er talsmann for.

Av de omlag 15 av sangene under Eidsvåg-konserten, handler seks-sju sanger nettopp om par som ikke klarer å leve sammen lenger og velger å gå fra hverandre. Eidsvåg bare konstaterer at «slik er det, det er ingenting å gjøre noe med, og vi får prøve å gjøre det beste ut av det». Han skildrer smerten hos dem som skilles, både over selve bruddet, men også det å være vitne til at ektemaken lever sammen med en ny partner. Hos Eidsvåg er der ingen idealisme tilbake, ingen håp for par som sliter om at problemene kanskje kan løses. Tvert imot: — Kom deg ut før det er for seint! er den sterke oppfordringen til Bjørn Eidsvåg.

Sjefredaktør tar kraftig oppgjør med Lakeland

Den innflytelsesrike og anerkjente redaktøren av Charisma Magazine, J.Lee Grady, tar et kraftig oppgjør med Todd Bentley og møtene i Lakeland, etter at det i dag ble kjent at Todd Bentley og hans kone har hatt problemer med ekteskapet i flere år og nå har tatt ut seperasjon.


Grady, som lenge har uttrykt seg spørrende til det som skjer i Lakeland, skriver i en kommentar at han reagerer på at Bentley omtaler Lakeland som det største pinseunderet siden Azuza Street vekkelsen. Nå, bare få dager siden at Bentley har annonsert at han trekker seg fra møtene i Lakeland, har han informert staben i sin organisasjon om ekteskapsproblemene sine. Nyhetene om at det er tatt ut seprasjon mellom Todd og hans kone Shonnah, har "sjokkert hans tiljublende fans" skriver Grady.


Grady skriver også at mange opplever stor sorg rundt det som nå har skjedd, og ikke minst stor skuffelse. "Det er forventet at folk skal svelge og følge. Budskapet var klart: Dette er Gud. Ikke still spørsmål!"
Sjefredaktøren etterlyser mer kritisk sans blant ledere enn det som er blitt utøvd i forbindelse med Lakeland. For å sitere Grady:


"But among those who jumped on the Lakeland bandwagon, discernment was discouraged. They were expected to swallow and follow. The message wasclear: This is God. Don t question. So before we couldall say, Sheeka Boomba (as Bentley often prayed from hispulpit), many people went home, prayed for people and shoved them to thefloor with reckless abandon, Bentley-style."


Grady sier at det er "bra med sult, men sultne mennesker kan spise det meste". Han sikter blant annet til Bentleys beundring for William Branham, som i sine siste år i tjeneste sto for meget alvorlig vranglære. Grady mener det burde ha ringt en bjelle når Bentley uten omsvøp hyllet Branham og talte om at han hadde å gjøre med samme engel som hadde veiledet Branham.


Sjefredaktøren for Charisma forteller om en prominent pinsekarismatisk pastor som ringte ham denne uken og sa at han var overbevist om at mange pinsekarismatiske kristne ville komme til å følge Antikrist, fordi det ikke er særlig stor evne til å bedømme ånder i bevegelsen.


Grady kommer også med sterk kritikk av de kristne lederne som anbefalte Bentley så sterkt i et møte 23. juli. Visste ikke disse lederne, flere av dem med såkalte apostoliske og profetiske tjenester om de problemene Bentley har hatt på hjemmebane? Og om de visste om dem, hvordan kunne de da gå god for denne mannen og hans tjeneste?


Bildene viser Todd Bentley for to år siden, og hvordan han har forandret image siden. Da har han ingen tatoveringer.

Sodomas synd og frafallet

I sine profetiske syner i 1973 så David Wilkerson at Sodomas synd kommer til å være fremherskende i endens tid:

"Sodomas synd vil gjenta seg i vår generasjon. Av alle de synder som Sodoma var skyldig i, var den alvorligste av dem alle de homoseksuelle angrep av rasende sodomittiske mobber som forsøkte å antaste usyldige mennesker... Det er bare to krefter som holder tilbake de homofiles fullstendige overgivelse til sin synd, og disse kreftene er samfunnets forkastelse og kirkenes fornektelse og lære. Når samfunney ikke lenger forkaster deres synd som abnorm, men fullt ut aksepterer dem og oppmuntrer dem i deres abnormitet, og når kirken ikke lenger fordømmer det som synd, men trøster dem i deres seksuelle aktiviteter - da vil det ikke lenger eksistere noen som helst hemmende krefter. Slusene blir åpnet og homofile blir oppmuntret til å fortsette i sin synd. I mitt syn har jeg sett disse to sperringene revet bort. Når det som hindrer blir tatt bort, vil kaos følge.... Du kan vente deg flere enn en homoseksuell skandale i meget høye kretser. De homoseksuelle gruppene kommer til å bli så aggressive og frekke at de om kort tid vil skryte av sin synd i fjernsynsintervjuer o.l...."

David Wilkerson så også for seg et stort frafall blant de troende:

"Moralnormene blant mange forsamlingsmedlemmer kommer til å svekkes. Såkalt konebytte kommer til å øke, og et stort antall unge mennesker bor simpelthen sammen uten å gifte seg. Et stadig påtrykk av sex og nakenhet i alle media kommer til å plage sjel og sinn hos de mest oppriktige kristne. Dette vil forårsake at kjærligheten hos mange blir kald. Det vil føre til hensynsløshet og troløshet. Dette blir hovedårsaken til et stort frafall. De som står imot denne smussflommen er få, og de vil bli ansett som 'utenfor' i et opplyst samfunn og en mer moderne kirke.

Fri abort, P-pillen og en økende seksuell frihet vil bidrag til en revolusjon i umoral som til slutt ender i en dåp av smuss som er så omfattende at menneskesinnet ikke vil kunne ta til seg alt. De som elsker sanselige fornøyelser kommer til å være langt overlegne de som elsker Gud. Vær oppmerksomme og advart: Dette er en krig i full målestokk mot Guds utvalgte.

Skilsmisser og umoral kommer til å bli mer og mer vanlig blant predikanter. Et økende antall prester blir implisert i seksuelle affærer og fratrer sine embeter. Andre kommer til å fortsette i sitt embete, men drive på med hemmelige forhold. Et stadig økende antall protestantiske predikanter "faller" i seksuell synd, og mye av det foregår i hemmelighet."

David Wilkerson så også i sitt profetiske syn en stadig større aksept for skilsmisse i ulike kirkelige sammenhenger. Det er ikke vanskelig å se at det Wilkerson "så" for 35 år siden, stort sett har gått i oppfyllelse. Vi lever i frafallets tid.