Praktisk tro

John Wimber er kjent for uttrykket 'doi'n stuff'. Det handler om å gjøre, ikke bare høre. Det finnes et annet godt ord for dette: ortopraxis. Ordet 'ortodoksi' kan forstås både positivt og negativt. Negativt som 'forsteinet rett lære'. Den legendariske pastoren i Westminister Chapel i London, Martyn Lloyd-Jones, sa ved en anledning at 'du kan ha aldeles helt rett teologi, og likevel være stein død.' Men ordet kan også forstås positivt som en levende tradisjon.

Men tilbake til ordet 'ortopraxis'.

Praksis er et nøkkelord i den bysantinske tradisjonen. Der handler det om at tro og handling ikke kan skille lag, men hører uløselig sammen. Den hellige Maksimos Bekjenneren (580-662) sa det slik: 'Teologi uten handling er demonenes teologi'. Vi kan derfor si at 'ortoprakss' er 'levende ortodoksi'.

Jesu bror, han som også etter tradisjonen kalles 'Den rettferdige', forstanderen for menigheten i Jerusalem, synes som den mest sannsynlige forfatteren av Jakobs brev, skriver:

'Men vær Ordets gjørere, ikke bare dets hørere, ellers vil dere bedra dere selv.' (Jak 1,22)

Det er altså mulig, ikke bare å bli bedratt av falske profeter og vranglærere, men også fordi man ikke praktiserer det man tror! Det er i seg selv vranglære!

Man kan anklage andre for andres bønneformer, men ber man selv? Det er mulig å snakke mye om bønn, og behovet for å be, og likevel ikke be!

Det er godt, ja, befriende å møte mennesker som lever hva de tror. Deres LIV er et LEVENDE vitnesbyrd om Jesus. I stedet for å være så veldig opptatt av andre, lever de hverdagsliv i bønn, forsakelse og tro. I stedet for å snakke om bønn, ber de. I stedet for å snakke om behovet for å vise barmhjertighet, viser de barmhjertighet. I stedet for å lete etter feil hos andre, bekjenner de sin egen synd.

Om å elske de man forkynner for

Dette sitatet fra D. Martyn Lloyd-Jones får markere at det i dag er 119 år siden den velkjente London-pastoren ble født.

Martyn Lloyd-Jones forlot en fremgangsrik karriere som lege og ble en verdenskjent pastor, forfatter og teolog, i det 20 århundre. Han var pastor for Westminister Chapel i London i årene 1939-1968. Martyn Lloyd-Jones var en bibelforkynner, og forkynte seg gjennom Bibelen, bok for bok, vers for vers. Mye av denne forkynnelsen finnes tilgjengelig også i dag, gjennom bøker og lydopptak og er en uvurderlig skattekiste, både for predikanter, og for vanlige bibellesere.

Selv om han kan karakteriseres som en typisk intelektuell, var han på ingen måte noen 'tørr predikant', men hadde med seg en Åndens salvelse som var merkbar.

Jeg har selv aldri hørt Martyn Lloyd-Jones i levende live, men for noen år siden besøkte jeg Westminster Chapel sammen med min sønn, og det var et forunderlig Gudsnærvær i den bygningen. Her har da også Guds ord lydt klart og rent.

Tozer - Guds hellige nærvær, tilbedelse, Kristusmystikk og kontemplasjon

I går var det 55 år siden A.W Tozer (bildet), ble forfremmet til herligheten. Få har som Tozer hjulpet meg til å forstå den kristne mystikken som ham. Litt merkelig i grunn fordi en del av de mest ihuga motstanderne av det indre bønnens liv, av kontemplasjonen, siterer gjerne Tozer i innlegg på sosiale medier for å fremme sin motstand nettopp mot disse tingene. Årsaken er ganske åpenbar: De vet ikke hvem Tozer var. Tozer ble den åndelige mentoren til Leonard Ravemhill, som igjen ble en åndelig far for David Wilkerson.

Det var George Verwer, grunnleggeren av Operasjon Mobilisering, som introduserte Tozer for meg første gang, og det begynner å bli veldig mange år siden. "Du må lese Tozer, Bjørn Olav," sa han i forbindelse med en lang, personlig samtale jeg hadde med Verwer. Han begrunnet det med at Tozer som få andre lodder noe av brådjupene som finnes i Gud, samtidig med at han er praktisk i sin tilnærming overfor de som vil leve med Guds hellige nærvær.

Først og fremst var Tozer en beder. Det er der hemmeligheten ligger! Særlig om man skal forstå mannen bak ordene. For han skriver vakkert, poetisk. Hans mange bøker, de fleste av dem basert på artikler i tidsskrifter, har et fortettet språk. De er ikke egnet til hurtiglesning. De må leses sakte, i det man stanser opp og dveler ved innholdet. Eller kontemplerer! Der er det ordet igjen som forvolder en del kristne besvær. Det betyr egentlig ikke noe annet enn å betrakte, dvele ved, stanse opp.

Den andre kilden til å forstå A.W Tozer er å gå til mystikerne.

Den nå 88 år gamle amerikanske baptistpastoren og forfatteren, Warren W. Wiersbe, forteller i en av sine bøker om en samtale mellom ham og Martyn Lloyd-Jones, den legendariske pastoren i Westminister Chapel. De samtalte om de kristne mystikerne over en bedre middag. Og Martin Lloyd-Jones kunne fortelle at han ved en anledning hadde delt talerstol med Tozer. Lloyd Jones satte veldig stor pris på Tozer. Tozer sa følgende: "Lloyd-Jones, du og jeg har for det meste helt sammenfallende synspunkter når det gjelder åndelige ting, men vi har kommet til disse konklusjonene på hver vår måte." "Hva mener du," spurte Lloyd-Jones og til dette svarte Tozer: "Du kom frem til dette gjennom Puritanerne, jeg kom frem til det samme gjennom mystikerne." Til dette svarte Lloyd-Jones: "Du har helt rett!"

Hvilke Kristus-mystikere snakker vi om? For Tozers vedkommende Julian av Norwich, som han omtalte som "sin kjæreste". Tozer, som var gift, mente at det var trygt all den stund kvinnen vi snakker om døde for mer enn 500 år siden! Tozer oppdaget i hennes skrifter en lidenskap Gud som korresponderte med hans egen djupe lengsel. Men Tozer var også entusiastisk overfor Francois Fenelon, Madame Gyuon, Nicholas av Cusa, Mester Eckhart, og ikke minst Broder Laurentius, han som øvde seg i å leve i Guds nærvær i sine hverdagssituasjoner.

Tozer levde med en følelse av at Gud svøpte ham inn i ærefrykt og tilbedelse. Han var altoppslukende opptatt av å praktisere Guds nærvær - for å låne et uttrykk fra mystikeren Broder Laurentius, som Tozer leste med stor glede. I det han reflektere over sitt forhold til Gud, skrev Tozer en gang: "Jeg har funnet at Gud er hjertelig og generøs og på alle måter lett å leve med." For Tozers vedkommende, var Jesu kjærlighet og nåde, en stadig tilbakevendende forundring. Det er ikke mulig å forestå denne mannens liv og tjeneste, som hentet så mye av sin næring fra ørkenfedrene og mystikernes liv, om man ikke tar i betraktning hans lengsel og sterke søken etter Gud selv. "Arbeid som ikke springer ut av tilbedelse," skrev han en gang, "er intetsigende og verdiløst og kan bare være som tre, høy eller halm på den dagen da enhvers verk skal prøves." Tilbedelse av den tre ganger hellige Gud, var det stadig tilbakevendende tema i Tozers liv og tjeneste. Tilbedelsen av Gud dominerte alt som skjedde rundt og i hans liv. "Tilbedelse", skrev han: "er å føle i ditt hjerte og uttrykke på en dertil egnet måte en ydmyk, men også frydefull følelse av beundrende ærefrykt, forbausende undring og en kjærlighet som gir en overstrømmende kraft i nærværet til Den gamle av dager. Dette Mysterium , som filosofene kaller Den første årsak, men som vi kjenner som vår Far i himmelen." Tozers virkelige styrke kom fra hans bønneliv. Vekkelsesforkynneren Leonard Ravenhill, som stod Tozer veldig nær, sa dette om ham: "Å kjenne dr. Tozer var en stor velsignelse. Å be sammen med ham var som å være på det hellige sted." Tozer kunne si: "Som en mann ber, slik er han."

Tozer var også viden kjent for sin humor, som kunne være skarp. "Jeg liker pipeorgler," kunne han si: "spesielt der hvor forkynneren er en modernist. Jeg gleder meg over å telle pipene og forsøker å gjette hvilke tangenter organisten treffer med fingrene, mens predikanten lirer av seg sin tillærte tvil over hodene på forsamlingen."

Til predikanter kunne han si: "Noen få minutter med ærlig bønn vil ofte gi mer lys enn timer med lesning av bibelkommentarer. Den beste regelen er: Gå til Gud først og spør om meningen av teksten du leser. Så kan du konsulere de lærde. Det kan være at de har funnet et hvetekorn som du har oversett."

Hvordan øke din salvelse?

R.T Kendall (bildet) var mannen som etterfulgte legendariske D.Martyn Lloyd-Jones som pastor for like legendariske Westminister Chapel i London. I 25 år var Kendall ledende pastor her. Han har skrevet mer enn 50 bøker, mange av dem bestsellere og klassikere. Fortsatt er 80 åringen i aktiv forkynnertjeneste.

I den siste tiden har han skrevet noe om Den Hellige Ånds salvelse, som jeg er blitt veldig utfordret av. Jeg har valgt å oversette disse aforismene slik at flere skal få del i dem:

Hvordan øke din salvelse?
Be Gud hver dag om å velsigne din fiende eller fiender!

Hvordan øke din salvelse?
Sett pris på enhver prøvelse (stor eller liten) i stedet for å syte.

Hvordan øke din salvelse?
Be om å bli lik Jesus som det aller viktigste bønneemnet ditt

Hvordan øke din salvelse?
Ikke manipuler omstendighetene, aksepter det Gud gir deg hver dag.

Hvis Gud skulle øke din salvelse gjennom prøvelser, ville du da ære Ham for det?

Perfekt rett-troende - fullstendig ubrukelig

'Dr.Martyn Lloyd-Jones (bildet) var primært en bibelfortolker, sannsynligvis den største i kirkens historie. Ingen har matchet hans geni. 

Likevel hadde han en åpenhet overfor Den Hellige Ånd  som var lik hans kjærlighet til Guds ord; det vil være umulig å fortelle hvem av dem som har viktigst for ham.

Hans gave handler først og fremst om hans forståelse av Skriftene men han var også glad i de som var åpne for den umiddelbare og direkte ledelsen til Ånden og mer enn de som som 'bare var sunne'. Om de sistnevnte kunne han noen ganger si: Perfekt rett-troende, fullstendig ubrukelige'.

(R.T Kendall: The Anointing - Yesterday, Today, Tomorrow. Hodder & Stoughton 1998, side 3. Norsk oversettelse (C) Bjørn Olav Hansen)

Overdriver vi betydningen av prekenen?

Jeg skal ikke skjule min begeistring for Martyn Lloyd-Jones (bildet), den legendariske pastoren for Westminister Chapel. Grunnsolid bibelutlegger med særdeles gode bibelkommentarer.

I går leste jeg en kommentar av ham, som er bakgrunnen for at jeg stiller spørsmålet i denne bloggartikkelens tittel. Hør bare: 'Sakramentene skal alltid bli iaktatt i forbindelse med Ordets forkynnelse. Det skulle aldri være en gudstjeneste hvor vi bare møtes ved nattverdbordet eller en gudstjeneste bare for å forrette dåp. Det må være en full gudstjenste, og Ordet må forkynnes'.

I kommentaren henviser også Martyn Lloyd-Jones til de reformatoriske fedrene og sier: 'Forkynnelsen av Ordet kommer først - og fremst'.

Det er ingen tvil om at forkynnelsen av Guds ord er viktig. 'Troen kommer av forkynnelsen', sier Rom 10,17, og den som skal lede menigheten oppfordres til å 'legge vinn på opplesningen av Skriften, på formaningen og på læren' (1.Tim 4,13) og i forsamlingen skal 'Kristi ord bo rikelig iblant dere' (Kol 3,16)

Men kan vi overdrive betydningen av å lytte til prekener?

Deltar man på alle søndagens gudstjenester får man med seg 52 prekener. Hvor mye av dette sitter igjen hos oss? Og enda viktigere: blir våre liv endret, og settes det vi hører ut i praksis? Er vi også Ordets gjørere?

Det er to ting jeg tenker på i denne sammenhengen:

1. Jesus kalte oss til å gjøre disipler.

La oss spørre oss selv: Hvordan skjer det? Skjer det kun gjennom teoretisk undervisning? Og 'gjør vi disipler' ved kun å preke til en gruppe mennesker hver søndag?

2. De første kristnes gudstjenester var ikke bare en prekegudstjeneste! Prekenen hørte med, men den var også Brødets gudstjeneste. Nattverdfeiringen ble ikke - som Martyn Lloyd Jones gjør - satt opp mot prekenen. Begge deler var like viktig, for i nattverden får vi også del i Ordet! Kanskje har vi mistet mye underveis fordi man en tid innførte 'brødrasjonering'? Jeg kan ikke lenger leve 'bare' med forkynnelsen i form av en preken - selv om jeg hører med blant de som preker Guds ord! Jeg må ha begge deler: Ordet og Brødet.

Hva tenker du? Gjør vi disipler i norske menigheter? Overdriver vi når vi legger så stor vekt på prekenen?

I dag er det 30 år siden den legendariske Martyn Lloyd-Jones døde

I dag – på St. Davids Day – er det 30 år siden den legendariske pastoren og bibellæreren, David Martyn Lloyd-Jones (bildet), fullførte sin jordiske pilegrimsvandring og flyttet til sitt himmelske hjem. Da hadde han tjent en og samme menighet i mer enn 30 år som dens pastor. Tusenvis av mennesker kom for å lytte til hans grundige bibelundervisning hver søndag og fredag, hvor han gikk gjennom Guds ord vers-for-vers.

Martyn Lloyd-Jones var en sterk opponent til tidens liberale strømninger, og han oppfordret evangeliske kristne til å forlate sine menigheter, om menighetene ble influert av den liberale teologien. Lloyd-Jones var av den oppfatning at et sant kristent fellesskap var bare mulig blant de som samme troens overbevisning.

Martyn Lloyd-Jones, som var fra Wales, bar med seg den rike vekkelsesarven derfra. Han var født i Cardiff og oppvokst i Llangeitho, sistnevnte et sted forbundet med den walisiske metodist vekkelsen og en av metodismens mest profilerte vekkelsesforkynnere, Daniel Rowland. Lloyd-Jones var utdannet lege, men da han fikk kall til forkynnergjerningen la han legepraksisen fra seg. Hele livet skulle han likevel holde seg a jour med legetidsskrifter og opprettholdt en genuin interesse for legegjerningen.

Det er gjennom hans mange bøker og lydopptak fra hans prekener at Martyn Lloyd-Jones fortsetter å være til stor hjelp for alle seriøse bibellesere. Selv har jeg fått stor hjelp gjennom hans bøker om Filipperbrevet, Efeserbrevet, Romerbrevet, Bergprekenen og Salmene. Stort utbytte har jeg også hatt av å lese flere av de biografiene om hans liv, blant annet to binds verket skrevet av Iain H. Murray, som inneholder 1224 sider. For noen år siden var jeg så heldig å tilbringe flere timer sammen med hans svigersønn, Sir Fred Caterwood, den tidligere visepresidenten av EU parlamentet. Og når min sønn og jeg dro til London, fikk jeg med meg en gudstjeneste i Westminister Chapel, som var den menigheten hvor Lloyd-Jones hadde vært pastor i så mange år.

Martyn Lloyd-Jones var en konservativ bibeltroende, uredd, djerv og svært kunnskapsrik. Han skulle få stor betydning for den internasjonale kristne lagsbevegelsen. Han ansees å være en av de mest betydingsfulle kristne lederne i moderne tid, og blir gjerne sammenlignet med Charles Haddon Spurgeon.

Bildet er yndlingsfotoet til Martyn Lloyd-Jones.

Den kristne enhetens grunn, del 2

Vi fortsetter her undervisningen til Martyn Lloyd-Jones (bildet) om den kristne enhetens grunn:

Emnet er uhyre komplisert og har vært behandlet i tallrike bind. Formålet med det jeg skriver er imidlertid meget begrenset, nemlig å granske de to skriftstedene som hyppigst siteres i denne sammenheng. Jeg sikter selvfølgelig til Joh 17,21 og Ef 4,13. Disse versene siteres ofte i dag, og anvendes som slagord og utsagn som angivelig skal avgjøre saken en gang for alle og dermed heve den over ethvert forsøk på å gjøre den til gjenstand for prøving og diskusjon. Det er derfor av avgjørende betydning at de blir omhyggelig studert.

Jeg akter å studere dem i lys av bestemte spørsmålsstillinger. For det første: Hva er den sanne enhets vesen og kjennetegn? For det andre: Hvor har læren og troen sin plass i enhetsspørsmålet? For det tredje: Hvordan skapes denne enheten?

Flertallet mener at veien til enhet ikke går gjennom diskusjon og drøfting av lærespørsmål, men ved at man arbeider og ber sammen. Slagordene er at "læren splitter", men ved at man arbeider og ber sammen skal man nå fram til enhet.

Dette får alvorlige følger i evangeliseringssammenheng. For å innskjerpe hos oss hvor viktig og påtrengende enhetsspørsmålet er, hevdes det ofte at skilt fra dette spørsmålet er evangelisering utenkelig, at en splittet kirke er et anstøt for verden og at så lenge vi er splittet, vil verden ikke lytte til oss. Følgelig blir vi fortalt hvor påtrengende nødvendig det er at vi kommer sammen for å kunne drive evangelisering. Ofte får vi høre at på dette punkt, i evangeliseringsarbeidet, kan vi i alle fall være ett.

At lærespørsmål først bør tas opp etter evangeliseringsstadiet er en meget fremherskende oppfatning.

Alt dette viser tydelig hvor avgjørende viktig det er at vi tenker klart i de spørsmålene jeg har reist med henblikk på den kristne enhets grunn. Det er derfor av vesentlig betydning at disse nøkkeltekstene blir studert grundig.

(I neste artikkel gjennomgår Lloyd-Jones Johannes 17)

(fortsettes)

Den kristne enhetens grunn, del 1

Fra og med i dag kan du lese en skikkelig "godbit" på denne bloggen. Det er et bibelstudium av Martyn Lloyd-Jones, en svært kjent skikkelse i engelsk kristenliv i sin samtid. Han døde i 1981, og var en tydelig bibeltroende. Mange kom for å lytte til hans gedigne bibelundervisning i Westminister Chapel i London. Han avløste forøvrig Ole Hallesby som president i International Fellowship of Evangelical Students. Bibelstudiet handler om den kristne enhetens grunn, og baserer seg på to foredrag Lloyd-Jones holdt på et prestemøte i England i juni 1962 om den kristne enhetens grunn. Om temaet var aktuelt da, er det ikke blitt mindre aktuelt med årene. Først noen innledende bemerkninger som Lloyd-Jones kom med før han begynte på undervisningen fra Johannes 17 og Ef 4:

Ikke noe spørsmål har i vår tid blitt viet så stor oppmerksomhet blant kristne i alle kirkesamfunn som spørsmålet om kirkens enhet. Det behandles til stadighet i skrifter, i diskusjoner og prekener. Nå kan vi alle lett erklære oss enig i at den kristne kirke skulle være èn, og at den av Gud var bestemt til å være èn. Vi kan derfor videre være enig i at den splittelse som har funnet sted i kirkens liv, er en tragedie. Hertil kommer at splittelse må betraktes som en alvorlig synd. Så langt er det ingen dissens. Men når dette er sagt, må det også understrekes at forvirringen og uenigheten åpenbaret er stor når det gjelder hva enheten egentlig består i, hva som er dens vesen og hvordan denne enheten skal vinnes og bevares.

Det finnes mange ulike syn på dette. Den romersk-katolske løsningen på problemet innebærer nødvendigvis, og til tross for den økende velvilje man i den senere tid har kunnet spore fra romerkirkens side, at alle andre kirker må la seg oppta i dens institusjon og organisasjon. Semper idem er dens store slagord - kirken er "alltid den samme". Slik må det være ut fra dens standpunkt og definisjoner. Derfor må dens oppfating av enhet ganske logisk bli at akke andre deler av kirken vender tilbake til romerkirken som er "Kristi ene og sanne kirke". De såkalte "ortodokse" kirker - den greske og den russiske - har et lignende syn.

Men det finnes også andre oppfatninger, hvorav noen ved mangel på fast holdning står i skarp kontrast til denne. Den vanligste er den som hevder at det man ønsker, er en synlig enhet av alle som i en eller annen forstand kaller seg kristne. Med enhet menes at alle grener innen den kristne kirke og alle som påberoper seg kristennavnet, skal komme sammen, ha samfunn med hverandre og utad fremtre i en felles front mot kristendommens fiender.

Her må nevnes et spesielt synspunkt, ettersom det synes å være i ferd med å bli ganske populært i evangeliske kretser. Med enhet forstår man det å komme sammen for å skape et slags "forum" der ulike syn på den kristne tro kan diskuteres og der hver kan bidra med sin "innsikt" i håp om at resultatet kan bli en felles overenskomst. Det finnes også andre oppfatninger, men vi lar dette være tilstrekkelig som en grovinndeling.

(forsettes)

Martyn Lloyd-Jones om tungetale, den karismatiske bevegelsen og død ortodoksi

Martyn Lloyd-Jones (bildet), den legendariske pastoren for Westminister Chapel i London, og en internasjonalt anerkjent bibellærer, er en hvis bøker jeg stadig vender tilbake til.

Nå er det offentliggjort et brev som forteller litt mer inngående om Martyn Lloyd-Jones og hans syn på tungetale og den karismatiske bevegelsen. Jeg synes dette var så interessant at jeg har valgt å oversette det til norsk:

"Min holdning til spørsmål om tungetale og de andre gavene er dette: Jeg har aldri vært i stand til å akseptere den vanlige lære, som i særlig grad er blitt hevdet av Warfield, at alle gavene opphørte ved slutten av den apostoliske æra. Jeg kan ikke se noen holdepunkter for dette i Skriften. For meg synes dette synet å være en form for dispensjonalisme som gjør mange av brevene ubrukelige. For eksempel vil det innebære at vi ikke kan gjøre oss bruk av 1.Tess 5, versene 19-21.

Alt jeg kan si er, at selv om det gjennom kirkens historie har vært gaver som har vært fraværende så kan Den Hellige Ånd i sitt herrevelde gi dem når Han vil. Faktisk er det slik at det er en tydelig lære at mot slutten av denne tidsalder vil slike gaver kunne gjenoppstå i stor kraft, og på samme tid vil vi ha mye forvregninger.

Resultatet av dette er at selv om jeg er ulykkelig over den karismatiske bevegelsen, og ser på den som en reell fare til den sanne kirke og til evangeliet, fordi den viser at lærespørsmål ikke betyr noe i det hele tatt, så er jeg like mye opptatt av at vi ikke skal bli skyldige i å "slukke Ånden" og leve med død ortodoksi."

Brevet er skrevet 25. november 1974.

Menigheten skal ledes av et sterkt, gudfryktig mannlig lederskap fylt av Helligånden

Om alt legger seg slik til rette håper jeg å kunne reise til England i november for å delta på denne konferansen. Hvert år arrangerer The Martyn Lloyd-Jones Trust, den organisasjonen som utgir bibelundervisningen til den meget anerkjente og høyt respekterte bibellæreren, den tidligere pastoren for Westminister Chapel, nå avdøde Martyn Lloyd-Jones, en pastorkonferanse. I år har de fått evangelist/misjonær Paul Washer (bildet) som hovedtaler. Paul Washer, som tidligere har vært misjonær i Peru og som leder misjonsarbeidet HeartCry Missionary Society, har gjort seg bemerket gjennom sin radikale forkynnelse av omvendelse fra synd, hellighet og etterfølgelse av Jesus.

I forbindelse med pastorkonferansen i England skal Paul Washer tale om det bibelske synet på mannens stilling i hjem, menighet og samfunn. Washer er overbevist om at det bibelske mønsteret for menighetens ledelse er et sterkt, gudfryktig mannlig lederskap fylt av Den Hellige Ånd.

Paul Washer tilhører Grace Life Church i Shoals, en baptistmenighet innen Sørstatsbaptistenes rekker, som har gått nye veier. Menigheten er organisert med eldste, noe som er uvanlig i denne sammenhengen. Blant Sørstatsbaptistene snakker man gjerne om pastoren og diakonene, men i denne menigheten har man både pastor, eldste og diakoner.

Washer skal også tale om menigheten slik vi finner den beskrevet i Det nye testamente. Han vil ta for seg ulike trender som i dag finnes i synet på menigheten, og belyse disse ut fra Skriften.

Jeg er takknemlig om du vil være med på å be om at det skal lykkes for meg å kunne reise til denne konferansen.