Når troen blir for åndelig

R. Loren Sandford (bildet), senior pastor for New Song Church i Denver, og en anerkjent profetisk røst i USA, skriver noe på en Facebook status her om dagen, som understreker noe jeg selv har tenkt mye på den siste tiden.

R. Loren Sandford, som er sønn til Paula og John Sandford, henviste til samlivsbruddet mellom grunnleggerne av den kristne TV-kanalen God-TV, Rory og Wendy Alec.

I forbindelse med dette samlivsbruddet er det i utgangspunktet en ganske så besynderlig historie som fortelles, men den er dessverre ganske symptomatisk for enkelte miljøer.

Den offentlige historien som Wendy Alec forteller er som følger: Ektemannen skal ha møtt kvinnen han nå har forlatt Wendy til fordel for, i forbindelse med en plateinnspilling. Denne kvinnen skal ha fått det for seg at hun hadde hørt en stemme som fortalte henne at Gud hadde utpekt Rory Alec som en mann Gud hadde utvalgt for henne!

Og det enda Rory var gift.

Så skriver Sandford:

'Dette er den type vrangforestillinger som skapes når det er en for stor vektlegging på erfaringer og følelser på bekostning en solid forankring i Guds Ord. Det er på tide den karismatiske kristne verden får en djup kjærlighet til Skriften og en beslutning om å vandre etter den uforanderlige Guds råd. Så kanskje vi kan unngå noen av disse skandalene'.

Enkelte kristne taler ofte og mye om at 'Ånden' har vist dem både det ene og det andre. Det gjelder alt fra nokså spesielle åpenbaringer av bibelvers de har lest, og som gjerne tas helt ut av sin sammenheng, eller brukes til å forsvare teologiske standpunkt som er fremmede for klassisk kristen trosoverbevisning til åpenbaringer som ikke tåler å bli prøvd på Guds ord.

Enkelte mener at Den Hellige Ånd kan tale en ting til en person, og noe ganske annet til en annen person, men ikke noe sted finner vi i Den Hellige Skrift finner vi at Den Hellige Ånd motsier seg selv. Tvert imot. Alt det Den Hellige Ånd taler er i fullkommen harmoni.

Men det er nok ikke 'Ånden' med stor 'Å' som taler dette, men 'ånden' med liten 'å'. Det vil si det er kommer fra en selv, og ikke fra Gud.

Å påstå at Gud skal ha talt om at en annens ektefelle er ens fremtidige ektemann og at vedkommende må skille seg for å kunne gifte seg på nytt med den Gud har utkåret, er absurd. Likevel biter altså noen på en så absurd løgn. Utrolig nok.

Men dette hadde aldri skjedd om Bibelen er ens eneste autoritet hva angår liv og lære. Da ville man bøye seg for Den Hellige Skrift, ikke for hva en måtte føle og tro til en hver tid. Troen bygger ikke på følelser.

Det er ikke for ingenting at Guds ord forteller oss:

'Forakt ikke profetisk tale, men prøv alt, hold fast på det gode'. (1.Tess 5,20-21)

Vi bør også huske på at Den Hellige Ånd ALDRI drar oppmerksomheten mot seg selv, men ALLTID peker på Sønnen, på Jesus. Derfor bør man være på vakt mot mennesker som forteller om alt det Gud gjør gjennom dem, alle undre og tegn som skjer gjennom dem og om alle menneskene som blir frelst gjennom deres tjeneste.

Den svenske hellighetsforkynneren fra det 1800-århundre, Emil Gustafsson, sa ved en anledning følgende:

'Den som har mye å si om seg selv, har aldri sett Gud'.

Det er noe å tenke på.

Å skjelne ånder

På Facebook fikk jeg i dag et spørsmål om hvordan nådegaven 'gave til å prøve ånder' (1.Kor 12,10) virker. Jeg velger å la en annen svare for meg, nemlig den lutherske presten, Arnold Bittlinger. Han var en sentral skikkelse med teologisk tyngde i den karismatiske bevegelsen, og skrev en kommentar til kapitlene 12 til 14 i 1.Korinterbrev.

Boken. 'Gift and graces', som ble utgitt i 1975, hadde et forord av den daværende anglikanske presten Michael Harper, som var kanskje den mest toneangivende personen i den karismatiske bevegelsen på 1970-1980 tallet. Boken ble også utgitt på svensk av forlaget Libris med tittelen: De andliga nådegåvorna.

Om gaven til å skille ånder, skriver Bittlinger, i min oversettelse:

1) Gaven å skille mellom ånder gis til forsamlingen og deres medlemmer muligheten til å skille mellom guddommelige, menneskelige og demoniske makter.

2) Denne gave var særskilt nødvendig i Det gamle testamente for å skille de sanne profetene fra de falske. Jeremia sier for eksempel: 'Profetene profeterer løgn ...' (Jer 5,31) Og i Klagesangen 2,14 sier han: 'Dine profeter har skuet tomme og dårlig ting for deg. De åpenbarte ikke din misgjerning for å hindre ditt fangenskap, men de forkynte deg tomme og villedende spådommer'. I Mika 3,11 leser vi: '... og hennes profeter spår for penger'. Et svært tydelig eksempel beskrives i 1.Kong 22, der profeten Mika står imot de offisielle hoffprofetene og stempler profeten Sidkia som en falsk profet. En virkelig strid oppstår i hvilken Mika bare kan understreke sannheten i sine påstander ved å forsikre, om at de med all sikkerhet vil bli oppfylt en gang i fremtiden. Gjennom å gjøre det støtter han seg på et akseptert kriterium i Israel, som f.eks løftes fram i Jer 28,9: 'Men når en profet profeterer om fred, og hans ord går i oppfyllelse, da kan alle se at han er en profet som Herren i sannhet har sendt'.

3) Jesus bedømte ånder som sa: 'Du er Guds hellige', eller 'Jesus, du Den høyestes sønn'. Han lot seg ikke mislede av Peters gode råd i Matt 16 men svarer: 'Vik bak meg, Satan! Du er til anstøt for meg, for du har ikke sans for et som hører Gud til, men bare det som hører menneskene til'. (v.23) Fordi fariseerne ikke hadde gaven til å skille mellom ånder, bedømte de Guds Ånds virkninger som demoniske (Luk 11,15).

4) I den forsamling, som kom til etter påske, hadde visse av Jesu disipler haven til å skjelne ånder. I Apg 8,29 avslører Peter trollmannens ondskap, og i Apg 5,3 dømmer han bedrageriet til Ananias og Safira som 'satanisk'. I Apg 13,10 forklarer Paulus, at Bar-Jesus er 'en djevelens sønn'. I Filippi (Apg 16,17 flg) forstår han at de fromme ordene, som ytres av slavejenta med spådomsånden stammer fra en ond ånd (til tross for at de faktisk var riktige), Oppfordringen i 1.Joh 4,1 gjelder alle kristne: 'Mine kjære! Tro ikke enhver ånd, men prøv åndene om de er fra Gud! For mange falske profeter er gått ut i verden'. I versene to og tre gir apostelen et kriterium for å anvende: 'På dette skal dere kjenne Guds Ånd: hver ånd som bekjenner at Jesus er Kristus, kommet i kjød er av Gud, og hver ånd som ikke bekjenner Jesus, er ikke av Gud. Dette er Antikristens ånd, som dere har hørt skal komme. Og den er allerede nå i verden'.

I Jak 3,14-17 får vi vite at guddommelig visdom kan skilles fra menneskelig og gudløs: 'Men om dere bærer på bitter misunnelse og selvhevdelse i deres hjerter, da ros dere ikke mot sannheten og lyv ikke mot den! Ikke er dette den visdom som kommer ovenfra, men den er jordisk, sanselig og djevelsk. For der det er misunnelse og selvhevdelse, der er det uorden og alt som ondt er. Men den visdom som kommer ovenfra er først og fremst ren, dernest er den fredsommelig, rimelig, ettergivende, full av barmhjertighet og gode frukter, den gjør ikke forskjell og den hykler ikke. Og rettferds frukt blir sådd i fred hos dem som stifter fred'.

I 1.Kor 2 skiller Paulus på lignende måte mellom guddommelig, menneskelig og demonisk visdom. I versene seks og syv skriver han: 'Likevel, visdom taler vi blant de fullkomne. Men det er en visdom som ikke tilhører denne verden eller denne verdens herrer, de som går til grunne. Nei, som et mysterium taler vi Guds visdom, den skjulte, som Gud fra evighet av forut har bestemt til vår herlighet'.

Mennesker som ikke hadde gaven til å skjelne ånder, bedømte den inspirerende proklamasjonen til Paulus som ufornuftig prat, jfr Apg 17,18 og 2.Kor 10,10.

Kloke ord om nådegaven til å prøve ånder

I mars 2011 skrev jeg en artikkelserie hvor jeg gikk gjennom Åndens gaver, slik apostelen Paulus beskriver dem i 1.Kor 12. I den forbindelse siterte jeg noe pinsenestoren Sverre Kornmo (bildet), mangeårig forstander i pinsebevegelsen og far til Morgan Kornmo, skrev om den nådegave som kalles 'gave til å prøve ånder'.

I går ble jeg sittende å lese i den boken Sverre Kornmo skrev om Den Hellige Ånd, og som Filadelfiaforlaget ga ut i 1975.

Der skriver han klokt om hvem Herren utruster med denne Åndens gave:

'Den nådegave som er kalt 'evnen til å prøve ånder', må helst komme til syne hos erfarne kristne. Det synes meningsløst å kunne si at nyfrelste skulle få en sådan gave uten åndelig erfaring. Denne evnen kommer sikkert til syne hos dem som er kjent med de åndelige lover i Guds ord, og som samtidig står med ansvar i Guds arbeid'. (Sverre Kornmo: Den Hellige Ånd, Filadelfiaforlaget, side 80)

Artikkelen jeg skrev om denne nådegaven finner du her:
http://bjornolav.blogspot.no/2011/03/en-gjennomgang-av-andens-ni-gaver-del_08.html

Fornyelsen vi sårt trenger kommer ikke utenfra, men innenfra

Hendelser de siste dagene har styrket meg i troen på at fornyelsen vi så sårt trenger, ikke kommer utenfra, men innenfra. Fra det indre livet, fra tiden brukt i bønn og stillhet. Uansett hvor salvede de utenlandske predikantene enn sies å være, uansett hvor mange tegn og under de påstås å utføre. Jesus ba oss uansett ikke om å legge merke til tegnene, men frukten.

Til en kjempende, forfulgt kirke i Tessaloniki, skriver apostelen Paulus: 'For øvrig altså, brødre, ber og formaner vi dere i Herren Jesus. Likesom dere har lært av oss hvordan dere bør vandre og være til behag for Gud - slik dere også vandrer - så må dere gjøre enda større framgang i dette... Sett deres ære i å leve i stillhet ...' (1.Tess 4,1 og v.11a)

Det har undret meg at til denne menigheten, som altså lever i forfølgelse, skriver apostelen om helliggjørelse! Han minner dem på det han har undervist dem om hvordan de skal vandre og være til behag for Gud. Hele dette brevet er en eneste formaning om å leve hellige liv. Her er ingen ord om selvrealisering, ei heller ord om 'herlige og sterke møter', nei, apostelen er bekymret for en ting: om de troende i Tessaloniki blir bevart! Han spør etter hvordan det går med dem: 'For nå lever vi, om dere bare står fast i Herren!' (1.Tess 3,8)

Når den tidlige kirken begynte å bære preg av sekularisering og forfall, søkte ivrige Jesusetterfølgere ut i ødemarken for å leve nært innpå Gud. Slik profetene i Den gamle pakt hadde gjort før dem, slik Mesteren selv hadde gjort, slik apostelen Paulus gjorde. 'Sett deres ære i å leve i stillhet,' skrev Paulus til de kristne i Tessaloniki. I ørkenens stillhet møter man Gud. Her - i kamp med ens egne demoner - lutres man og renses for å kunne bli stående for Gud.

Og ut til disse i ødemarken kom mennesker, lik bier som søker nektaren. Her møtte de levd liv, prøvet liv, sant og ekte liv. Og slik ble Kirken fornyet. Fra bønnens kvinner og menn, som bar den framfor Gud. Disse menn og kvinner ble utrustet av Den Hellige Ånd til å skjelne ånder. Jeg spør: Er ikke det vårt aller største behov i dag? Har Kirken noe større behov enn nettopp den nådegaven?

Jeg leste dette om Jesus i Evangeliet etter Markus, her om dagen. Det passer i grunnen godt her: 'Han (Jesus) var utenfor, på øde steder, og folk kom til ham fra alle kanter'. (Mark 1,45b)

Går vi utenfor leiren for å møte Ham? 'Derfor led også Jesus utenfor porten, for å hellige folket (der har vi det igjen!) ved itt eget blod. La oss da da ut til ham utenfor leiren og bære hans vanære!' (Hebr 13,12-13)

En gjennomgang av Åndens ni gaver, del 21

Vi skal nå se på de to siste prøvetestene vi kan benytte oss av når det gjelder det å skjelne ånder:

5. Karakter-testen

Vi kan ikke se 1.Kor 12 som en isolert tekst. Det apostelen Paulus skriver om de ni nådegavene står i sammenheng med det han skriver om kjærligheten i 1.Kor 13 og om den praktiske anvendelsen av nådegavene i 1.Kor 14.

Korintermenigheten var preget av elitetenkning og av partidannelser, og også misbruk av nådegavene. Inn i denne sammenhengen setter Paulus inn kapitlet om kjærligheten.

Når en nådegave misbrukes for å skaffe seg en posisjon, eller for å ramme et annet menneske, så handler dette om ikke noe annet en kjød. Det er forferdelig hvordan nådegaver som var ment fra Guds side å være til velsignelse, misbrukes ved at man manipulerer. Det er kvalmende å lytte til såkalte "profetiske" budskap som ikke er noe annet enn selvforherligende og dømmende.

Så vi må alltid spørre oss selv: fremhever det som formidles Guds apage-kjærlighet? Den kjærlighet som gir, uten å kreve. Apostelen Paulus skriver:

"Om jeg taler med menneskers eller englers tunger, men ikke har kjærlighet, er jeg en lydende malm eller en klingende bjelle. Og om jeg har profetisk gave og forstår alle hemmeligheter og har all kunnskap, og om jeg har all tro, så jeg kan flytte fjell, men ikke har kjærlighet, er jeg ingenting." (1.Kor 13,1-2)

Når det er Gud som virker så er det alltid i en atmosfre av kjærlighet, ikke av dom og elitetenkning.

6. Konsekvens-testen

Sist, men ikke minst, må vi spørre oss om vi ser noe av Åndens frukt. Sann profeti skal resultere i at man blir oppbygget, oppmuntret og trøstet. Jesus sa om profetene:

"Derfor skal dere kjenne dem på fruktene." (Matt 7,20)

I neste artikkel skal vi se nærmere på tungetalen.

En gjennomgang av Åndens ni gaver, del 20

Vi fortsetter å se nærmere på nådegaven til å skjelne mellom ånder. I forrige artikkel så vi nærmere på et av kriteriene for å kunne skjelne, nemlig det vi kan kalle "fellesskapstesten". Forut for denne så vi på det jeg har kalt "overbevisingstesten". I dag skal vi se på det vi kan kalle:

3. Konsekvens-testen

Et kriterium for det å skjelne ånder er å spørre om hvilke konsekvenser et særskilt fenomen får når det gjelder tre ting:

a) Jesu ånd
b) Guds ord
c) Den måten Gud i tidligere tider har handlet

Vi skulle aldri tillate noe i våre menigheter som står i motsetning til Jesu ånd, slik den er åpenbart for oss i Bibelen. Vi skulle heller aldri tillate noe som står i motsetning til Bibelen, selv om det er aldri så kraftfullt og oppleves så fint av enkelte. Vi bør også se nærmere på om det finnes lignende tilfeller fra menighetens historie. Det siste vil også kunne være til hjelp for oss når vi skal bedømme det som har skjedd.

Det er ingen holdbar test om noen sier at "de føler det slik", eller "opplever det så sterkt". Vi kan ikke bedømme ånder ut fra hva vi føler. Det er en høyst subjektiv faktor som stadig skifter fra person til person. "Føleriet" kan lett føre oss inn i bedrageriet!

4. Kristologi-testen

I innledningen til kapitlet fra 1.Korinterbrev hvor Paulus beskriver Åndens ni nådegaver (det er flere, men her tar vi utgangspunkt i denne teksten), skriver han:

"Derfor kunngjør jeg dere at ingen som taler i Guds Ånd, sier: Forbannet være Jesus, og ingen kan si at Jesus er Herre, uten i Den Hellige Ånd." (1.Kor 12,3)

Den Hellige Ånd taler aldri om seg selv, eller fremhever seg selv. Ånden peker ALLTID på Kristus. Jesus underviser oss om dette i Joh 16,14-15:

"Han skal herliggjøre Meg, for Han skal ta av det som er Mitt, og forkynne det for dere. Alt det som Min Far har, er Mitt. Derfor sa Jeg at Han skal ta av det som er Mitt, og forkynne det for dere."

Om det som sies, eller det som skjer, ikke opphøyer Jesus eller drar oss nærmere Jesus, skal vi avvise det.

(fortsettes)

Hvordan prøver vi og skjelner vi ånder, del 8

Hvordan skal en falsk profet avsløres? I Johannes 10 finner vi et svært interessant utsagn av Jesus i den forbindelse:

"Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Den som ikke går inn til saueflokken gjennom porten, men klatrer over et annet sted, han er en tyv og en røver. Men den som kommer inn gjennom porten, er gjeter for sauene." (Joh 10,1-2)

Se på Jesus! Han er alt det den falske profeten ikke er!

Jesus kom for å tjene, og for å gi sitt liv for oss. En falsk profet er kommet for å herske, og for at andre skal gi sitt liv for ham eller henne. Den hyrde Gud har sendt, har ingen skjult agenda. Han går gjennom porten. Alt er i lyset. Den falske profeten vil gå snikveier. En falsk profet lever ikke i lyset, men lar lyskasteren lyse opp ham eller henne, slik at de får den æren som bare Jesus tilkommer.

Apostelen Peter skriver i sitt brev:

"De eldste blant dere ber jeg inntrengende, jeg som selv er en eldste og et vitne om Kristi lideler og har del i herligheten som skal åpenbares: Vær hyrder for den Guds flokk som dere har hos dere! Ha tilsyn med den, ikke av tvang, men av fri vilje, slik Gud vil, og ikke for vinnings skyld, men av hjertet. Gjør dere ikke til herrer over dem som Gud har gitt dere ansvar for, men vær et forbilde for flokken." (1.Pet 5,1-3)

Her ser vi tydelig forskjellen på det sanne og det falske.
En falsk profet lar ikke hjertet styre, men hjernen.
En falsk profet hersker over andre.
En falsk profet er intet forbilde.

En falsk profet gjør det han eller henne gjør ut fra vinning.

Hvordan prøver vi og skjelner vi ånder, del 7

Onde og forvillede falske profeter er ikke hovedkilden til feilaktig åpenbaring blant Guds folk i dag. Disse falske profetene har vi i blant oss, og de vil også øke i antall i årene som kommer. For frafall fra troen vil kjennetegne endetiden. Men hovedproblemet vi har i dag, kommer fra oppriktige mennesker, som som legger til sin egen innsikt, til det som i utgangspunktet var autentisk, Gudgitt åpenbaring. De legger noe til det profetiske budskapet ved å hente ting fra sin egen psyke, hjerte, følelser, bekymringer eller sympati. Jeg var på et møte for en del måneder siden da en mann reiste seg opp og frambar et "profetisk" budskap. Det var ikke vanskelig å høre at mye av det han sa kom fra eget bryst. Han refset menigheten så det holdt, fordi den ikke hadde hørt på hva han hadde sagt lenge!

Men ikke alle "profetiske" budskap er like opplagt kjødelige.

Nå er det også en annen side vi skal huske på: Jeg har sitert 1.Tess 5,21 flere ganger nå. Der står det at vi skal prøve alt, men så står det også at vi skal holde fast på det gode. Nå kan det hende at noe av det som kommer frem i profetiske budskap faktisk er støtende. Ikke støtende på den måten at det som sies er feil, men det kan være støtende mot vår egen stolthet og de som sies kan avsløre vår egen frykt. Dette er et ikke uvesentlig poeng når vi skal bedømme profetiske ord. Skal Herren få tale til oss må vi være villig til også å miste ansikt og bli ydmyket!

Jeg synes "testen" til Roger Olson ved Bethel College har mye for seg:

1. Hvis en profeti fremhever Kristus og ikke profeten, kan den være holdbar.

2. Hvis en profeti er i tråd med evangeliets budskap og i samsvar med skriftene i Det nye testamente, kan den være holdbar.

3. Hvis en profeti ikke fremmer åndelig elitetenkning eller skisma (spilttelse), kan den være holdbar.

4. Hvis en profeti ikke opphøyer noen på en slik måte at dette mennesket blir æret, kan den være holdbar.

(fortsettes)

Hvordan prøver vi og skjelner vi ånder, del 6

Apostelen Johannes skriver:

"Mine kjære, tro ikke enhver ånd! Prøv åndene om de er av Gud! For det er gått mange falske profeter ut i verden. På dette kjenner dere Guds Ånd: Hver ånd som bekjenner at Jesus Kristus er kommet i kjøtt og blod, er av Gud. Men enhver ånd som ikke bekjenner Jesus, er ikke av Gud. Det er Antikristens ånd, som dere har hørt skal komme. Og den ånden er allerede nå i verden." (1.Joh 4,1-3)

Vi må alltid prøve profetiske budskap, for profetiske budskap likt alle andre nådegaver, gis gjennom feilbare mennesker. Gud har valgt å gi profetiske ord til menigheten gjennom ofte umodne, skrøpelige kar. Slike budskap vil derfor alltid bære med seg elementer av det menneskelige. Jeg anbefaler at slike profetiske budskap skrives ned, eller tas opp på bånd, slik at det er mulig å prøve dem i ettertid. Som jeg har skrevet tidligere er det forskjell på de profetiske budskap som er nedfelt i Bibelen, og de som gis gjennom den profetiske nådegaven. De profetiske budskapene i Bibelen er 100 prosent ufeilbarlige. Den profetiske nådegaven fungerer altså ikke på samme presisjonsnivå. Det er det viktig å huske på når man mottar slike budskap. De profetiske budskap som er gitt oss i Bibelen har Gud selv satt sitt godkjenningsstempel på. Det heter i 2.Pet 1,19:

"Derfor står også profetordet så mye fastere for oss. Dette ordet gjør dere rett i å holde fast på. Det er en lampe som lyser på et mørkt sted til dagen gryr og morgenstjernen stiger opp i deres hjerter. Men dere må framfor alt vite at en ikke kan tyde noe profetord i Skriften på egen hånd. For aldri ble noen profeti båret fram fordi et menneske ville det, men drevet av Den hellige ånd talte mennesker ord fra Gud." (2.Pet 1,19-21)

At profetiske budskap alltid skal prøves, finner vi flere steder i Guds ord, som f.eks her i 1.Kor 14,29:

"La to eller tre tale profetisk, og la de andre prøve det."

Legg nøye merke til hva som står her. Det er ikke den som gir det profetiske ordet som skal prøve dets innhold! Det er menigheten.

Dette synes å skje i svært liten grad i noen sammenheng jeg har vært. Når slike budskap gis blir det som regel bare stille rett etterpå, og møtelederen er som oftest svært usikker på hvordan han skal gå videre i møtet. Her trengs det endringer av vår praksis.

Det andre vi skal legge merke til er det som står i 1.Tess 5,21:

"... men prøv alt og hold fast på det gode."

Her ser vi tydelig det menneskelige elementet spiller inn. Alt som sies er altså ikke nødvendigvis noe som er fra Den Hellige Ånd. Man skal beholde det som er godt, og la det andre ligge.

(fortsettes)

Hvordan prøver vi og skjelner vi ånder, del 5

Vi skal nå se litt nærmere på den nådegave som Bibelen omtaler som "gave til å prøve ånder" (1.Kor 12,10) I den nye reviderte oversettelsen av NT oversettes dette med "bedømme ånder".

Ordet "prøve" eller bokstavelig "prøving" kommer fra det greske ordet "diakrisis", som betyr: bedømmelse, skjelning mellom, prøving, - av ordet diakriono som betyr dømme, prøve, gjøre forskjell på. Det finnes vel knapt nok noen nådegave vi trenger mer i dag enn denne! Bibelen sier: "Slukk ikke Ånden, forakt ikke profetord, men prøv alt og hold fast på det gode." (1.Tess 5,19-21) I Ord 16,2 leser vi følgende: "Alle en manns veier er rene i hans egne øyne, men Herren veier åndene."

Visse mennesker er begavet med en åndelig klarsynthet som ikke har med ervervelse av boklig kunnskap å gjøre, eller med noe man er uttrustet med fra naturens side. Nådegaven gjør blikket uforvillet og forstanden klar hos dem som gjennom Guds nåde renses og som har oppøvd åpenhet for Den Hellige Ånd. Det er interessant å merke seg at hos ørkenfedrene og hos de russiske staretsene - som den hellige Serafim av Sarov (bildet) - var denne gaven særskilt utviklet. Disse brukte sjeldent ordene "så sier Herren", eller "Gud har vist meg" - men ordene deres rommet og rommer fremdeles en innsikt og en visdom som er ervervet gjennom et rikt liv med Gud. Derfor fikk de også være til stor hjelp for de mange som kom for å søke deres råd.

Det er med denne bakgrunn vi nå skal se nærmere på denne nådegaven.

(fortsettes)

Hvordan prøver vi og skjelner vi ånder, del 4

Her følger flere av de tingene du kan prøve profetiske budskap eller åpenbaringer på:

7. Om ordet forutsier noe som skal skje i fremtiden, blir det da oppfylt?

I 5.Mos 18,20-22 leser vi følgende: "Men den profet som i overmot drister seg til å tale noe i mitt navn som jeg ikke har befalt ham å tale, eller som taler i andre guders navn, den profeten skal dø. Kanskje du sier ved deg selv: Hva skal vi kjenne det ord på som Herren ikke har talt? Når det ordd profeten taler i Herrens navn, ikke skjer og ikke går i oppfyllelse, da er det et ord som Herren ikke har talt. Det er et ord som profeten i overmot har dristet seg til å tale, og du skal ikke være redd ham."

Alle åpenbaringer som forutsier fremtidige hendelser må finne sted, om dette skal være et ord fra Herren, med noen få unntak. Disse unntakene kan være:

1) En persons vilje kan være involvert.

2) En omvendelse kan finne sted. Et eksempel på dette er de profetiske ordene som ble gitt om Ninive. De gikk ikke i oppfyllelse, fordi folket omvendte seg.

3) Det kan ta mange år før et profetisk ord går i oppfyllelse. Et eksempel på dette er de messianske profetiene, som det tok hundrevis av år før de ble oppfylt.

Det er her også viktig å legge til at det er en viss forskjell på de profetiske ord som er gitt oss i Guds ord, og profetiske ord gitt gjennom mennesker i dag. De profetiske ordene som er nedskrevet i Bibelen er ufeilbarlige. Profetiske ord gitt gjennom mennesker vil alltid inneholde en viss del av dem selv. Det menneskelige element vil alltid være til stede.

(fortsettes)

Hvordan prøver vi og skjelner vi ånder, del 3

Her følger flere av de tingene du kan prøve et profetisk budskap eller en åpenbaring på:

5. Er følgende av budskapet frihet eller bundethet?

"Dere fikk jo ikke trelldommens ånd, så dere igjen skulle frykte. Men dere fikk barnekårets Ånd som gjør at vi roper: Abba, Far!" (Rom 8,15)

"For Gud er ikke uordens Gud, men freds Gud." (1.Kor 14,33)

"For Gud gav oss ikke motløshets ånd, men krafts og kjærlighets og sindighets ånd." (2.Tim 1,7)

"Men Herren er Ånden, og der Herrens Ånd er, der er frihet." (2.Kor 3,17)

6. Bringer det profetiske ordet liv eller død?

"Han som gjorde oss dugelige til å være tjenere for en ny pakt, ikke bokstavens, men Åndens pakt. For bokstaven slår i hjel, men Ånden gjør levende." (2.Kor 3,6)

Sann åpenbaring, gitt av Den Hellige Ånd produserer liv, ikke død.

(fortsettes)

Hvordan prøver vi og skjelner vi ånder, del 2

Her kommer andre artikkel som kan hjelpe deg til å bedømme profetiske ord eller åpenbaringer:

3. Opphøyer det Jesus?

Et viktig test er det Jesus selv sier i Joh 16,14: "Han (Den Hellige Ånd) skal herliggjøre meg, for han skal ta av mitt og forkynne det for dere." All sann åpenbaring sentrerer om Jesus, og opphøyer og herliggjør Ham. I Åp 19,10 leser vi: "For Jesu vitnesbyrd er profetordets ånd."

4. Har det gode frukter?

Har du tenkt på at det første Jesus advarer oss mot er falske profeter? Da burde vi jo være ekstra oppmerksom og varsomme. Ser du ulven på bildet?

"Vokt dere for de falske profeter! De kommer til dere i fåreham, men innvending er de glupende ulver. På fruktene skal dere kjenne dem. Sanker en vel druer av tornebusker, eller fiken av tistler?"

Det er ikke gavene eller manifestasjoner som avslører om noe er sant eller ekte. Det er frukten, sier Jesus. Sann åpenbaring produserer god frukt og samsvarer med den Åndens frukt som omtales i Ef 5,9 og Gal 5,22-23:

"For lysets frukt består i all godhet og rettferdighet og sannhet."

"Men Åndens frukt er kjærlighet, glede, fred, langmodighet, mildhet, godhet, trofasthet, saktmodighet, avholdenhet."

Stolthet, arroganse, oppdrivelser, uærlighet, umoral og skryt, feighet - alt dette og mer til er ikke uttrykk for Åndens frukt. Opptrer dette i forbindelse med en åpenbaring eller et profetisk ord, kan vi være sikre på at dette ikke har med Den Hellige Ånd å gjøre. Mennesker som lever i åpenbar synd og vil formidle et "profetisk" ord eller en "åpenbaring" til oss kan vi avvise. "Sanker en vel druer av tornebusker, eller fiken av tistler?" Hva mener jeg med å leve i åpenbar synd? For eksempel samboerskap. Et menneske som lever sammen med et annet menneske uten å være gift, lever i synd, og et slikt menneske kan ikke formidle et sant profetisk ord.

(fortsetter)

Hvordan prøver vi og skjelner vi ånder, del 1

Vi skal i en serie artikler se nærmere på dette som har med å bedømme ånder å gjøre. Apostelen Paulus skriver jo i sitt første brev til den kristne forsamlingen i Tessaloniki:

"Utslokk ikke Ånden! Ringeakt ikke profetisk tale, men prøv alt, hold fast på det gode." (1.Tess 5,19-21)

Hva skal vi se etter når vi skal "prøve alt"? I denne serien vil vi også se nærmere på den nådegaven som heter "gave til å prøve ånder", eller "skjelne ånder", som vi leser om i 1.Kor 12,10. Vi kommer til den etter hvert.

Dette er de punktene jeg har funnet frem til ved å studere Guds ord om det som har med det å skjelne ånder å gjøre. På denne listen kan du prøve alt:

1. Spør deg selv om den åpenbaring du har fått eller som andre formidler til deg gjør det som 1.Kor 14,3 forteller oss:

"Men den som taler profetisk, taler for mennesker, til oppbyggelse, formaning og trøst."

Hovedhensikten med all sann profetisk åpenbaring er å bygge opp, formane og oppmuntre Guds folk. Alt det som ikke faller inn under dette: oppbyggelse, formaning og oppmuntring, er ikke et sant profetisk budskap. 1.Kor 14,26 summerer dette veldig godt opp for oss:

"La alt skje til oppbyggelse."

Så vil kanskje noen innvende at profeten Jeremia fikk et svært negativt budskap å formidle fra Gud. Det er riktig:

"Se, i dag har Jeg satt deg over folkeslagene og kongerikene, for å rykke opp og rive ned, for å ødelegge og bryte ned ..." (Jer 1,10)

Men dette er bare første del av verset og kallet. I neste delen lyder det:

"... for å bygge og plante."

2. Stemmer den åpenbaring du har fått eller får formidlet gjennom andre med Guds ord?

"Hele Skriften er innåndet av Gud, og den er nyttig til lærdom, til overbevisning, til rettledning og til opplæring i rettferdighet." (2.Tim 3,16)

Sann åpenbaring stemmer alltid overens med både bokstav og ånd i Skriften:

"Men Gud er trofast; våre ord til dere var ikke både ja og nei. For Guds Sønn, Jesus Kristus, som blant dere ble forkynt av oss - av meg, Silvanus og Timoteus - Han var ikke ja og nei, men i Ham var bare ja. For så mange som Guds løfter er, i Ham er de ja, og i Ham er de amen, Gud til ære ved oss." (2.Kor 1,18-20)

Gud motsier aldri seg selv. Der hvor et "profetisk" ord eller en "åpenbaring" motsier Guds ord, er det Guds skrevne ord i Bibelen som gjelder, ikke "profetien" eller "åpenbaringen".

(forsettes)

Sjefredaktør skeptisk til Lakeland-vekkelsen

Jeg merker meg at sjefredaktøren for det anerkjente tidsskriftet Charisma Magazine nok en gang uttrykker sin skepsis og uro rundt den såkalte Lakeland-vekkelsen. Med overskriften "Bam! Pow! Når forbønnstjenesten blir voldelig" advarer J. Lee Grady (bildet) mot å tenke at det er ok å slå, sparke eller dytte mennesker i forbindelse med forbønn. Det er journalist Tarjei Gilje som skriver dette på nettsiden til Dagen/Magazinet. Det er på YouTube at Lee Grady gjengir eksempler på at Bentley både har sparket og dyttet mennesker han har bedt for, under henvisning til at Den Hellige Ånd har bedt ham om å gjøre det! Det er kjent fra den pinsekarismatiske historien at den engelske helbredelsesevangelisten Smith Wigglesworth ved noen tilfeller slo den han ba for, og Bentley tar dette til inntekt for seg selv. Sjefredaktøren fra Charisma Magazine kan fortelle om flere mennesker som har kommet til fysisk skade ved at Bentley har slått dem. Jeg vil tro også flere kan ha fått psykiske skader av dette. Ved siden av dette har Todd Bentley et betydelig forklarelsesproblem. Det finnes nemlig intet bibelsk eksempel på noe lignende. Verken Jesus eller apostlene slo noen av de som de ba for. Det er nesten absurd å tenke seg det en gang. Når Jesus møtte lidende mennesker møtte han dem med stor medlidenhet, oppmerksomhet, ømhet og kjærlighet. Jeg synes det er merkelig at ikke flere av de som har vært tilstede i Lakeland av norske kristenledere ikke stiller spørsmål ved dette. Sjefredaktør Grady stiller forøvrig et meget godt spørsmål når han skriver: - Hvorfor tror vi at flere mennesker på gulvet er lik mer salvelse, spesielt når evangelisten dytter folk overende?