Praktisk tro

John Wimber er kjent for uttrykket 'doi'n stuff'. Det handler om å gjøre, ikke bare høre. Det finnes et annet godt ord for dette: ortopraxis. Ordet 'ortodoksi' kan forstås både positivt og negativt. Negativt som 'forsteinet rett lære'. Den legendariske pastoren i Westminister Chapel i London, Martyn Lloyd-Jones, sa ved en anledning at 'du kan ha aldeles helt rett teologi, og likevel være stein død.' Men ordet kan også forstås positivt som en levende tradisjon.

Men tilbake til ordet 'ortopraxis'.

Praksis er et nøkkelord i den bysantinske tradisjonen. Der handler det om at tro og handling ikke kan skille lag, men hører uløselig sammen. Den hellige Maksimos Bekjenneren (580-662) sa det slik: 'Teologi uten handling er demonenes teologi'. Vi kan derfor si at 'ortoprakss' er 'levende ortodoksi'.

Jesu bror, han som også etter tradisjonen kalles 'Den rettferdige', forstanderen for menigheten i Jerusalem, synes som den mest sannsynlige forfatteren av Jakobs brev, skriver:

'Men vær Ordets gjørere, ikke bare dets hørere, ellers vil dere bedra dere selv.' (Jak 1,22)

Det er altså mulig, ikke bare å bli bedratt av falske profeter og vranglærere, men også fordi man ikke praktiserer det man tror! Det er i seg selv vranglære!

Man kan anklage andre for andres bønneformer, men ber man selv? Det er mulig å snakke mye om bønn, og behovet for å be, og likevel ikke be!

Det er godt, ja, befriende å møte mennesker som lever hva de tror. Deres LIV er et LEVENDE vitnesbyrd om Jesus. I stedet for å være så veldig opptatt av andre, lever de hverdagsliv i bønn, forsakelse og tro. I stedet for å snakke om bønn, ber de. I stedet for å snakke om behovet for å vise barmhjertighet, viser de barmhjertighet. I stedet for å lete etter feil hos andre, bekjenner de sin egen synd.

Å vekke motet til å vise barmhjertighet, del 3

Her er tredje forslaget fra Bror Alois (bildet), om hvordan vi kan leve ut evangeliet i 2016, i min oversettelse. Første forslag ble publisert torsdag 26.mai, forslag nummer to, fredag 27.mai:

3. La oss nærme oss nøden rundt oss alene eller sammen med andre.

"Om du gir av ditt eget til den sultne og selv metter den som lider nød, da skal ditt lys gå opp i mørket, din natt skal bli som høylys dag." (Jes 58,10)

"Men den som har mer enn nok å leve av og likevel lukker sitt hjerte når han ser sin bror lide nød, hvordan kan han ha Guds kjærlighet i seg?" (1.Joh 3,17)

Barmhjertighetens ikon viser oss Kristus som ser på oss med kjærlighet og som forteller oss lignelsen om Den barmhjertige samaritan (Luk 10): en mann som etterlates halvdød langs veikanten; en prest og en levitt som går forbi og fortsetter deres vandring; en fremmed, fra Samarias land nærmer seg den sårede mannen, tar seg av ham og tar han med til et herberge. 

Barmhjertighet åpner våre hjerter når vi møter hardheten hos de andre, til skjulte former for nød, materiell fattigdom, samt til alle former for lidelse: et barn går gjennom en vanskelig tid, en hjemløs, en ung voksen som ikke ser noen mening i hans eller hennes liv, en eldre kvinne eller mann som er alene, en som er i eksil - så vel som de som ikke har tilgang til utdanning, kunst eller kultur. 

I de fattige, er det Kristus selv som håper på vår medfølelse og som sier til oss: 'Jeg var sulten, og dere gav meg noe å spise'. (Matt 25)

"Ut av medlidenhet, tar Jesus på seg lidelsene til ethvert menneske. I sin godhet deler han på mystisk vis lidelsene til ethvert menneske til tidenes ende." (Maksimos Bekjenneren, det syvende århundre)

Nå vi bærer sår på grunn av prøvelser, tar Kristus vare på oss. Han ser på oss med hengivenhet, og dette blikk kan avsløre seg selv gjennom noen som kommer i vår nærhet, noen ganger gjennom en person blir er blitt sett ned på, som er som den fremmede i lignelsen, som samaritanen.

++ La oss våge å gå nær, alene eller sammen med noen andre, til de situasjoner som er av nød i vår nærhet, langs våre veikanter. Barmhjertighet er ikke sentimental, men krevende: den kjenner ingen grenser. En lov setter klare grenser for en plikt, men barmhjertigheten sier aldri: Det er nok. Jeg har gjort min plikt."

(fortsettes)

Om å elske når du blir fornærmet

'Herren ønsker at vi skal elske hverandre. Dette er frihet: elske Gud og vår neste. I denne friheten er det likhet.

I jordiske ordener, trenger det ikke nødvendigvis å være likhet, men dette er ikke viktig for sjelen. Ikke alle kan bli konge, patriark eller sjef. Men uansett stilling er det mulig å elske Gud og tilfredsstille Ham, og kun dette er viktig.

Og den som elsker Gud mer her på jorden vil få stor belønning i Hans rike'.

Hl.Silouan av Athos (død 1938 på Athos, Hellas)

'Når du blir fornærmet av noen eller ydmyket, vokt da dine tanker! Bli ikke sint. Da vekker du en følelse av irritasjon, som kutter deg av fra kjærligheten og plasserer deg i hatets atmosfære'.

Hl.Maksimos bekjenneren (død 662 i Georgia)

Norsk oversettelse (C) Bjørn Olav Hansen.