Hvordan kan vi vite om profeter er falske?

Her er fem tester på hvem som er en sann profet:

1. Tror profeten på Guds Sønns forløsende verk?

En ting vi skal merke oss er at falske profeter er antikristelige i sin natur. De er ikke anti-Jesus. 'Kristus' er et gresk ord - Christos - som betyr 'den salvede'. Salvelsen er alltid relatert til Guds kraft. Pass dere for mennesker som forsøker å fortelle deg at Jesus gjør ikke mirakler lenger. Dette er farlig fordi Skriften sier oss at "Jesus Kristus er i går og i dag den samme, ja, til evig tid." (Hebr 13,8) I følge Paulus i 2.Kor 11, er det en annen "Jesus" som er ikke er Kristus (den salvede). Den Jesus vi tjener var salvet i går, er salvet i dag, og vil forbli salvet for evig!

"Mine barn! Dere er av Gud, og har seiret over dem. For han som er i dere, er større enn han som er i verden. De er av verden. Derfor taler de av verden, og verden tilhører dem. Vi er av Gud. Den som kjenner Gud, hører oss. Den som ikke er av Gud, hører oss ikke. Av dette kjenner vi sannhetens ånd og villfarelsens ånd." (1.Joh 4,4-6)

2. Falske profeter liker ikke å lytte til noen; de tror at Gud forteller dem alt

Falske profeter er overåndelige. De begynner flesteparten av deres utsagn med: "Så sier Herren" eller "Gud har fortalt meg". Gjennom årenes løp har jeg lært meg til å forstå at dette bare en åndelig måte for å si: "Jeg ønsker ikke noe innspill fra deg, ditt lederskap eller noen veiledning."

Falske profeter kommer ofte med utsagn som: "Herren er min hyrde". Sannheten er derimot at om vi virkelig er undergitt Gud, så må det vise seg at vi virkelig underordner oss åndelig autoritet. Hvis vi påstår at vi følger Jesus men ikke følger de lederne Han har gitt oss, så bedrar vi oss selv. Mange ganger i våre liv trenger vi en annen stemme som kan gi oss veiledning, retning og disiplin som gjør oss mer modne. Når vi motsetter oss autoritet stjeler vi fra oss selv muligheten for åndelig vekst, som igjen vil føre til at den effektivitet Den Hellige Ånd vil forløse i våre liv blir forhindret.

"Mine kjære, la oss elske hverandre! For kjærligheten er av Gud, og hver den som elsker, er født av Gud og kjenner Gud. Den som ikke elsker, kjenner ikke Gud, for Gud er kjærlighet. Ved dette ble Guds kjærlighet åpenbart iblant oss, at Gud har sendt sin enbårne Sønn til verden, for at vi skal leve ved ham. I dette er kjærligheten, ikke at vi har elsket Gud, men at han har elsket oss og sendt sin Sønn til soning for våre synder. Mine kjære, har Gud elsket oss slik, da skylder også vi å elske hverandre. Ingen har noensinne sett Gud. Dersom vi elsker hverandre, da blir Gud i oss, og kjærligheten til ham er blitt fullkommen i oss. Av dette kjenner vi at vi blir i ham og han i oss, at han har gitt oss av sin Ånd. Og vi har sett og vitner at Faderen har sendt Sønnen som verdens frelser. Den som bekjenner at Jesus  er Guds Sønn, i ham blir Gud og han i oss. Og vi har kjent og trodd den kjærlighet som Gud har til oss. Gud er kjærlighet. Den som blir i kjærligheten, blir i Gud, og Gud i ham. I dette er kjærligheten blitt fullkommen hos oss, at vi har frimodighet på dommens dag. For slik som han er, er også vi i denne verden." (1.Joh 4,7-17)

Falske profeter anser at all korreksjon er forfølgelse. De sier ofte ting som dette: "Dere vet at de forfulgte profetene i Det gamle testamente." For det første så har de ingenting til felles med Gamletestamentes profeter, fordi de nå befinner seg i Den nye pakt. Det finnes ingen flere profetiske stemmer fra Det gamle testamente, så sammenligningen faller helt fra hverandre. Faktum er at i Det nye testamente minner apostelen Paulus oss på dette: "Og profeters ånder er profeter lydige." (1.Kor 14,32) The Amplified Bible utdyper dette perfekt, når den sier at profeters ånder skal "tie stille om det er nødvendig." Med andre ord, sanne profeter er villige til å bli korrigert, enten de nå bringer sitt budskap i tunger, eller deler et profetisk ord.

3. Falske profeter er ikke motivert av kjærlighet, men motiveres av behovet for å bli lagt merke til.

Det sentrale tema i all tjeneste må være Guds kjærlighet. Derfor må vi spørre oss selv: Står jeg i tjenesten i den hensikt at jeg ønsker å fremme det beste i mennesker? Har jeg den kjærligheten som dekker en mengde med synder?

"Vi elsker fordi han elsket oss først. Dersom noen sier: Jeg elsker Gud! - og likevel hater sin bror, så er han en løgner. For den som ikke elsker sin bror som han har sett, hvordan kan han elske Gud, som han ikke har sett? Og dette bud har vi fra ham, at den som elsker Gud, skal også elske sin bror." (1.Joh 4,19-21)

4. Falske profeter bruker vanligvis frykt til å motivere mennesker

"Død og fordervelse" synes å være det sentrale teamet for budskapet til en falsk profet. Det er også ganske vanlig for dem å si: "Gud viste meg noe om deg, men jeg kan ikke fortelle deg hva det er."  Slike utsagn synes å øse usikkerhet inn i folk. Falske profeter elsker å få deg til å tro at 'de vet noe om deg', som ikke du kjenner til.

"Frykt er ikke i kjærligheten, men den fullkomne kjærlighet driver frykten ut. For frykten har med straff å gjøre, og den som frykter er ikke blitt fullkommen i kjærlighet." (1.Joh 4,18)

Det sentrale temaet i evangeliet er kjærlighet. Enhver som opererer i den profetiske tjenesten som ikke er drevet av kjærlighet har gått glipp av det sentrale punktet i evangeliet. Da vil vi gjøre feilgrep, rote det til, ja, falle til tider, men når kjærligheten er sentrum for vår tjeneste så vil den alltid uttrykkes i vennlighet, varhet og ydmykhet.

5. Falske profeter står ikke i noe paktsforhold til Kristi kropp

Jeg har ennå til gode å iaktta en falsk profet som har et sunt forhold til en lokal menighet de deltar i. Faktum er at de sannsynligvis ikke er med i noen menighet i det hele tatt. De vandrer fra sted til sted for å finne noen som kan lytte til dem. Ofte er deres mål å stjele folk fra flokken. Falske profeter bruker ofte en kombinasjon av smiger og makt til å tiltrekke seg mennesker. Og fordi falske profeter ikke står i noe paktsforhold med en lokal menighet, rekrutterer de andre fra menighetsfellesskapet for å bli en del av deres uavhengige, forvrengte åndelige reise. Ordet pakt betyr at vi ikke står i et forhold til folk for å få noe ut av dem, men det handler heller om at vi gir. Paktsforhold er kostbare. Jesus sier i Joh 15,13: "Ingen har større kjærlighet enn denne at han setter sitt liv til for vennene sine."

Av Kris Vallotton, assisterende hovedleder i Bethel Church, Redding, California. Norsk oversettelse (C) Bjørn Olav Hansen. Oversatt fra nyhetsbrevet til Kris Vallotton.

Når troen blir for åndelig

R. Loren Sandford (bildet), senior pastor for New Song Church i Denver, og en anerkjent profetisk røst i USA, skriver noe på en Facebook status her om dagen, som understreker noe jeg selv har tenkt mye på den siste tiden.

R. Loren Sandford, som er sønn til Paula og John Sandford, henviste til samlivsbruddet mellom grunnleggerne av den kristne TV-kanalen God-TV, Rory og Wendy Alec.

I forbindelse med dette samlivsbruddet er det i utgangspunktet en ganske så besynderlig historie som fortelles, men den er dessverre ganske symptomatisk for enkelte miljøer.

Den offentlige historien som Wendy Alec forteller er som følger: Ektemannen skal ha møtt kvinnen han nå har forlatt Wendy til fordel for, i forbindelse med en plateinnspilling. Denne kvinnen skal ha fått det for seg at hun hadde hørt en stemme som fortalte henne at Gud hadde utpekt Rory Alec som en mann Gud hadde utvalgt for henne!

Og det enda Rory var gift.

Så skriver Sandford:

'Dette er den type vrangforestillinger som skapes når det er en for stor vektlegging på erfaringer og følelser på bekostning en solid forankring i Guds Ord. Det er på tide den karismatiske kristne verden får en djup kjærlighet til Skriften og en beslutning om å vandre etter den uforanderlige Guds råd. Så kanskje vi kan unngå noen av disse skandalene'.

Enkelte kristne taler ofte og mye om at 'Ånden' har vist dem både det ene og det andre. Det gjelder alt fra nokså spesielle åpenbaringer av bibelvers de har lest, og som gjerne tas helt ut av sin sammenheng, eller brukes til å forsvare teologiske standpunkt som er fremmede for klassisk kristen trosoverbevisning til åpenbaringer som ikke tåler å bli prøvd på Guds ord.

Enkelte mener at Den Hellige Ånd kan tale en ting til en person, og noe ganske annet til en annen person, men ikke noe sted finner vi i Den Hellige Skrift finner vi at Den Hellige Ånd motsier seg selv. Tvert imot. Alt det Den Hellige Ånd taler er i fullkommen harmoni.

Men det er nok ikke 'Ånden' med stor 'Å' som taler dette, men 'ånden' med liten 'å'. Det vil si det er kommer fra en selv, og ikke fra Gud.

Å påstå at Gud skal ha talt om at en annens ektefelle er ens fremtidige ektemann og at vedkommende må skille seg for å kunne gifte seg på nytt med den Gud har utkåret, er absurd. Likevel biter altså noen på en så absurd løgn. Utrolig nok.

Men dette hadde aldri skjedd om Bibelen er ens eneste autoritet hva angår liv og lære. Da ville man bøye seg for Den Hellige Skrift, ikke for hva en måtte føle og tro til en hver tid. Troen bygger ikke på følelser.

Det er ikke for ingenting at Guds ord forteller oss:

'Forakt ikke profetisk tale, men prøv alt, hold fast på det gode'. (1.Tess 5,20-21)

Vi bør også huske på at Den Hellige Ånd ALDRI drar oppmerksomheten mot seg selv, men ALLTID peker på Sønnen, på Jesus. Derfor bør man være på vakt mot mennesker som forteller om alt det Gud gjør gjennom dem, alle undre og tegn som skjer gjennom dem og om alle menneskene som blir frelst gjennom deres tjeneste.

Den svenske hellighetsforkynneren fra det 1800-århundre, Emil Gustafsson, sa ved en anledning følgende:

'Den som har mye å si om seg selv, har aldri sett Gud'.

Det er noe å tenke på.

Å skjelne ånder

På Facebook fikk jeg i dag et spørsmål om hvordan nådegaven 'gave til å prøve ånder' (1.Kor 12,10) virker. Jeg velger å la en annen svare for meg, nemlig den lutherske presten, Arnold Bittlinger. Han var en sentral skikkelse med teologisk tyngde i den karismatiske bevegelsen, og skrev en kommentar til kapitlene 12 til 14 i 1.Korinterbrev.

Boken. 'Gift and graces', som ble utgitt i 1975, hadde et forord av den daværende anglikanske presten Michael Harper, som var kanskje den mest toneangivende personen i den karismatiske bevegelsen på 1970-1980 tallet. Boken ble også utgitt på svensk av forlaget Libris med tittelen: De andliga nådegåvorna.

Om gaven til å skille ånder, skriver Bittlinger, i min oversettelse:

1) Gaven å skille mellom ånder gis til forsamlingen og deres medlemmer muligheten til å skille mellom guddommelige, menneskelige og demoniske makter.

2) Denne gave var særskilt nødvendig i Det gamle testamente for å skille de sanne profetene fra de falske. Jeremia sier for eksempel: 'Profetene profeterer løgn ...' (Jer 5,31) Og i Klagesangen 2,14 sier han: 'Dine profeter har skuet tomme og dårlig ting for deg. De åpenbarte ikke din misgjerning for å hindre ditt fangenskap, men de forkynte deg tomme og villedende spådommer'. I Mika 3,11 leser vi: '... og hennes profeter spår for penger'. Et svært tydelig eksempel beskrives i 1.Kong 22, der profeten Mika står imot de offisielle hoffprofetene og stempler profeten Sidkia som en falsk profet. En virkelig strid oppstår i hvilken Mika bare kan understreke sannheten i sine påstander ved å forsikre, om at de med all sikkerhet vil bli oppfylt en gang i fremtiden. Gjennom å gjøre det støtter han seg på et akseptert kriterium i Israel, som f.eks løftes fram i Jer 28,9: 'Men når en profet profeterer om fred, og hans ord går i oppfyllelse, da kan alle se at han er en profet som Herren i sannhet har sendt'.

3) Jesus bedømte ånder som sa: 'Du er Guds hellige', eller 'Jesus, du Den høyestes sønn'. Han lot seg ikke mislede av Peters gode råd i Matt 16 men svarer: 'Vik bak meg, Satan! Du er til anstøt for meg, for du har ikke sans for et som hører Gud til, men bare det som hører menneskene til'. (v.23) Fordi fariseerne ikke hadde gaven til å skille mellom ånder, bedømte de Guds Ånds virkninger som demoniske (Luk 11,15).

4) I den forsamling, som kom til etter påske, hadde visse av Jesu disipler haven til å skjelne ånder. I Apg 8,29 avslører Peter trollmannens ondskap, og i Apg 5,3 dømmer han bedrageriet til Ananias og Safira som 'satanisk'. I Apg 13,10 forklarer Paulus, at Bar-Jesus er 'en djevelens sønn'. I Filippi (Apg 16,17 flg) forstår han at de fromme ordene, som ytres av slavejenta med spådomsånden stammer fra en ond ånd (til tross for at de faktisk var riktige), Oppfordringen i 1.Joh 4,1 gjelder alle kristne: 'Mine kjære! Tro ikke enhver ånd, men prøv åndene om de er fra Gud! For mange falske profeter er gått ut i verden'. I versene to og tre gir apostelen et kriterium for å anvende: 'På dette skal dere kjenne Guds Ånd: hver ånd som bekjenner at Jesus er Kristus, kommet i kjød er av Gud, og hver ånd som ikke bekjenner Jesus, er ikke av Gud. Dette er Antikristens ånd, som dere har hørt skal komme. Og den er allerede nå i verden'.

I Jak 3,14-17 får vi vite at guddommelig visdom kan skilles fra menneskelig og gudløs: 'Men om dere bærer på bitter misunnelse og selvhevdelse i deres hjerter, da ros dere ikke mot sannheten og lyv ikke mot den! Ikke er dette den visdom som kommer ovenfra, men den er jordisk, sanselig og djevelsk. For der det er misunnelse og selvhevdelse, der er det uorden og alt som ondt er. Men den visdom som kommer ovenfra er først og fremst ren, dernest er den fredsommelig, rimelig, ettergivende, full av barmhjertighet og gode frukter, den gjør ikke forskjell og den hykler ikke. Og rettferds frukt blir sådd i fred hos dem som stifter fred'.

I 1.Kor 2 skiller Paulus på lignende måte mellom guddommelig, menneskelig og demonisk visdom. I versene seks og syv skriver han: 'Likevel, visdom taler vi blant de fullkomne. Men det er en visdom som ikke tilhører denne verden eller denne verdens herrer, de som går til grunne. Nei, som et mysterium taler vi Guds visdom, den skjulte, som Gud fra evighet av forut har bestemt til vår herlighet'.

Mennesker som ikke hadde gaven til å skjelne ånder, bedømte den inspirerende proklamasjonen til Paulus som ufornuftig prat, jfr Apg 17,18 og 2.Kor 10,10.

En gjennomgang av Åndens ni gaver, del 21

Vi skal nå se på de to siste prøvetestene vi kan benytte oss av når det gjelder det å skjelne ånder:

5. Karakter-testen

Vi kan ikke se 1.Kor 12 som en isolert tekst. Det apostelen Paulus skriver om de ni nådegavene står i sammenheng med det han skriver om kjærligheten i 1.Kor 13 og om den praktiske anvendelsen av nådegavene i 1.Kor 14.

Korintermenigheten var preget av elitetenkning og av partidannelser, og også misbruk av nådegavene. Inn i denne sammenhengen setter Paulus inn kapitlet om kjærligheten.

Når en nådegave misbrukes for å skaffe seg en posisjon, eller for å ramme et annet menneske, så handler dette om ikke noe annet en kjød. Det er forferdelig hvordan nådegaver som var ment fra Guds side å være til velsignelse, misbrukes ved at man manipulerer. Det er kvalmende å lytte til såkalte "profetiske" budskap som ikke er noe annet enn selvforherligende og dømmende.

Så vi må alltid spørre oss selv: fremhever det som formidles Guds apage-kjærlighet? Den kjærlighet som gir, uten å kreve. Apostelen Paulus skriver:

"Om jeg taler med menneskers eller englers tunger, men ikke har kjærlighet, er jeg en lydende malm eller en klingende bjelle. Og om jeg har profetisk gave og forstår alle hemmeligheter og har all kunnskap, og om jeg har all tro, så jeg kan flytte fjell, men ikke har kjærlighet, er jeg ingenting." (1.Kor 13,1-2)

Når det er Gud som virker så er det alltid i en atmosfre av kjærlighet, ikke av dom og elitetenkning.

6. Konsekvens-testen

Sist, men ikke minst, må vi spørre oss om vi ser noe av Åndens frukt. Sann profeti skal resultere i at man blir oppbygget, oppmuntret og trøstet. Jesus sa om profetene:

"Derfor skal dere kjenne dem på fruktene." (Matt 7,20)

I neste artikkel skal vi se nærmere på tungetalen.

En gjennomgang av Åndens ni gaver, del 20

Vi fortsetter å se nærmere på nådegaven til å skjelne mellom ånder. I forrige artikkel så vi nærmere på et av kriteriene for å kunne skjelne, nemlig det vi kan kalle "fellesskapstesten". Forut for denne så vi på det jeg har kalt "overbevisingstesten". I dag skal vi se på det vi kan kalle:

3. Konsekvens-testen

Et kriterium for det å skjelne ånder er å spørre om hvilke konsekvenser et særskilt fenomen får når det gjelder tre ting:

a) Jesu ånd
b) Guds ord
c) Den måten Gud i tidligere tider har handlet

Vi skulle aldri tillate noe i våre menigheter som står i motsetning til Jesu ånd, slik den er åpenbart for oss i Bibelen. Vi skulle heller aldri tillate noe som står i motsetning til Bibelen, selv om det er aldri så kraftfullt og oppleves så fint av enkelte. Vi bør også se nærmere på om det finnes lignende tilfeller fra menighetens historie. Det siste vil også kunne være til hjelp for oss når vi skal bedømme det som har skjedd.

Det er ingen holdbar test om noen sier at "de føler det slik", eller "opplever det så sterkt". Vi kan ikke bedømme ånder ut fra hva vi føler. Det er en høyst subjektiv faktor som stadig skifter fra person til person. "Føleriet" kan lett føre oss inn i bedrageriet!

4. Kristologi-testen

I innledningen til kapitlet fra 1.Korinterbrev hvor Paulus beskriver Åndens ni nådegaver (det er flere, men her tar vi utgangspunkt i denne teksten), skriver han:

"Derfor kunngjør jeg dere at ingen som taler i Guds Ånd, sier: Forbannet være Jesus, og ingen kan si at Jesus er Herre, uten i Den Hellige Ånd." (1.Kor 12,3)

Den Hellige Ånd taler aldri om seg selv, eller fremhever seg selv. Ånden peker ALLTID på Kristus. Jesus underviser oss om dette i Joh 16,14-15:

"Han skal herliggjøre Meg, for Han skal ta av det som er Mitt, og forkynne det for dere. Alt det som Min Far har, er Mitt. Derfor sa Jeg at Han skal ta av det som er Mitt, og forkynne det for dere."

Om det som sies, eller det som skjer, ikke opphøyer Jesus eller drar oss nærmere Jesus, skal vi avvise det.

(fortsettes)

En gjennomgang av Åndens ni gaver, del 19

I den forrige artikkelen så vi på hva som er kriteriene for å prøve ånder, og jeg tok for meg det jeg kalte "overbevisningstesten". Det neste punktet jeg vil ta opp er:

2. Fellesskapets test

Det er tydelig at apostelen Paulus forstod denne nådegaven som noe som anvendes både privat og offentlig. Han insisterte på at alle profetiske ord som ytres i en gudstjenestlig sammenheng skal prøves og evalueres. Det ser vi tydelig i hans undervisning i 1.Kor 14,29:

"La to eller tre profeter tale, og de andre skal prøve det."

Dette betyr at evnen til å prøve ånder også er et felles ansvar i menigheten. De profetiske ordene skal prøves av fellesskapet. Når skjer det i vår tid?

For en tid tilbake hadde en menighet jeg kjenner godt besøk av en person med en anerkjent profetisk gave. Hun fikk et ord til denne menigheten i løpet av de dagene hun besøke dem. Jeg var hennes tolk, så jeg kjenner godt til dette. I stedet for å gi dette ordet som hun opplevde var til menigheten direkte der og da, valgte hun å skrive det ned og gav det så til menighetens pastor. Hun ba ham ta budskapet opp med menighetens eldsteråd. Så fikk de prøve innfor Herren om dette var et ord fra Herren, og hva de så ville gjøre med det.

Pastoren for denne menigheten tok det opp med de eldste, som leste det og ba over det. De opplevde at dette ordet var fra Herren til den menigheten de tjente, og på neste menighetsmøte delte de så ordet med menigheten. Det profetiske budskapet ble til stor velsignelse for denne menigheten. Selv om alt innholdet ikke har gått i oppfyllelse ennå, har deler av det gjort det og når tiden er inne vil resten av ordet også gå i oppfyllelse. Det er jeg sikker på. Jeg synes dette var en svært klok måte å gi et slikt profetisk budskap på. Det gav menigheten mulighet til å tenke igjennom budskapets innhold, og prøve det innfor Gud i bønn.

På bildet ser vi medlemmene av en anabaptistisk kommunitet som har måltidsfellesskap. Her deler de også det de opplever at Gud har gitt dem gjennom deres "stille stund" og det kan prøves av de andre i fellesskapet.

(forsettes)

En gjennomgang av Åndens ni gaver, del 18

Hvordan virker så nådegaven "evne til å prøve ånder"? Hva er kriteriene for å veie eller "se gjennom" åndelige ting? La meg foreslå følgende:

1. Overbevisningstesten

Først av alt må vi huske at "evnen til å prøve ånder" ikke er en naturlig evne, men en av Åndens gaver. De som utøver denne gaven utøver en Gud-gitt bevissthet om at noe er fra Gud eller ikke. Vi ser et eksempel på dette i Apostlenes gjerninger fra historien om slavepiken som var besatt av en spådomsånd. Når Paulus konfronteres med denne skriver Lukas at Paulus "ble meget brydd" (Apg 16,18) og han taler - ikke til piken - men til spådomsånden. En indre sans eller intuisjon, som er en innsikt gitt av Den Hellige Ånd, er hva jeg mener med "overbevisningstesten".

Når f.eks et profetisk budskap gis, og budskapet er inspirert av Ånden, så er det en slags "resonans" in hjertet til de som har denne nådegaven. De gjenkjenner det som blir sagt og gir dem en indre fred, Guds shalom. "For Gud er ikke uordens, men fredens Gud, som i alle de helliges menigheter." Ordet "uordens" kan også oversettes "forvirringens".

Når et ord er et produkt av den menneskelige ånd så er det på samme måte en gjenkjennelse av at dette er "kjødelig". Når et ord er motivert av en demonisk ånd, så kjenner man en uro. Det er dette Paulus gjør her. Han kjenner seg "brydd". Vi ser også at Jesus ble brydd og kjente uro i møte med døden og med onde åndskrefter:

"Da Jesus så henne gråte og jødene som kom sammen med henne, gråte, ble Han opprørt i ånden og beveget." (Joh 11,33)

"Da Jesus hadde sagt dette, ble Han rystet i ånden ..." (Joh 13,21)

(fortsettes)

En gjennomgang av Åndens ni gaver, del 17

Vi fortsetter vårt studium av den Åndens nådegave som beskrives som "evne til å prøve ånder":

I sin bok "Den Hellige Ånd", som Filaldefiaforlaget utgav i 1975, skriver pinsehøvdingen Sverre Kornmo (1898-1982), forstander blant annet i Evangeliehuset i Porsgrunn og Filadelfia i Drammen og en fremragende bibellærer:

"All mangel på sann selverkjennelse gjør en mottakelig for bedrag. Bedrag er basert på uvitenhet og ikke på hjertets eller karakterens styrke. Om mennesker blir frelst og stoler på Jesu nåde og forsoning, har det ikke dermed den fulle erkjennelse av Gud, seg selv eller djevelen. Sinnets forblindelse borttas bare ved at sannhetens lys fra Ånden og Ordet trenger inn i sjelens funksjoner som er vilje, tanke og sinn, fulgt av dyp selverkjennelse."

Så sant dette er!

Apostelen Paulus skriver i sitt andre brev til den kristne forsamlingen i Korint:

"... for at ikke Satan skulle overliste oss. For hva han har i sinne, er vi ikke uvitende om." (2.Kor 2,11)

Kornmo skriver videre i sin bok:

"Når det gjelder disse alvorlige ting, må vi aldri tenke at Gud skal nok bevare oss når vi er ærlige og sanne. Allerede dette er bedrag, for det avleder oss fra å holde vakt på de forskjellige områder. Guds Ånd vil aldri virke istedenfor oss, men sammen med oss. Guds Ånd påtar seg ikke å erstatte vår utvitenhet, når vi kan få kunnskap i Guds ord."

Her henviser Sverre Kornmo Kol 1,9-10, hvor det heter:

"Av denne grunn, fra den dagen vi hørte om dette, har vi ikke holdt opp med å be for dere, og vi ber om at dere må bli fylt med kunnskap om Hans vilje i all visdom og åndelig forstand, at dere kan vandre verdig for Herren og fullt ut være til behag for Ham, ved at dere bærer frukt i all god gjerning og vokser i erkjennelse av Gud."

Så skriver Kornmo:

"Forførelse vil særlig prege endetiden, da demonene vil bruke alle midler for å forblinde tanke og sinn. Her er edruelighet en stor styrke. En farlig side ved å bli bedratt av fremmede åndskrefter er at man ikke kan forandre tanke og syn. Vi må alltid kunne ta imot rettledning og se situasjonen fra ulike sider, og så finne det rette. Det er tryggest å ha mistro til alt som er unormalt i enhver form. Guds vei går sjelden utenom det normale og sannsynlige.

Vekkelse er alltid Guds anledning til å fremme Guds rike, men det er også Satans anledning. All vekkelse er bevegelse i Åndens verden. Den kan være farlig om den ikke korrigeres under Åndens og Ordets lys. Satan kan så lett blande sine virkninger inn i atmosfæren som etterligning av det ekte. Her kan den fanatiske ånd være så nær ved å presse fram virkninger og resultater som ikke er Guds Ånds verk. Overmot, stolthet og selvbevissthet er ikke Guds Ånds verk. Det gode enfold og ydmykhet er veket for stivsinn og dømmesyke, som strider mot Åndens natur.

All sådan splid viser at man er kommet bort fra samarbeid med Den Hellige Ånd. Her kan mange bli ledet vill og få skader for livet som aldri blir legt. Store åndelige verdier som er bygget opp med store offer hos personer og menigheter, kan bli revet ned og Jesu navn bli vanæret. Tillit og respekt blir ødelagt for lange tider. Vi behøver åndsbedømmelse ved Den Hellige Ånds hjelp."

(fortsetter)

En gjennomgang av Åndens ni gaver, del 16

Vi skal i denne artikkelen se nærmere på den nådegave som omtales som "evne til å prøve ånder". (1.Kor 12,10)

I en tid hvor det meste godtas under rubrikken "kristent", er det mer nødvendig noensinne å forstå ordene til apostelen Paulus i 1.Tess 5,20-21:

"Forakt ikke profetier! Prøv alle ting! Hold fast på det som er godt!"

Alt er ikke av Gud. Det burde være innlysende, men er ikke det i dag. Apostelen Johannes skriver: "Elskede! Tro ikke enhver ånd, men prøv åndene om de er fra Gud. For mange falske profeter er gått ut i verden." (1.Joh 4,1)

Ordet "prøve" kommer av det greske ordet "diakrisis", som betyr "bedømmelse, skjelning mellom, prøving, og kommer av ordet "diakrino" som betyr dømme, prøve, gjøre forskjell på.

Prøving av ånder handler ikke bare om 'onde ånder', men også om falsk lære og kjødelighet. For Bibelen lærer oss at det finnes flere slags ånder. På gresk har vi to ord "pnevma" og "daimon" som brukes om "ånd" og "ånder". Det greske ordet "pnevma" blir brukt om "ånd" i sin alminnelighet, både Guds Ånd, menneskets ånd og onde ånder. Ordet "daimon" blir bare brukt om onde ånder.

Det er flere slags åndskrefter som påvirker oss. Om den siste tid heter det: "Ånden sier uttrykkelig at i de siste tider skal noen forlate troen og vende sin oppmerksomhet mot forførende ånder og demoners læresetninger." (1.Tim 4,1)

Generelt kan vi si at det er tre påvirkningskilder:

1. Den Hellige Ånd
2. Menneskets ånd
3. Onde ånder

De grunnleggende reglene når det gjelder åndsbedømmelse er:

1. Guds Ånd taler, virker og leder ALLTID i overensstemmelse med Guds ord-

2. Menneskets ånd leder og virker både med og mot Ordet, ettersom man er påvirket av egen interesse, mennesker og miljø.

3. Onde ånder taler og virker alltid i strid med Ordet, og er løgnens redskap mot sannheten."Dette skjer ved løgnens hykleri ..." (1.Tim 4,2a) Djevelen vil alltid søke å etterligne det guddommelige og ekte. Han skaper aldri noe nytt. Det han gjør er alltid å etterligne.

Derfor er det så utrolig viktig at denne nådegaven - evnen til å prøve ånder - fungerer i forsamlingen i dag. Ikke alle har den, og ikke alle skal ha den heller. Dette er en gave som gis først og fremst til modne kristne, og jeg skal forklare hvorfor senere i denne artikkelserien. Hvis ikke kan man bli ført vill, og de som tror at de ikke kan det, er kanskje de aller første ofrene for villfarelsen. For forførende ånders eksistens er rettet mot de troende først og fremst. Når Guds ord forteller oss om makter, myndigheter, verdens herrer i dette mørke og om ondskapens åndehær i himmelrommet (Ef 6,12), forstår vi at dette er på alvor og det trengs også stor erfaring med hensyn til åndsbedømmelse.

(fortsettes)

Hvordan prøver vi og skjelner vi ånder, del 8

Hvordan skal en falsk profet avsløres? I Johannes 10 finner vi et svært interessant utsagn av Jesus i den forbindelse:

"Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Den som ikke går inn til saueflokken gjennom porten, men klatrer over et annet sted, han er en tyv og en røver. Men den som kommer inn gjennom porten, er gjeter for sauene." (Joh 10,1-2)

Se på Jesus! Han er alt det den falske profeten ikke er!

Jesus kom for å tjene, og for å gi sitt liv for oss. En falsk profet er kommet for å herske, og for at andre skal gi sitt liv for ham eller henne. Den hyrde Gud har sendt, har ingen skjult agenda. Han går gjennom porten. Alt er i lyset. Den falske profeten vil gå snikveier. En falsk profet lever ikke i lyset, men lar lyskasteren lyse opp ham eller henne, slik at de får den æren som bare Jesus tilkommer.

Apostelen Peter skriver i sitt brev:

"De eldste blant dere ber jeg inntrengende, jeg som selv er en eldste og et vitne om Kristi lideler og har del i herligheten som skal åpenbares: Vær hyrder for den Guds flokk som dere har hos dere! Ha tilsyn med den, ikke av tvang, men av fri vilje, slik Gud vil, og ikke for vinnings skyld, men av hjertet. Gjør dere ikke til herrer over dem som Gud har gitt dere ansvar for, men vær et forbilde for flokken." (1.Pet 5,1-3)

Her ser vi tydelig forskjellen på det sanne og det falske.
En falsk profet lar ikke hjertet styre, men hjernen.
En falsk profet hersker over andre.
En falsk profet er intet forbilde.

En falsk profet gjør det han eller henne gjør ut fra vinning.

Hvordan prøver vi og skjelner vi ånder, del 7

Onde og forvillede falske profeter er ikke hovedkilden til feilaktig åpenbaring blant Guds folk i dag. Disse falske profetene har vi i blant oss, og de vil også øke i antall i årene som kommer. For frafall fra troen vil kjennetegne endetiden. Men hovedproblemet vi har i dag, kommer fra oppriktige mennesker, som som legger til sin egen innsikt, til det som i utgangspunktet var autentisk, Gudgitt åpenbaring. De legger noe til det profetiske budskapet ved å hente ting fra sin egen psyke, hjerte, følelser, bekymringer eller sympati. Jeg var på et møte for en del måneder siden da en mann reiste seg opp og frambar et "profetisk" budskap. Det var ikke vanskelig å høre at mye av det han sa kom fra eget bryst. Han refset menigheten så det holdt, fordi den ikke hadde hørt på hva han hadde sagt lenge!

Men ikke alle "profetiske" budskap er like opplagt kjødelige.

Nå er det også en annen side vi skal huske på: Jeg har sitert 1.Tess 5,21 flere ganger nå. Der står det at vi skal prøve alt, men så står det også at vi skal holde fast på det gode. Nå kan det hende at noe av det som kommer frem i profetiske budskap faktisk er støtende. Ikke støtende på den måten at det som sies er feil, men det kan være støtende mot vår egen stolthet og de som sies kan avsløre vår egen frykt. Dette er et ikke uvesentlig poeng når vi skal bedømme profetiske ord. Skal Herren få tale til oss må vi være villig til også å miste ansikt og bli ydmyket!

Jeg synes "testen" til Roger Olson ved Bethel College har mye for seg:

1. Hvis en profeti fremhever Kristus og ikke profeten, kan den være holdbar.

2. Hvis en profeti er i tråd med evangeliets budskap og i samsvar med skriftene i Det nye testamente, kan den være holdbar.

3. Hvis en profeti ikke fremmer åndelig elitetenkning eller skisma (spilttelse), kan den være holdbar.

4. Hvis en profeti ikke opphøyer noen på en slik måte at dette mennesket blir æret, kan den være holdbar.

(fortsettes)

Hvordan prøver vi og skjelner vi ånder, del 6

Apostelen Johannes skriver:

"Mine kjære, tro ikke enhver ånd! Prøv åndene om de er av Gud! For det er gått mange falske profeter ut i verden. På dette kjenner dere Guds Ånd: Hver ånd som bekjenner at Jesus Kristus er kommet i kjøtt og blod, er av Gud. Men enhver ånd som ikke bekjenner Jesus, er ikke av Gud. Det er Antikristens ånd, som dere har hørt skal komme. Og den ånden er allerede nå i verden." (1.Joh 4,1-3)

Vi må alltid prøve profetiske budskap, for profetiske budskap likt alle andre nådegaver, gis gjennom feilbare mennesker. Gud har valgt å gi profetiske ord til menigheten gjennom ofte umodne, skrøpelige kar. Slike budskap vil derfor alltid bære med seg elementer av det menneskelige. Jeg anbefaler at slike profetiske budskap skrives ned, eller tas opp på bånd, slik at det er mulig å prøve dem i ettertid. Som jeg har skrevet tidligere er det forskjell på de profetiske budskap som er nedfelt i Bibelen, og de som gis gjennom den profetiske nådegaven. De profetiske budskapene i Bibelen er 100 prosent ufeilbarlige. Den profetiske nådegaven fungerer altså ikke på samme presisjonsnivå. Det er det viktig å huske på når man mottar slike budskap. De profetiske budskap som er gitt oss i Bibelen har Gud selv satt sitt godkjenningsstempel på. Det heter i 2.Pet 1,19:

"Derfor står også profetordet så mye fastere for oss. Dette ordet gjør dere rett i å holde fast på. Det er en lampe som lyser på et mørkt sted til dagen gryr og morgenstjernen stiger opp i deres hjerter. Men dere må framfor alt vite at en ikke kan tyde noe profetord i Skriften på egen hånd. For aldri ble noen profeti båret fram fordi et menneske ville det, men drevet av Den hellige ånd talte mennesker ord fra Gud." (2.Pet 1,19-21)

At profetiske budskap alltid skal prøves, finner vi flere steder i Guds ord, som f.eks her i 1.Kor 14,29:

"La to eller tre tale profetisk, og la de andre prøve det."

Legg nøye merke til hva som står her. Det er ikke den som gir det profetiske ordet som skal prøve dets innhold! Det er menigheten.

Dette synes å skje i svært liten grad i noen sammenheng jeg har vært. Når slike budskap gis blir det som regel bare stille rett etterpå, og møtelederen er som oftest svært usikker på hvordan han skal gå videre i møtet. Her trengs det endringer av vår praksis.

Det andre vi skal legge merke til er det som står i 1.Tess 5,21:

"... men prøv alt og hold fast på det gode."

Her ser vi tydelig det menneskelige elementet spiller inn. Alt som sies er altså ikke nødvendigvis noe som er fra Den Hellige Ånd. Man skal beholde det som er godt, og la det andre ligge.

(fortsettes)

Hvordan prøver vi og skjelner vi ånder, del 5

Vi skal nå se litt nærmere på den nådegave som Bibelen omtaler som "gave til å prøve ånder" (1.Kor 12,10) I den nye reviderte oversettelsen av NT oversettes dette med "bedømme ånder".

Ordet "prøve" eller bokstavelig "prøving" kommer fra det greske ordet "diakrisis", som betyr: bedømmelse, skjelning mellom, prøving, - av ordet diakriono som betyr dømme, prøve, gjøre forskjell på. Det finnes vel knapt nok noen nådegave vi trenger mer i dag enn denne! Bibelen sier: "Slukk ikke Ånden, forakt ikke profetord, men prøv alt og hold fast på det gode." (1.Tess 5,19-21) I Ord 16,2 leser vi følgende: "Alle en manns veier er rene i hans egne øyne, men Herren veier åndene."

Visse mennesker er begavet med en åndelig klarsynthet som ikke har med ervervelse av boklig kunnskap å gjøre, eller med noe man er uttrustet med fra naturens side. Nådegaven gjør blikket uforvillet og forstanden klar hos dem som gjennom Guds nåde renses og som har oppøvd åpenhet for Den Hellige Ånd. Det er interessant å merke seg at hos ørkenfedrene og hos de russiske staretsene - som den hellige Serafim av Sarov (bildet) - var denne gaven særskilt utviklet. Disse brukte sjeldent ordene "så sier Herren", eller "Gud har vist meg" - men ordene deres rommet og rommer fremdeles en innsikt og en visdom som er ervervet gjennom et rikt liv med Gud. Derfor fikk de også være til stor hjelp for de mange som kom for å søke deres råd.

Det er med denne bakgrunn vi nå skal se nærmere på denne nådegaven.

(fortsettes)

Hvordan prøver vi og skjelner vi ånder, del 4

Her følger flere av de tingene du kan prøve profetiske budskap eller åpenbaringer på:

7. Om ordet forutsier noe som skal skje i fremtiden, blir det da oppfylt?

I 5.Mos 18,20-22 leser vi følgende: "Men den profet som i overmot drister seg til å tale noe i mitt navn som jeg ikke har befalt ham å tale, eller som taler i andre guders navn, den profeten skal dø. Kanskje du sier ved deg selv: Hva skal vi kjenne det ord på som Herren ikke har talt? Når det ordd profeten taler i Herrens navn, ikke skjer og ikke går i oppfyllelse, da er det et ord som Herren ikke har talt. Det er et ord som profeten i overmot har dristet seg til å tale, og du skal ikke være redd ham."

Alle åpenbaringer som forutsier fremtidige hendelser må finne sted, om dette skal være et ord fra Herren, med noen få unntak. Disse unntakene kan være:

1) En persons vilje kan være involvert.

2) En omvendelse kan finne sted. Et eksempel på dette er de profetiske ordene som ble gitt om Ninive. De gikk ikke i oppfyllelse, fordi folket omvendte seg.

3) Det kan ta mange år før et profetisk ord går i oppfyllelse. Et eksempel på dette er de messianske profetiene, som det tok hundrevis av år før de ble oppfylt.

Det er her også viktig å legge til at det er en viss forskjell på de profetiske ord som er gitt oss i Guds ord, og profetiske ord gitt gjennom mennesker i dag. De profetiske ordene som er nedskrevet i Bibelen er ufeilbarlige. Profetiske ord gitt gjennom mennesker vil alltid inneholde en viss del av dem selv. Det menneskelige element vil alltid være til stede.

(fortsettes)

Hvordan prøver vi og skjelner vi ånder, del 3

Her følger flere av de tingene du kan prøve et profetisk budskap eller en åpenbaring på:

5. Er følgende av budskapet frihet eller bundethet?

"Dere fikk jo ikke trelldommens ånd, så dere igjen skulle frykte. Men dere fikk barnekårets Ånd som gjør at vi roper: Abba, Far!" (Rom 8,15)

"For Gud er ikke uordens Gud, men freds Gud." (1.Kor 14,33)

"For Gud gav oss ikke motløshets ånd, men krafts og kjærlighets og sindighets ånd." (2.Tim 1,7)

"Men Herren er Ånden, og der Herrens Ånd er, der er frihet." (2.Kor 3,17)

6. Bringer det profetiske ordet liv eller død?

"Han som gjorde oss dugelige til å være tjenere for en ny pakt, ikke bokstavens, men Åndens pakt. For bokstaven slår i hjel, men Ånden gjør levende." (2.Kor 3,6)

Sann åpenbaring, gitt av Den Hellige Ånd produserer liv, ikke død.

(fortsettes)

Hvordan prøver vi og skjelner vi ånder, del 2

Her kommer andre artikkel som kan hjelpe deg til å bedømme profetiske ord eller åpenbaringer:

3. Opphøyer det Jesus?

Et viktig test er det Jesus selv sier i Joh 16,14: "Han (Den Hellige Ånd) skal herliggjøre meg, for han skal ta av mitt og forkynne det for dere." All sann åpenbaring sentrerer om Jesus, og opphøyer og herliggjør Ham. I Åp 19,10 leser vi: "For Jesu vitnesbyrd er profetordets ånd."

4. Har det gode frukter?

Har du tenkt på at det første Jesus advarer oss mot er falske profeter? Da burde vi jo være ekstra oppmerksom og varsomme. Ser du ulven på bildet?

"Vokt dere for de falske profeter! De kommer til dere i fåreham, men innvending er de glupende ulver. På fruktene skal dere kjenne dem. Sanker en vel druer av tornebusker, eller fiken av tistler?"

Det er ikke gavene eller manifestasjoner som avslører om noe er sant eller ekte. Det er frukten, sier Jesus. Sann åpenbaring produserer god frukt og samsvarer med den Åndens frukt som omtales i Ef 5,9 og Gal 5,22-23:

"For lysets frukt består i all godhet og rettferdighet og sannhet."

"Men Åndens frukt er kjærlighet, glede, fred, langmodighet, mildhet, godhet, trofasthet, saktmodighet, avholdenhet."

Stolthet, arroganse, oppdrivelser, uærlighet, umoral og skryt, feighet - alt dette og mer til er ikke uttrykk for Åndens frukt. Opptrer dette i forbindelse med en åpenbaring eller et profetisk ord, kan vi være sikre på at dette ikke har med Den Hellige Ånd å gjøre. Mennesker som lever i åpenbar synd og vil formidle et "profetisk" ord eller en "åpenbaring" til oss kan vi avvise. "Sanker en vel druer av tornebusker, eller fiken av tistler?" Hva mener jeg med å leve i åpenbar synd? For eksempel samboerskap. Et menneske som lever sammen med et annet menneske uten å være gift, lever i synd, og et slikt menneske kan ikke formidle et sant profetisk ord.

(fortsetter)

Hvordan prøver vi og skjelner vi ånder, del 1

Vi skal i en serie artikler se nærmere på dette som har med å bedømme ånder å gjøre. Apostelen Paulus skriver jo i sitt første brev til den kristne forsamlingen i Tessaloniki:

"Utslokk ikke Ånden! Ringeakt ikke profetisk tale, men prøv alt, hold fast på det gode." (1.Tess 5,19-21)

Hva skal vi se etter når vi skal "prøve alt"? I denne serien vil vi også se nærmere på den nådegaven som heter "gave til å prøve ånder", eller "skjelne ånder", som vi leser om i 1.Kor 12,10. Vi kommer til den etter hvert.

Dette er de punktene jeg har funnet frem til ved å studere Guds ord om det som har med det å skjelne ånder å gjøre. På denne listen kan du prøve alt:

1. Spør deg selv om den åpenbaring du har fått eller som andre formidler til deg gjør det som 1.Kor 14,3 forteller oss:

"Men den som taler profetisk, taler for mennesker, til oppbyggelse, formaning og trøst."

Hovedhensikten med all sann profetisk åpenbaring er å bygge opp, formane og oppmuntre Guds folk. Alt det som ikke faller inn under dette: oppbyggelse, formaning og oppmuntring, er ikke et sant profetisk budskap. 1.Kor 14,26 summerer dette veldig godt opp for oss:

"La alt skje til oppbyggelse."

Så vil kanskje noen innvende at profeten Jeremia fikk et svært negativt budskap å formidle fra Gud. Det er riktig:

"Se, i dag har Jeg satt deg over folkeslagene og kongerikene, for å rykke opp og rive ned, for å ødelegge og bryte ned ..." (Jer 1,10)

Men dette er bare første del av verset og kallet. I neste delen lyder det:

"... for å bygge og plante."

2. Stemmer den åpenbaring du har fått eller får formidlet gjennom andre med Guds ord?

"Hele Skriften er innåndet av Gud, og den er nyttig til lærdom, til overbevisning, til rettledning og til opplæring i rettferdighet." (2.Tim 3,16)

Sann åpenbaring stemmer alltid overens med både bokstav og ånd i Skriften:

"Men Gud er trofast; våre ord til dere var ikke både ja og nei. For Guds Sønn, Jesus Kristus, som blant dere ble forkynt av oss - av meg, Silvanus og Timoteus - Han var ikke ja og nei, men i Ham var bare ja. For så mange som Guds løfter er, i Ham er de ja, og i Ham er de amen, Gud til ære ved oss." (2.Kor 1,18-20)

Gud motsier aldri seg selv. Der hvor et "profetisk" ord eller en "åpenbaring" motsier Guds ord, er det Guds skrevne ord i Bibelen som gjelder, ikke "profetien" eller "åpenbaringen".

(forsettes)

Bentley innrømmer stort alkoholforbruk og vil skilles fra kona

Senest i går snakket jeg med en kristen leder som var yr av begeistring over alt det fantastiske som hadde skjedd i Lakeland. Vedkommende var også overbevist om at det var Guds Ånd som hadde gitt Todd Bentley beskjed om å slå den kreftsyke mannen i magen, og sparke den gamle dama i ansiktet med sine biker-boots.

I dag leser vi på nettsiden til Bentley - Fresh Fire Ministries at Bentley innrømmer å ha drukket overdrevet mye alkohol i forbindelse med møtekampanjen i Lakeland! Han er også endelig i sin beslutning om å gå fra kona Shonnah, og at han fortsetter forholdet til sin tidligere praktikant. På nettsiden til Bentley skriver hans medarbeidere at hans forhold til denne kvinnen bare kan karakteriseres med ett ord: utroskap. Todd Bentley har også avslått tilbudet fra kristne ledere om ansvarliggjøring og oppfølging. Han skal etter planene ha samtaler med Rick Joyner på nyåret.

Likevel fortsetter altså enkelte kristne ledere å forsvare det som skjedde i Lakeland. Er vi så sultne på opplevelser og lengtende etter vekkelse, at vi sluker hva som helst? Staben rundt Todd Bentley er overbevist om at vekkelsen i Lakeland var et genuint verk av Gud. Hvordan de kan si det når Bentley innrømmer at han var påvirket av alkohol er det vanskelig å forstå.

Hvem faller lyset på?

I boken Åndens folk - En disippelvandring gjennom Apostlenes gjerninger gir Peter Halldorf (bildet) et meget relevant råd når det gjelder det vi kaller åndelig bedømmelse. Jeg tror dette rådet kan anvendes på mye av det som skjer i dag:

"Jo mer Ånden trer fram, desto mer faller lyset på Kristus. 'Han skal herliggjøre meg,' hadde Jesus sagt. Her er et av de sikreste måtene å prøve åndeligheten på: Hvem faller lyset på? Overalt der mennesker dras til Jesus, kan vi med sikkerhet vite at Den Hellige Ånd er i bevegelse. Hvordan viser det seg om Ånden blir bedrøvet og trekker seg bort? Vi blir mer og mer overlatt til menneskelig lyskraft i den kristne menigheten." (Peter Halldorf: Åndens folk. Luther 2006, side 15)

Vi kommer vel ikke bort fra at mange stiller seg selv i lysglansen, eller lar andre opphøye en. I dag dreier det seg veldig mye om enkeltes tjeneste, hvor salvet man er. Døperen Johannes hadde som sin fremste oppgave å peke på Jesus, og selv trekke seg tilbake. "Jeg skal svinne bort", heter det i Erik Gunnes sin oversettelse. Det er kanskje noe å tenke på for en hver av oss. Hvem peker vi på? Hvem ser folk når de ser oss?

Ser de Jesus i deg i dag? Ser de Jesus i meg?

Hvordan unngå å bli forført, del 3

"Den største enkeltstående fare i den siste tid er ikke sykdom, fattigdom eller forfølgelse. Det er forførelse. Den som sier: 'Det vil aldri kunne skje med meg,' han er allerede forført, fordi den person sier noe ikke kan skje, som Jesus sier kan skje."

Ordene tilhører bibellæreren Derek Prince (bildet). I en artikkel han har skrevet om forførelse sammenligner han vår tid med den tiden da Jonatan Edwards og Charles Finney levde og virket. Også i deres møter skjedde det ulike manifestasjoner. Men Prince peker på at det er noen vesentlige forskjeller på det som skjedde den gang og nå. Han mener sågar at forskjellene er større enn likhetene! Og det enda mange bruker Edwards/Finney til inntekt for at disse manifestasjonene er av Gud.


1. Det var en sterk forkynnelse hvor Guds ord sto meget sentralt. I en del av det som skjer i dag er det knapt noen forkynnelse fra Bibelen i det hele tatt. Og om det er, er det liten fokusering på korsets både horisontale og vertikale virkning.


Jeg har vært på møter hvor taleren ikke åpnet Bibelen en eneste gang, eller var såkalt "drukken i Den Hellige Ånd", så han hadde ingenting å si, annet enn uforståelige lyder mens han sto svaiende og ristende på talerstolen. Men visstnok var Guds nærværet veldig sterkt til stede.


2. Det andre Derek Prince har lagt merke til når det gjelder Edwards/Finney var at dette var menn som kalte til omvendelse. Legg forøvrig merke til at det ordet som ofte siteres når det gjelder at Gud skal sende en fornyelse over sitt folk, og gjenopprette alle ting, også omhandler omvendelse! "Fatt da et annet sinn og omvend dere, så deres synder kan bli utslettet og det kan komme tider med fornyelse og trøst fra Herrens åsyn, og han kan sende den Messias som forut er utkåret for dere, Jesus, ham som himmelen skal huse inntil de tider da alt det blir gjenopprettet som Gud har talt om ved sine hellige profeters munn fra eldgamle dager av." (Apgj 3,19-21)

I de møtene hvor disse manifestasjonene har vært, og hvor jeg har vært tilstrede har jeg sjeldent eller aldri hørt noen omvendelsesforkynnelse.

Det er forøvrig mye snakk om Den Hellige Ånd. La oss i den forbindelse huske at Den Hellige Ånd aldri fremhever seg selv, Han kaster alltid glans over Jesus. Ånden peker alltid på Jesus. Når fokuset blir på Den Hellige Ånd, skal vi alltid være oppmerksom. Ånden vil nemlig ikke tillate det. Bli det fokusert på Den Hellige Ånd, så vær altså ekstra på vakt! Når dette er sagt, la meg også legge til at det finnes ekte emosjonelle og fysiske reaksjoner i møte med Gud. For det er jo slik at vi mennesker er et emosjonelt vesen, og følelsene våre utgjør en integrert og viktig del av totaliteten. Det er også av denne grunn at menneskets følelser spiller en viktig rolle i tilbedelsen av Gud og i tjenesten for Ham. Sann omvendelse verken undertrykker eller utsletter følelsene våre. Tvert imot er det slik at omvendelsen frigjør følelsene våre og så leder dem i rett retning. Men et menneskes følelser må komme inn under Den Hellige Ånds kontroll og makt. Det er nemlig også noe som kalles sjeliske reaksjoner. Vi skal komme tilbake til dette i en annen artikkel.