Viser innlegg med etiketten de fattige. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten de fattige. Vis alle innlegg

søndag, desember 31, 2023

Gud velger det som ingenting er


 Nå på årets siste dag og når juletiden er i ferd med å avsluttes, la oss ta inn over oss Jesu radikale budskap: "Salige er de fattige i ånden, for himlenes rike er deres." (Matt 5,3) 

Det er en ugift kvinne som bærer Gud under kjolelivet. Det er hedninger fra Østen som gjenkjenner Gud. Det er arbeidere ute på markene som hører fra Gud. Det er et marginalisert nabolag som ønsker Gud velkommen. Gud velger det som ingenting er, for å gjøre det som er noe, til skamme. 

torsdag, juni 04, 2020

En annerledes og radikal måte å be Vår Far på - våger du?

VÅR FAR - du som alltid er på lag med de svake, de maktesløse, de fattige, de som er oppgitt av andre, de syke, de gamle, de veldig unge, de ufødte, ofrene for omstendighetene, de som sliter under dagens hete.

I HIMMELEN - hvor alt er snudd opp ned, hvor de første vil bli de siste, og de siste de første, hvor alt vil bli bra og hvor alle måter å være på vil bli bra.

LA NAVNET DITT HELLIGES - måtte vi alltid anerkjenne din hellighet, respektere at dine veier ikke alltid er våre veier, og dine standarder ikke våre standarder. Måttte ærefrykten vi gir ditt navn dra oss ut av selviskheten som hindrer oss i å se når nestes smerte.

LA RIKET DITT KOMME. LA VILJEN DIN SKJE - åpne vår frihet til å slippe deg inn, slik at fullstendige gjensidigheten som karakteriserer ditt liv måtte flyte gjennom våre årer, og slik at det livet vi forsøker å generere må utstråle din likeverdige kjærlighet for alle, og din særskilte kjærlighet for de fattige.

PÅ JORDEN SLIK SOM I HIMMELEN - må arbeidet vi utfører med våre hender, de bygninger og strukturer vi bygger i denne verden, reflektere de templer og strukturer som tilhører din herlighet, slik at gleden, barmhjertigheten, ømheten og rettferdigheten ssom finnes i himmelen, vil vise seg innen våre strukturer her på jorda.

GI - liv og kjærlighet til oss og hjelp oss til å se alt som en gave. Hjelp oss til å forstå at ingen ting kommer til oss som en rettighet og at vi må gi fordi det er blitt gitt til oss. Hjelp oss til å forstå at vi må gi til de fattige, ikke fordi de trenger det, men fordi vår egen helse avhenger av at vi gir til dem.

OSS - det virkelige oss i betydingen vi. Ikke meg alene men til alle, også de som er annerledes enn smalsporede oss. Gi våre gaver likt til alle.

I DAG - ikke i morgen. Ikke la oss dytte noe inn i en u definerbar fremtid slik at vi kan fortsette med å rettferdiggjøre våre liv på bekostning av den urett som begås mot andre, fordi vi kan finne årsaker til gode unnskyldninger for at vi ikke gjør noe.

VÅRT DAGLIGE BRØD - slik at hver person i hele verden har nok mat, nok rent vann, nok ren luft, adekvat helsehjelp, og tilstrekkelig adgang til utdannelse, slik at man kan ha nok næring for helsemessig godt liv. Lær oss å gi fra vårt eget livsgrunnlag og ikke bare fra vår egen overflod.

OG TILGI OSS VÅR SKYLD - tilgi oss at vi er blinde for vår neste, vår selvopptatthet, vår rasisme, og vår ubotelige tendens til til å bekymre oss for oss selv og vårt eget. Tilgi oss vår evne til å se kveldsnytt og ikke gjøre noe med det vi ser. Ikke sett oss på prøve, ikke døm oss hvorvidt vi har gitt mat til de som sulter, klær til de nakne, om vi har besøkt de syke, eller reparert systemene, som gjør de fattige til ofre. Spar oss for denne testen for ingen av oss består denne evangelie-testen. Gi oss i stedet, flere dager til å bedre våre veier, vår selviskhet og våre systemer.

OG FRELS OSS FRA DET ONDE - det er: fra vår blindhet, som tillater oss å fortsette å være deltagere i anonyme systemer som gjør at vi får mer og andre får mindre.

Amen.

- Skrevet av Ronald Rolheiser OMI
Norsk oversettelse: Bjørn Olav Hansen (c)

fredag, november 29, 2019

Maria - politisk radikal karismatiker, del 6

Det er foreløpig ingen av mine lesere som har reagert på tittelen til denne artikkelserien: Maria - politisk radikal karismatiker. Men jo mer jeg ber Marias lovsang, jo mer går det opp for meg hvilket politisk sprengstoff den inneholder! Hør bare:

"Han støtte herskere ned fra tronen og løftet opp de lave. Han mettet de sultne med gode gaver, men sendte de rike tomhendte fra seg."

Dette er veldig radikale ord. Og de er modige. De ytres av en ung kvinne i et manndominert samfunn, som sliter tungt under vekten av et totalitært maktsentrum - Rom, med keiseren på tronen. Okkupasjonsmakten har sine soldater og spioner over alt.

Men Gud er på de fattiges side. De undertrykte og marginaliserte. Han tar parti med de fremmede i landet. Han kjemper for enker og foreldreløse. De fattige nevnes over 2000 ganger i Bibelen. Og Guds dømmer de som behandler de fattige dårlig.

Men før Maria synger om herskerne som støtes ned fra sine troner, forteller hun om hvordan Gud gjør storverk med sin arm. Iaraels historie eer full av enestående eksempler på dette. Det er nok å nevne utgangen fra Egypt.

"Han spredte dem som har hovmodstanker i hjertet."

Hovmod/stolthet og Gud hører ikke sammen. "Gud står de stolte imot, men de ydmyke gir han nåde," heter det i Jak 4,6.

fortsettes

tirsdag, oktober 15, 2019

Når bønnene våre blir en kvalmende stank

"Uten rettferdighet for de fattige er religiøse aktiviteter bare irriterende lyder i Guds ører, og bønnene som pleide å dufte av røkelse , blir en kvalmende stank for Gud når det ikke er noen som setter dem ut i livet. 

Som vår venn John Perkins sier det: Når du ser at noen trenger en rullestolrampe, ikke sett deg ned og be om det! Bygg den selv."

- Jonathan Wilson-Hartgrove og Shane Claiborne i 'Bli det du ber'. Luther forlag 2009, side 12 og 13.

fredag, januar 26, 2018

Gaven

"Kontakt med mennesker som er svake og som roper ut etter fellesskap er en av de viktigste tingene som gir næring til livet vårt. 

Når vi virkelig lar oss berøre av den gaven deres nærvær er, etterlater de seg noe verdifullt i våre hjerter. 

Hvis vi forblir på det nivået at vi skal 'gjøre' noe for mennesker, kan vi skjule oss bak den barrieren overlegenheten utgjør. Vi må ta imot de fattiges gave med åpne armer."

- Jean Vanier i Community and Growth, side 186. Norsk oversettelse (C) Bjørn Olav Hansen

tirsdag, mai 23, 2017

De minste, de ansiktsløse, som få eller ingen spør etter

Jesus snakket om 'de minste'. Han sa at vi ikke måtte forakte dem. Jeg har tenkt mye på det i det siste. En hendelse har aktualisert dette for meg, selv om jeg her ikke vil gå inn på den. Men den sitter skikkelig i kroppen.

Et av de beste rådene jeg fikk når jeg trådte inn i tjenesten som pastor var dette: 'Når du er på vei opp til talerstolen, må du aldri overse et barn på veien opp dit. Stans opp, snakk til det!'

Det har jeg forsøkt å etterleve. Vedkommende som sa det til meg, sa også:

'Overser du det barnet, fordi du synes at du har viktigere ting å gjøre, har du ingenting på den talerstolen å gjøre! Da er du uegnet som pastor.'

Det er lett å overse mennesker. Jeg har helt sikkert gjort meg skyldig i det mange ganger. Det beklager jeg. Det er vondt å bli oversett, ikke lagt merke til, ikke bli bekreftet. Å være anonym i en menighet der hvor alle har nok med de som de allerede kjenner. Det finnes så mange som bærer på sår. Det er aldri bruk for dem. Man snakker sjeldent til dem. En dag er de borte. Kanskje noen savner dem, eller kanskje ingen egentlig bryr seg. Spør aldri hvorfor de ikke kommer tilbake. En dag står dødsannonsen i avisen. Hvem kommer i begravelsen? Noen fra menigheten?

Dette skjer samtidig med at vi snakker mye om nærhet. Om å bli ivaretatt.

Likevel. Noen blir ikke sett eller lagt merke til. Noen blir aldri kontaktet.

Jeg har tenkt mye på Jesus som forteller historien om gjeteren som lot de 99 være og lette etter den ene. Vi er noen ganger mer opptatt av de 99 og leter sjelden etter den ene. Er det plass for den ene i menigheten vår, som ikke er som de andre, som er kronisk syk eller blakk, eller som har rotet det til, eller som ikke har krefter til å gjøre så mye

Hva betyr egentlig et menneske for meg?

Salige er de fattige, sa Jesus.