Ser vi Kristus i vår neste?

 Natt til fredag hadde jeg en underlig drøm. Jeg drømte at jeg var i ferd med å krysse en gate da jeg ble stanset av en mann som tydelig var beruset. Han forsøkte å hindre meg i å gå videre. Plutselig får jeg det for meg at jeg skal velsigne ham, selv om situasjonen oppleves ganske truende. Jeg tegner korsets tegn i hans panne, og rett for øynene mine skjer forvandlingen! Mannen blir klinkende edru, et smil brer seg om munnen hans, han griper tak i meg og vi begynner å danse begge to.

I går kom jeg til å tenke på noen ord av hl.Silouan av Athos, her i min oversettelse:

"Vi lider fordi vi ikke har noen humanitet. Mennesket lærer ikke ydmykhet, og på grunn av deres stolthet kan de ikke motta Helligåndens nåde og derfor lider hele verden."

Ser vu Kristus i vår neste?

Å leve i Guds rike

 "Når du lever i en kulturkrig-modus er det alltid en kamp å kjempe, alltid noe å ta stilling til og mennesker å frykte. 

Når du lever i Guds rike er det alltid en fremmed å ønske velkommen, en nabo å bli venn med, og en fiende å elske."

- Opprinnelse ukjent. Norsk oversettelse Bjørn Olav Hansen (c)

Bare en eneste kjærlighet

Når fariseerne spør Jesus hva som er det største budet i loven, svarer han: "Du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte...og din neste som deg selv" (Matt 22,37-39).

Din kjærlighet til Gud er et svar på hans kjærlighet til deg. Og dette svaret er egentlig selvfølgelig. "Han selv elsker dere," sier Jesus (Joh 16,27). Du er skapt av Guds kjærlighet, hans kjærlighet holder livet ditt oppe hele tiden. Du er ikke noe foraktelig eller ubetydelig vesen. Du er Guds elskede. Hvordan kan du da gjøre noe annet enn å elske ham, når du vet at det er hans kjærlighet som gir deg både din eksistens og din ukrenkelige verdi? Som menneske har du det privilegiet at du bevisst kan bekrefte og besvare den kjærligheten som skaper deg.

Du har fått alt av Gud. Hvis du vil besvare hans kjærlighet, kan du ikke annet enn å elske ham av hele ditt hjerte og all din kraft.

Jesus sier også at du skal elske din neste som deg selv. For å kunne elske andre, må du først elske deg selv, slik du er skapt i Guds bilde (Ef 4,27). Gud elsker fram det nye mennesket i deg, og sammen med ham kan du også elske dette fram i deg selv. I den grad du gjør det, blir du også i stand til å elske fram det innerste, det nye mennesket, i din neste.

Det finnes ingen forskjell mellom kjærligheten til Gud og kjærligheten til nesten. Det finnes bare en eneste kjærlighet som har sitt utspring og mål i Gud. Denne kjærligheten vil strømme gjennom alle mennesker og hele universet.

- Wilfrid Stinissen: I Guds tid, Verbum 1994, side 240

Gud i din neste

 Du trenger ikke velge om du skal gi din kjærlighet til Gud eller mennesker. Fordi Gud er blitt menneske, er han blitt din neste, din aller nærmeste neste. Han identifiserer seg slik med mennesket at du i hver og en kan møte og elske ham. "Har du møtt din bror, så har du møtt Gud," sa de gamle ørken-fedrene. Du kan bare elske din neste med ekte kjærlighet hvis du ser ham slik Gud ser ham. Gud ser tvers igjennom det ytre og trenger fram til menneskets innerste. Der vitner Ånden om dette mennesket er Guds barn (Rom 8,16). Gud sier om hver enkelt av oss: "Dette er mitt barn, det elskede, som jeg har behag i" (Matt 3,17).

Jesus Kristus er hvert menneskes lys, et lys som lyser i mørket (Joh 1,4-5). Kjærligheten ser dette lyset, midt i mørket. Å møte dette lyset er å møte det aller mest personlige hos din neste, det punktet der han eller hun er aller mest seg selv.

Det er i det guddommelige at mennesket er helt menneske. "Menneskets midtpunkt er Gud," skriver Johannes av Korset. Kjærligheten henger seg ikke opp i det uvesentligste, slik som egenskaper, begavelse, personlighet. Kjærligheten hopper over alle din nestes forsvarsmurer og møter ham i hans kjerne.

Når du ser din nestes innerste, da elsker og ærer du Gud i din neste og din neste i Gud.

- Wilfrid Stinissen: I Guds tid, Verbum 1994, side 226

William Booth: Jeg vil kjempe til siste slutt

"Så lenge kvinner gråter, vil jeg kjempe, så lenge barn går sultne, som de gjør nå, vil jeg kjempe, så lenge mennesker må i fengsel, inn og ut, inn og ut, som de gjør nå, vil jeg kjempe, så lenge det finnes en dranker igjen; så lenge det finnes fattige bortkomne jenter på gata, så lenge det finnes svarte sjeler, uten Guds lys, vil jeg kjempe, jeg vil kjempe helt til siste slutt."

- William Booth (bildet), Frelsesarmeens grunnlegger, gjengitt i Jonathan Wilson-Hartgrove: The Awakening of Hope, Zondervan side 14. Norsk oversettelse: Bjørn Olav Hansen (c)
 

Nestekjærligheten seirer

 Endre hjertet ditt, og du vil endre dine veier. Rydd opp i grådigheten og plant veldedighet. Akkurat som grådighet er roten til alt ondt, er roten til alt godt nestekjærlighet.

- Hellige Augustin av Hippo/Oversatt av Bjørn Olav Hansen

En god gjerning går aldri tapt

Et tre kjennes på frukten, et menneske på sine gjerninger. En god gjerning går aldri tapt; den som sår høflighet, høster vennskap, og den som planter godhet, høster kjærlighet.

- Den hellige Basilios 

Viktig å huske og omsette i praksis

 "Alt dere vil at andre skal gjøre mot dere, det skal også dere gjøre mot dem. For dette er loven og profetene." 

- Jesus 

Om å dø for vår neste

Hvis du spør ørkenfedrene hvorfor ensomhet føder medfølelse, vil de si: "Fordi det får oss til å dø for vår neste." Til å begynne med virker dette svaret ganske urovekkende for et moderne sinn. Men når vi ser nærmere på det, kan vi se at for å være til tjeneste for andre må vi dø for dem; det vil si at vi må gi opp å måle vår betydning og verdi med målestokken til andre. Å dø for vår neste betyr å slutte å dømme dem, slutte å evaluere dem, og dermed bli fri til å være medfølende. Medfølelse kan aldri eksistere sammen med vårt behov for å dømme fordi det å dømme skaper avstanden, skillet, som hindrer oss i å virkelig være sammen med den andre.

- Henri Nouwen/Norsk oversettelse: Bjørn Olav Hansen (c)

En svart prikk

En gang samlet en vis åndelig veileder sine læresveiner og viste dem et helt vanlig hvitt ark, som det er tegnet en liten svart prikk på. Han spurte dem:

'Hva ser dere?'

De svarte alle i munnen på hverandre: 'En svart prikk!'

Den åndelige veilederen svarte: 'Så dere ikke det hvite arket? Det er så stort, mye større enn den svarte prikken. Det er slik det er i livet dette: vi ser noe dårlig i en annens liv aller først, selv om det er mye godt. Bare noen ganske få ser først det hvite arket.'

Oversatt av Bjørn Olav Hansen (c)

Sann nestekjærlighet, del 1

Jeg klarer ikke å slippe tak i historien om fader Isidor, som døde i 1908, og som var en av Russlands siste store staretser, eller åndelige veiledere. Stadig vender jeg tilbake til boken om hans liv: 'Jordens salt', skrevet av Pavel Florinskij.

Florinskij skriver:

'Alle slags mennesker - munker og prester, kunstnere og lærere, studenter og seminarister, soldater, småborgere, bønder, arbeidere - hvem besøkte ham ikke? Man kom til ham for å be om penger, for å få trøst, med sine funderinger, man kom om man var trøtt av livet, fryktet straff, med tyngende synder, om man kjente stor glede, om man ville gi noe til de fattige, for å slutte fred med sine fiender, for å ordne opp med ting som angikk familien, for å få hjelp med sykdom, for å drive ut djevelen - ja, for alle slags anledninger kom man til ham.

Alle ble møtt med kjærlighet, alle forsøkte han å tilfredsstille. Men aller mest elsket han utstøtte mennesker, til og med skyldige mennesker. Om alle hadde vendt seg bort fra et menneske, så var det fremfor alt denne personen fader Isidor viste sin kjærlighet. Det fantes for eksempel en familie som det gikk rykter om at de drev en fordekt virksomhet, at de lurte folk og at politiet var etter dem. Til dem sendte han presanger - ja, til og med det han fikk selv ga han bort til dem.'

Vi hadde trengt flere som fader Isidor. I neste artikkel skal jeg fortelle om hans kjærlighet til jødene.

Bildet er ikke av fader Isidor, for det eksisterer ikke bilde av ham, men bilde av to munker fra Athos.

fortsettes

Kanskje den mest utfordrende og radikale teksten jeg har oversatt

Dette er nok em av de sterkeste og mest radikale tekstene jeg har oversatt til norsk:

"Jeg var sulten og du fikk stiftet en humanitær gruppe for å diskutere min sult.

Jeg satt i fengsel og du krøp stille av gårde til kapellet ditt og ba om at jeg måtte løslates.

Jeg var naken og i tankene dine debatterte du det moralske ved min fremtoning.

Jeg var syk og du knelte ned  og takket Gud for din gode helse.

Jeg var hjemløs og du prekte til meg om Guds åndelige kjærlighet.

Jeg var ensom og du forlot meg for å be for meg.

Du syntes å være så hellig, så nær Gud.

Men jeg er fremdeles veldig sulten og ensom og kald."

- John Stott i boken: 'Issues facing Christians today'. Norsk oversettelse: Bjørn Olav Hansen

Tenk om vi kunne bli gode naboer

'Vi blir naboer når vi er villige til å krysse veien til hverandre... Det er mange veier som må krysses. Vi er alle så travle innenfor våre egne sirkler. Vi har våre egne folk å gå til og våre egne ting å passe på. 

Men om vi kunne krysse veien innimellom og bli oppmerksom på hva som skjer på den andre siden, så kan det hende at vi virkelig ble naboer.'

- Henri Nouwen. Norsk oversettelse (C) Bjørn Olav Hansen

Om å se Jesus i andre

Økumenikk er sårbart og krevende. Det er møte med mennesker, og det er møte med teologi og kirkepolitikk. Men først og fremst handler det om å gjenkjenne Jesus i hverandre, se Guds bilde i vår neste og erkjenne at ingen sitter med sannheten alene.

Betyr det at man også må oppgi sin egen identitet og overbevisning, for at vi alle skal bli like? Slett ikke! Jeg har ingen tro på organisert enhet og kløktig uttenkte kirkelige vedtak, men jeg har tro på den enhet som Ånden skaper. Det er der, og bare der, alt begynner!

Vi har så mye til felles. Ikke minst Den apostoliske og Den nikenske trosbekjennelsen, og det er mye, bare det! Så skilles våre veier i spørsmål om dåp og nattverd og menighetssyn, for å nevne noe. Ikke uvesentlige spørsmål noen av disse, men her har vi kommet frem til ulike konklusjoner. 

Selv kjenner jeg på en djup takknemlighet for den kirkelige tradisjon jeg selv står i, samtidig som jeg  har djup respekt for ar andre har kommet frem til andre konklusjoner med hensyn til tro og lære, enn det jeg har. I møte med kristne fra andre konfesjoner enn min egen kjenner jeg ikke på noe behov for å overbevise de andre. Men jeg vraker ikke min overbevisning av den grunn. Med vårt ulike ståsted har vi alle noe å bidra med fra våre egne sammenhenger.

La oss med frimodighet grave djupere i vår egen tradisjon, samtidig som vi lytter ydmykt til hverandre og respekterer hverandre. La oss legge av oss storebror-mentaliteten, og la oss alle være Jesu småsøsken! Vi trenger alle Guds nåde. La oss lete etter Jesus i hverandre.

Praktisk kristendom

I går leste jeg en historie fra Israel som grep meg så sterkt. Den handler om praktisk kristen tro og er hentet fra "Den åndelige enga", en reiseskildring fra 600-tallet, skrevet av Johannes Moschos. Her i oversettelse:

"Det fantes en abba som bodde i munkecellene ved Choziba (et kloster grunnlagt 400-tallet, på veien fra Jerusalem til Jeriko), og munkene der fortalte at når han var i sin hjemby hadde han for vane å gjøre følgende:

Når han så noen i byen som var så fattig at han ikke eide såkorn kunne han komme om natten med sine okser og med såkorn uten at den som eide jorda visste noe og så i hans åker. Når han dro ut i villmarken og slo seg ned i munkecellene i Choziba var han like opptatt av sin neste. Han kunne vandre veien fra det hellige Jeriko til den hellige byen Jerusalem med brød og vann. Når han så noen som overveldet av tretthet kunne han ta på seg den mannens pakning og bære den hele veien helt til det hellige Oljeberget. Han kunne gjøre det samme på hjemveien og han fant andre og bære deres oppakning helt til Jeriko. 

Man kunne se denne abba svett iblant under en tung byrde og iblant også med et barn på skulderen. Det hendte at han bar to barn samtidig. Iblant kunne han sette seg ned og lage sko til både menn og kvinner om det var behov for det, for han bar med seg det som trengtes for en slik oppgave. Enkelte fikk noe av det vannet han hadde med seg, andre bød han på brød. Fant han noen naken gav han ham sine egne klær. Man så ham i arbeide hele dagen. Om han iblant fant en død langs veien leste han de foreskrevne bønnene over den døde og ordnet med hans begravelse."

Hvordan møte andre mennesker

Jeg er blitt så glad i dette bildet. Kristus lyser i denne munken. Jeg synes bildet passer så godt til noen ord av Isak Syreren, som jeg har oversatt til norsk:

"Når du møter din neste, bestrebe deg da på å ære ham og opphøye ham. Når dere skal skilles, si da bare vakre og verdige ord om ham.

Om din neste har sine feil skal han på grunn av følelsen av ikke å være verdig den ære du viser ham få hjelp til å vende om. Gjør alltid slik.

Hils og hedre alle levende skapninger. 

Om du vil hjelpe din bror til å gjenfinne sannheten, så sørg over hans skyld, gråt, elsk ham, si ham et vennlig ord eller to. Men bli aldri sint på ham. For kjærligheten kan aldri bli vred, såre eller klandre noen kraftig. 

Tegnet på kjærlighet og innsikt er ydmykhet, som er en frukt av en god samvittighet i Kristus, vår Herre."

Pave Frans: La oss bruke Fastetiden til å faste fra likegyldigheten!

Når kristne over hele verden tar fatt på Den store fasten - fasten fra Askeonsdag til 1.påskedag - så oppfordrer pave Frans I til å faste fra likegyldighet!

'Jeg har ingen tillit til barmhjertighet som ikke koster noe og som ikke smerter', sier pave Frans I i følge Time Magazine.

Pave Frans henviser til det kjente fastekapitlet hos profeten Jesaja:

'Er dette den fasten jeg har valgt, en dag da mennesket plager seg selv, bøyer hodet som et siv og legger seg i sekk og aske? Kaller du dette for faste og en dag etter Herrens vilje? Nei, dette er fasten jeg har valgt: å løse urettferdige lenker, sprenge båndene i åket, sette undertrykte fri og bryte hvert åk i stykker, å dele ditt brød med sultne og la hjelpeløse og hjemløse komme i hus. Du skal se til den nakne og kle ham og ikke snu ryggen til dine egne'. (Jes 58,5-7)

I sin årlige hilsen i forbindelse med Fastetiden skriver paven:

'Likegyldighet til vår neste og til Gud representerer en virkelig fristelse for oss som er kristne. Hvert år under Fastetiden trenger vi høre enda en gang stemmen til profetene som roper ut og som skaper problemer for vår samvittighet'.

Pave Frans I snakker om et fenomen som han kaller 'likegydlighetens globalisering'. Hva mener han med dette?

Han definerer dette slik: 'Det er når vårt indre liv blir fanget av sine egne interesser og bekymringer, og ikke lenger har rom for andre, ikke noe sted for de fattige. Guds stemme blir ikke lenger hørt, Hans kjærlighets stille glede, føles ikke lenger, og ønsket om å gjøre det gode svinner bort. Vi ender opp med ikke lenger å føle noen medfølelse for skriket fra de fattige, gråten fra mennesker i smerte, og følelsen av behovet for å hjelpe dem, som om det var noen annens ansvar og ikke vårt eget'.

Fastetiden, mener pave Frans, er en utmerket tid til igjen å lære hvordan du skal elske din neste.

Om å elske når du blir fornærmet

'Herren ønsker at vi skal elske hverandre. Dette er frihet: elske Gud og vår neste. I denne friheten er det likhet.

I jordiske ordener, trenger det ikke nødvendigvis å være likhet, men dette er ikke viktig for sjelen. Ikke alle kan bli konge, patriark eller sjef. Men uansett stilling er det mulig å elske Gud og tilfredsstille Ham, og kun dette er viktig.

Og den som elsker Gud mer her på jorden vil få stor belønning i Hans rike'.

Hl.Silouan av Athos (død 1938 på Athos, Hellas)

'Når du blir fornærmet av noen eller ydmyket, vokt da dine tanker! Bli ikke sint. Da vekker du en følelse av irritasjon, som kutter deg av fra kjærligheten og plasserer deg i hatets atmosfære'.

Hl.Maksimos bekjenneren (død 662 i Georgia)

Norsk oversettelse (C) Bjørn Olav Hansen.

Elsk din neste

'Ikke be om kjærlighet fra din neste, for hvis du ber om det vil han ikke gi deg noe gjensvar, og du vil få problemer.

Istedet skulle du vise din neste kjærlighet, og du vil oppleve fred, og gjennom det vil din neste også elske'.

Hl. Dorotheos av Gaza, eneboer fra det 6.århundre.

Norsk oversettelse (C) Bjørn Olav Hansen

Å hjelpe andre som trenger ens hjelp

Dette er kristent fellesskap og nestekjærliget i praksis! Hør bare:

I går dro 24 varebilder som denne ut for å selge 30.000 nybakte smultringer fra dør til dør for å reise penger til behandlingen av en som har fått leukemi blant Amish-folket i USA.

En av dem som solgte smultringer i går forteller:

'Akkurat når min varebil ble lastet opp med 100 dusin smultringer, kom en mann fra Amish-folket forbi med sin hest og kjerre og stanset opp. Han spør om han ikke kan få kjøpt noen smultringer av meg. Han kjøper fem dusin, drar frem en 100-dollar seddel og sier: Behold vekslepengene! Jeg tenker for meg selv: Disse folkene er forunderlige!'.

Salget av smultringene skal gå til å støtte familien Yoder, som lever i nærheten av Mt. Hope i Ohio. Far i denne familien har fått diagnosen leukemi og er for tiden under behandling ved Cliveland Clinic i Cliveland, Ohio. Som kjent dekkes ikke sykehusopphold eller behandlinger ved disse av det offentlige i USA. Pengene som kommer inn skal gå til å dekke disse utgiftene og oppholdsutgifter familien har.