Evangeliet om Guds rike og Bergprekenen, del 9

 "Salig er de som hungrer og tørster etter rettferdigheten, for de skal mettes." (Matt 5,6)

Saligprisningene i Bergprekenen står ikke alene hver for seg. Disse maksimer, i betydningen sammentrengte setninger som gir uttrykk for en allmenn sannhet, uttrykt i aforisme må ses i sammenheng med de andre, som en bevegelse mot Kristus.

Før vi i det hele tatt kan hungre og tørste må Herrens Ånd skape hungeren og tørsten i oss! Ellers blir dette bare vakre ord, og ingen ting mer. Apostelen Paulus er inne på dette i Kjærlighetens høysang, hvor han skriver: "Om jeg gir alt jeg eier til brød for de fattige, ja, gir meg selv for å brennes, men ikke har kjærlighet, da har jeg ingen ting vunnet." (1.Kor 13,3)

Bare når vi omfavner vår egen sønderbrutthet og åndelige fattigdom kan vi begynne å hungre og tørste. Vi må be Ånden berede vårt hjertes åker, slik at jordsmonnet blir mykt. Det sikreste tegnet på at Ånden arbeider og virker i oss, er ikke Åndens gaver, men myke hjerter!

Men hva menes det å hungre og tørste etter rettferdighet? Hvilken rettferdighet er det snakk om? 

Teologen og forfatteren John Driver skriver, her i min oversettelse: "Kort fortalt beskriver ordet 'rettferdighet' kvaliteten på relasjonen som karakteriserer livet i Guds rike. I Evangeliet etter Matteus betyr ordet 'rettferdighet' en god relasjon til Gud som oppnås når man underlegger seg Guds vilje. I den sammenhengen Bergprekenen står handler ordet 'rettferdighet' tydelig og klart om at Guds vilje innebærer at man ordner sitt liv i overenstemmelse med de verdier som kroppsliggjøres gjennom Kristi lære." (John Driver, Kingdom Citizens. Herold Press 1980, side 65).

Vi ser her at rettferdigheten manifisteres gjennom en aktiv hengivelse til Gud, og en frukt av denne relasjonen er et liv levd for Gud og vår neste. Det beste eksempelet på dette er ordene fra Matt 22,36-40: "Mester, hvilket bud er det største i loven? Han svarte: Du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel og av all din forstand. Dette er det største og første budet, men det andre er like stort: Du skal elske din neste som deg selv. På disse to budene hviler hele loven og profetene."

En rett hengivelse til Gud får konsekvenser for vår relasjon med vår neste! Gud har et hjerte for de fattige, for enker og farløse, for de fremmede og marginaliserte. Det var også de Jesus var sammen med når han var her på jord. Hvem er vi venner med?

fortsettes

Noen tanker om etterfølgelse i praksis

 Det er en setning i dagens evangelietekst som ikke vil slippe taket i meg, og det er denne: "Bort fra meg, alle dere som gjør urett." 

Deler av gårsdagen grunnet jeg på ordet 'urett'. Hva betyr det? I følge norsk Akademis Ordbok er dette substantivet ensbetydende med følgende: "lovløshet, det som rettslig og moralsk ikke er rett, for eksempel sosial urettferdighet, undertrykkelse eller urimelig, urettferdig behandling av noen."

Denne definisjonen av urett underbygges av en av denne søndagens lesetekster, Jesaja 55,5-7 hvor det heter i vers 7: "Den urettferdige skal vende seg bort fra sin vei, ugjerningsmennene fra sine tanker..."

Troen er ikke bare en bekjennelse. Den får bein å gå på. Den må leves ut i praksis, og leppenes bekjennelse må omsettes i nestekjærlighet, ellers er troen død. Vi bekjenner troen like mye med våre liv, som med munnen. Jakob, Jesu bror, sier det rett ut: Troen er død uten gjerninger! Og apostelen Johannes er inne på det samme i 1.Joh 4, 20-21: "Den som sier: Jeg elsker Gud, men likevel hater sin bror, er en løgner. For den som ikke elsker sin bror som han har sett, kan ikke elske Gud som han ikke har sett. Og dette er budet vi har fra ham: Den som elsker Gud, må også elske sin bror."

At tro og gjerninger hører sammen kommer tydelig fram i dagens evangelietekst, som er hentet fra Luk 13, 22-30. Jeg anbefaler deg å finne fram Bibelen din og lese denne teksten nå før du leser videre.

Jesus snakker om de som har hatt måltidsfellesskap med ham, og som har lyttet til hans undervisning. Rimelig nært, spør du meg! Likevel. Jesus svarer at han ikke kjenner dem! Det er sjokkerende, hadde det ikke vært fordi Jesus gir en grunn for dette: dette er mennesker som begår urett! 

Gud har et spesiielt for de marginaliserte, de fremmede, for enker og foreldreløse. Hvordan behandler vi dem? Hva gjør vi for dem? Det hjelper lite å sitte til bords med Jesus, om vi behandler mennesker urettferdig. Da vedkjenner han oss ikke. Det er en kamp å kjempe, sier Jesus: "Kjemp for å komme inn gjennom den trange døren! For jeg sier dere: Mange skal forsøke å komme inn, men ikke klare det. Når husherren først har reist seg og dere blir stående utenfor og banker på og sier: Herre, lukk opp for oss, da skal han svare: Jeg vet ikke hvor dere er fra..."

Hvem står opp for å tale mot uretten?

 Jeg tenker mye på noen berømte ord av den tysk-lutherske presten, Martin Niemöller  (bildet) for tiden. Ordene er uttalt i en helt annen tid enn vår, men de er skremmende aktuelle. Niemöller var en av grunnleggerne av den såkalte 'bekjennelseskirken' sammen med Dietrich Bonhoeffer. Han ble fengslet og satt i konsentrasjonsleir fra 1938-1945. Her er uttalelsen:

"Først kom de for å ta kommunistene. Men jeg sa ingenting, fordi jeg ikke var kommunist. Så kom de for å ta sosialistene, men jeg sa ingenting fordi jeg ikke er sosialist. Så kom de for å ta unionistene, men jeg sa ingenting fordi jeg ikke er unionist. Så kom de for å ta jødene, men jeg sa ingenting fordi jeg ikke er jøde. Så kom de for å ta meg - men det var ingen der igjen for å tale min sak."

Om å lide urett i evighetsperspektiv

Alt blir annerledes når man begynner å se ting i et evighetsperspektiv. 'Da blir det smått det som før syntes stortt. Da blir det lite alt det jeg har gjort...' Og da blir det annerledes om man må lide urett for i tiden. 

Det er et ord Paulus ytrer i forbindelse med situasjonen som pågår i menigheten i Korint, hvor noen kristne går til rettssak mot en annen kristen bror. Da er det at apostelen Paulus kommer med følgende hjertesukk: "Hvorfor lider dere heller ikke urett?" (1.Kor 6,7)

Den som vil gå Jesu vei går en annerledes vei. Han eller hun er villig til å lide urett. Paulus måtte tåle å leve med dårlig rykte, urett ble gjort mot ham, også av kristne, men Paulus så sitt liv i evighetsperspektiv, og hva betyr vel da at mennesker baktaler deg, setter ut rykter om deg, taler ondt om deg? Ikke mye.

Apostelen Peter vil at vi skal rette blikket på Jesus:

"Det var jo dette dere ble kalt til. For Kristus led for dere og etterlot dere et eksempel, for at dere skulle følge i hans spor. Han gjorde ingen synd, og det fantes ikke svik i hans munn. Han svarte ikke med hån når han ble hånet, han truet ikke når han led, men overlot sin sak til ham som dømmer rettferdig." ((1.Pet 2,21 flg)

En annerledes og radikal måte å be Vår Far på - våger du?

VÅR FAR - du som alltid er på lag med de svake, de maktesløse, de fattige, de som er oppgitt av andre, de syke, de gamle, de veldig unge, de ufødte, ofrene for omstendighetene, de som sliter under dagens hete.

I HIMMELEN - hvor alt er snudd opp ned, hvor de første vil bli de siste, og de siste de første, hvor alt vil bli bra og hvor alle måter å være på vil bli bra.

LA NAVNET DITT HELLIGES - måtte vi alltid anerkjenne din hellighet, respektere at dine veier ikke alltid er våre veier, og dine standarder ikke våre standarder. Måttte ærefrykten vi gir ditt navn dra oss ut av selviskheten som hindrer oss i å se når nestes smerte.

LA RIKET DITT KOMME. LA VILJEN DIN SKJE - åpne vår frihet til å slippe deg inn, slik at fullstendige gjensidigheten som karakteriserer ditt liv måtte flyte gjennom våre årer, og slik at det livet vi forsøker å generere må utstråle din likeverdige kjærlighet for alle, og din særskilte kjærlighet for de fattige.

PÅ JORDEN SLIK SOM I HIMMELEN - må arbeidet vi utfører med våre hender, de bygninger og strukturer vi bygger i denne verden, reflektere de templer og strukturer som tilhører din herlighet, slik at gleden, barmhjertigheten, ømheten og rettferdigheten ssom finnes i himmelen, vil vise seg innen våre strukturer her på jorda.

GI - liv og kjærlighet til oss og hjelp oss til å se alt som en gave. Hjelp oss til å forstå at ingen ting kommer til oss som en rettighet og at vi må gi fordi det er blitt gitt til oss. Hjelp oss til å forstå at vi må gi til de fattige, ikke fordi de trenger det, men fordi vår egen helse avhenger av at vi gir til dem.

OSS - det virkelige oss i betydingen vi. Ikke meg alene men til alle, også de som er annerledes enn smalsporede oss. Gi våre gaver likt til alle.

I DAG - ikke i morgen. Ikke la oss dytte noe inn i en u definerbar fremtid slik at vi kan fortsette med å rettferdiggjøre våre liv på bekostning av den urett som begås mot andre, fordi vi kan finne årsaker til gode unnskyldninger for at vi ikke gjør noe.

VÅRT DAGLIGE BRØD - slik at hver person i hele verden har nok mat, nok rent vann, nok ren luft, adekvat helsehjelp, og tilstrekkelig adgang til utdannelse, slik at man kan ha nok næring for helsemessig godt liv. Lær oss å gi fra vårt eget livsgrunnlag og ikke bare fra vår egen overflod.

OG TILGI OSS VÅR SKYLD - tilgi oss at vi er blinde for vår neste, vår selvopptatthet, vår rasisme, og vår ubotelige tendens til til å bekymre oss for oss selv og vårt eget. Tilgi oss vår evne til å se kveldsnytt og ikke gjøre noe med det vi ser. Ikke sett oss på prøve, ikke døm oss hvorvidt vi har gitt mat til de som sulter, klær til de nakne, om vi har besøkt de syke, eller reparert systemene, som gjør de fattige til ofre. Spar oss for denne testen for ingen av oss består denne evangelie-testen. Gi oss i stedet, flere dager til å bedre våre veier, vår selviskhet og våre systemer.

OG FRELS OSS FRA DET ONDE - det er: fra vår blindhet, som tillater oss å fortsette å være deltagere i anonyme systemer som gjør at vi får mer og andre får mindre.

Amen.

- Skrevet av Ronald Rolheiser OMI
Norsk oversettelse: Bjørn Olav Hansen (c)

Julia Esquivel - poet, profet og menneskerettighetsforkjemper, del 2

Julia Esquivel (bildet)) var radikal som Jesus er. Med ungdommelig pasjon forventet hun bokstavelig talt at enker og foreldreløse skulle sørges for og de fattige bli behandlet med respekt. Hun trodde denne konkrete sannheten: Jesus Kristus skapte rom for alle ved bordet, idet han startet med alle de som var blitt avvist i verden. Hele tiden krasjet hun med med pyntelige kirkeelige institusjoner som ikke kroppsliggjorde det hun mente var verdier som representerte evangeliet: inkludering, rettferdighet, deling av godene.

Tidlig i sin ungdom bestemte Julia seg for å leve enslig. I 12 år arbeidet hun som lærer ved en høyskole i Guatemala City. Så, på 1960-tallet, begynte hun å besøke det statsdrevne Ciudad de Ninos, et interneringssenter for ungdom. Der, forteller hun, opplevde hun sin andre omvendelse:

'Disse ungdommene førte meg til evangeliet. De spurte meg ut om hvordan min tro egentlig så ut. Var det en tro som bare handlet om en personlig frelse?'

I denne fasen av livet begynte Julia Esquivel å stille viktige spørsmål ved samfunnet og ved troen.

'Måten et land behandler sine barn og ungdommer er et mål på hvor
humant eller inhumant et samfunn er.'

Disse glemte, misbrukte barna var et tegn på en stats absolutte lavmål, mente hun. Men i følge Julia hadde også kirken sviktet dem. Hun merket seg at kirkene - både katolske og protestantiske satt fast i en statisk ekklesiologi som favoriserte de priviligerte. De som hadde blitt født i velstand og makt handlet som om de eide kirkene.

På slutten av 1960-tallet ble Den romersk katolske kirken rystet av etterskjelvene etter det 2.Vatikankonsil. Det 2.Vatikankonsil var en samling over tre år i Roma kalt sammen av pave Johannes XXIII som radikalt endret hvordan Den katolske kirken så på verden. Kirken inviterte sitt lederskap og alle dets medlemmer til å gå ut på gatene og til landsbygda og engasjere seg djupt i livene til virkelige mennesker, særlig de fattige. Den andre årskonferansen for latin-amerikanske biskoper - en respons på det 2.Vatikankonsil, og som fant sted i Medellin, Colombia, i 1968 - førte kirken inn i et fornyet engasjement for sosial forandring, fra dets lederskap og helt ned på grasrotplan. Som et resultat av dette fikk vi den såkalte "frigjøringsteologien" - en forståelse av troen som setter kampen for de fattige og utnyttelsen av dem i sentrum.

På 1970-tallet grunnla den alltid økumeniske Julia Esquivel et tidsskrift, "Dialogo", samt et radioprogram. Både tidsskriftet og radioprogrammet var opptatt av sosial forandring. Teamet bak tidsskriftet skrev om det som skjedde i Guatemala, hvor århundre gamle strukturer av urett red de fattige som en mare.

fortsettes

Kvekerne fikk årets ikkevoldspris

Årets ikkevoldspris går i år til Kvekersamfunnet og Kvekerhjelpen. Prisen som deles ut av Det Norske Baptistsamfunn sammen med Norges Kristne Råd og Holtekilen folkehøgskole, deles ut på Martin Luther King dagen, som er i dag, 21. januar. Med den årlige prisen ønsker de å rette oppmerksomheten mot fred og rettferdighet med ikkevold som redskap. Som det høver seg for baptister.

Kvekerne, som kunne feire sitt 200 års jubileum i fjor, er kjent for sin pasifisme. De tar ikke i våpen, noe som medfører at de ikke utfører militærtjeneste. Sammen med andre fikk de i 1932 kjempet igjennom loven om samvittighetsfrihet slik at det ble mulig å nekte å gjøre militærtjeneste i Norge.

Kvekerne forstod tidlig betydningen av Martin Luther Kings og Gandhis ikkevoldskamp, og trådte inn i rekkene av de som har kjempet for likhet, mot rasisme og urett. Verdigere prisvinnere finnes knapt.

Kvekerhjelpen driver ulike freds- og utdannelsesprosjekter en rekke steder i verden.

Profet og martyr

I går - på Martin Luther King søndagen - var jeg så heldig å få lytte til en direkte-sending fra Greenleaf Christian Church i Goldsboro, North Carolina, USA. De hadde invitert Jonathan Wilson-Hartgrove, en av de ledende skikkelsene innen den ny-monastiske bevegelsen og baptistpastor, til å tale. Han tok utgangspunkt i en tekst fra Lukas, lignelsen om Den rike mannen og Lasarus. En tekst Martin Luther King arbeidet mye med den siste tiden han levde.

Det var en utfordrende tale. Virkelig. Slik er det når man våger å la den bibelske teksten få tale inn i vår egen samtid, med de utfordringer våre samfunn står overfor. Og Jonathan Wilson-Hartgrove har en profetisk stemme i vår tid. Han taler direkte til de som innehar maktposisjoner og utfordrer de.

Som president Donald Trump. Der er det mye å ta tak i! Jonathan Wilson-Hartgrove nevnte Trumps siste uttalelser om 'dritt-land', uttalelser som svært mange i de landene den amerikanske presidenten siktet til, opplever som rasistiske. Og han nevnte uttalelsene som hvem som har størst atom-knapp.

Men det som opptok Jonathan Wilson-Hartgrove mest er uretten som rammer de fattigste og de marginaliserte.

'Problemet med den rike mannen," sa Wilson-Hartgrove, var ikke at han var rik, men at han ikke så den fattige Lasarus. Og da snakker vi virkelig om å se! Med hele oss. Som innebærer at vi gjør noe. Praktisk. Konkret. Ikke bare snakker.

Noe må gjøres med uretten. Vi kan ikke lenger overse den og holde den på avstand.

Leser vi profetbøkene i Det gamle testamente ser vi at Gud er på de undertryktes side. Han tar parti med de fattige, de fremmede i landet, enkene, de farløse, de syke. Og profetene refser de som undertrykker. Det har de fått i oppdrag av Gud.

Mange av vår tids profeter spår lykke, snakker om hvor velsignet du kommer til å bli, hvor rik, og hvor mektig og forteller deg at det er fred og ingen fare. Men det er sjeldent vi hører en profet tale mot de som har makt, mot uretten, mot de som undertrykker.

Men vi finner det samme hjertelaget hos Gud i Det nye testamente. Apostelen Paulus sier det slik i Gal 1,10: "Vi skulle bare huske på de fattige, og nettopp det har jeg lagt vinn på å gjøre."

Det er noe å tenke over på Martin Luther King dagen i dag. I dag er det 89 år siden han ble født, og 4. april er det ganske nøyaktig 50 år siden han ble myrdet.

Når urettferdigheten tar overhånd

Den forferdelige tragedien i Grenfell Tower i Kensington, London, har berørt oss alle. Hvor mange som er omkommet er foreløpig ukjent. Et folkelig opprør mot den elendige behandlingen av fattige mennesker i Storbritannia er i ferd med å bre om seg.

Og som kristne burde vi være opptatt av dette. Bibelen har overraskende mye å si om hvordan vi behandler fattige og marginaliserte grupper i samfunnet. Det er ingen tvil om hvilken side Gud står på!

Bydelen Kensington, hvor boligblokka befinner seg, er vel kjent for sin rikdom. Klassekampen kunne lørdag fortelle at denne bydelen har "over 3 milliarder norske kroner på bok. Den har brukt 200 norske millioner på ny brulegging i en av bydelens gater."

Det skjer samtidig med at sosialboligene i bydelen har store mangler. Brannsikkerheten er mildest talt elendig, ja, kanskje er det bedre å si katastrofal. Det viser jo denne tragedien til fulle. Organisasjonene som drifter disse boligene har fått stadig mindre med penger under de siste syv årenes konservative regjeringer. Leieboerne i Grenfell Tower har lenge klagd på manglende brannsikring. Det var mangel på springelanlegg i blokka, og den hadde ikke rømningsveier.

Og det er oppsiktsvekkende at flere konservative politikere har advart mot å skjerpe brannforskriftene i Storbritania.

Vi skal merke oss når urettferdigheten tar overhånd. Da blir kjærligheten kald hos de fleste, sier Guds ord. Når konservative politikere - i dette tilfellet - satser på ny brostein i stedet for å sikre fattige menneskers sikkerhet har noe gått veldig galt.

Profeter mot uretten!

Profetene i Den gamle testamente refset myndighetene i sin samtid for den urett som ble begått mot de svake i samfunnet. De refset kongene og holdt dem ansvarlige for uretten mot enker og foreldreløse. Faktisk har Bibelen svært mye å si om dette.

Hvorfor er vi da så tause når uretten skjer i vårt eget land? Det nye statsbudsjettet viser at regjeringen tar fra de fattige og gir til de rike. Dette gir seg utslag blant annet i at regjeringen:

• Kutter barnetillegget for uføre: 5 mill.
• Innfører egenandel på fysioterapi for enkelte med kroniske sykdommer: -175 mill.
• Varig tilrettelagt arbeid for blant annet funksjonshemmede: Regjeringen reduserer antallet plasser med 250, men viderefører bevilgningen på dagens nivå.

Jeg har ennå til gode å høre norske kristenledere og profetiske røster i landet si noe om dette.

Vinnere og tapere

'Det finnes alltid vinnere og tapere; det er derfor vi har internasjonale fotballkamper. Vi må bevise at vi er best. Og, om vi ikke er best, befinner vi oss i en total depresjon.

Vi lever i en verden hvor mennesker er kuttet av fra hverandre og vår gruppe må bli best og bevise det.

Så vi ser ned på hverandre. 

På denne måten kan vi rettferdiggjøre det urettferdige og gjøre det mulig å stenge oss totalt ute fra ropet fra andre og rettferdiggjøre ulikheter'.

Jean Vanier (bildet). Norsk oversettelse (C) Bjørn Olav Hansen

Når du blir urettferdig behandlet

Når vi tenker på det er Kristus som oftest er blitt urettferdig anklaget, skulle vi selv ta imot urett med glede. Selv om Han var Gud, kom Han ned til jorden på grunn av sin store kjærlighet og var beskyttet i sin mors mage for ni måneder.

Deretter levde Han 30 år et stillferdig liv. Fra han var 15 til Han var 30 arbeidet han som snekker for jødene. Hva slags redskaper hadde de den gangen? De brukte sager laget av tre og treplugger. De gav ham noen planker og sa: Lag det og det! Hvordan fikk han dem plane? Han brukte jernredskaper, slik som sigøynerne bruker. Du vet hvordan de er?

Så, tre år med problemer.

Barfotet gikk Han her og forkynte. Han helbredet de syke, med jord blandet med spytt helbredet Han en blind manns øyne, og fremdeles ba de om tegn. Han befridde de besatte fra deres demoner, men utakknemlige mennesker sa at Han selv var besatt! Og selv om mange hadde talt om Ham og profetert om Ham, og selv om Han gjorde så mange mirakler, ble Han spottet og til slutt korsfestet.

Det er derfor de som blir urettferdig anklaget er de mest elskede av alle Guds barn. Dette er grunnen til at de som blir urettferdig behandlet har i sine hjerter den urettferdig behandlede Kristus, og fryder seg i eksil eller i fengsel som om de skulle være i Paradis, for der hvor Kristus er, der er Paradis.

Hl.Paisios av Athos (1924-1994). Her ser vi ham avbildet sittende på en stein.

Kristne bøtelagt i Israel og Storbritannia for å stå for det Bibelen sier

Det koster å stå opp for det en tror er sant og rett. Det har flere kristne fått erfare den siste tiden. Og det vil koste for alle som ikke vil bøye seg for det politisk korrekte, men stå for det Guds ord sier.

Den messianske kibbutzen Yad Hashmona, lokalisert i fjellene i Judea, nært Jerusalem, og som ble grunnlagt av en liten gruppe finske kristne i 1971, har fått en bot på 100.000 kroner. Årsaken er at de sa nei til å holde en bryllupsfest for et lesbisk par. Det er rettsvesenet i Israel som har ilagt kibbutzen boten, en kibbutz mange norske kristne har besøkt når de er i Israel. Her finnes nemlig en bibelsk hage som er unik i sitt slag. Det er utrolig at Israel av alle land kan dømme noen til å holde fast ved hva Bibelen sier om homoseksualitet!

Storbritannia
Men det er ikke bare i Israel kristne bøteleggees for dette. Susanne Wilkinson, som driver et privat vandrerhjem i Cookham, vest for London, er idømt en bot på 33.000 kroner, for å ha nektet et homofilt par å overnatte i deres eget hjem! For vandrerhjemmet er en del av deres eget hjem.

Sannheten ble borte
Hos profeten Jesaja leser vi en beskrivelse av det som har skjedd både i Israel og i Storbritannia:

'Derfor er retten blitt holdt tilbake, og rettferdigheten står langt borte. Sannheten har snublet på tingstedet, og det rette kan ikke finne inngang. Sannheten ble borte. Den som holdt seg fra det onde, ble plyndret. Herren så det, og det var ondt i hans øyne at det ikke var noen rett'. (Jes 59,14-15)

Døperbevegelsens historie i Italia, del 3

Her følger tredje del av døperbevegelsens historie i Italia:

På begynnelsen av det 20 århundre var det store grupper av italienere som emigrerte til Nord- og Sør-Amerika. Flesteparten av dem var bønder. Mange av dem fikk et møte med Jesus i sitt nye hjemland, ble omvendt, og noen av dem reiste tilbake til sine landsbyer i Italia for å gi dem del i evangeliet. De grunnla små grupper av evangelikale troende. Gjennom den hjelpen de kunne få fra evangelikale kirker og organisasjoner som allerede fantes i Italia, ble disse gruppene etablert som menigheter. Avhengig av den støtten de fikk ble noen metodister, waldensere, baptister eller tilhørende Frelsesarmeen.

Italienske baptister gav støtte til den sosialistiske bevegelsen
I 1901 ble den teologiske skolen til baptistene etablert, og i 1902 ble den første presidenten i den italienske unionen valgt, Enrico Paschetto. Andre generasjon av unge pastorer startet nå opp sitt arbeid, og nye steder for å forkynne ble åpnet i mange regioner av landet. På samme tid pågikk det en interessant debatt om den sosialistiske bevegelsen, og flere av forsamlingene fattet resolusjoner som gav støtte til den.

I 1908 ble det forfattet en resolusjon med følgende tekst:

'Forsamlingen, fullt vitende om de mange og ulike vanskelighetene evangeliseringen støter på blant de proletariske klassene, påpeker behovet til en hver evangelist, om å sette seg nøye inn ved studier, slik at han vet om og forstår livsbetingelsene, følelsene, de sosiale og politiske håp til den befolkningen han arbeider blant, og at han bekjemper den individuelle og sosiale uretten, i tråd med Det nye testamente ...'

Det var uvanlige toner den gang - som nå, i mange sammenhenger. 

(fortsettes)

Hva gjør vi med uretten?

Visste du at 10.000 barn dør av feilernæring, mens omlag 15.000 bønder begår selvmord hvert år på grunn av uoverkommelig gjeld til såkorns- og gjødselprodusenter?

Dette kom frem når generalsekretæren for European Baptist Mission, Christoph Haus (bildet), talte på misjonskonsilet i Gandia, som ligger i nærheten av Valencia i Spania, nylig.

Christoph Haus talte over teksten fra Matt 6,33:

'Søk først Guds rike og hans rettferdighet, så skal dere få alt det andre i tillegg'.

Han innrømmet at han ikke hadde vært synlig opptatt av hva begrepet 'rettferdighet' betyr i et misjonsperspektiv. Han la til:

'I misjonsarbeidet må ikke spørsmål om økologi og rettferdighet bli obskure. Gud ønsker ikke at urett skal forekomme, men at hver har det en trenger for å kunne leve'.

Selv synes jeg det er veldig interessant å se hvordan profetene i Den gamle pakt talte ut mot de som begår urett mot andre, og den første menigheten var opptatt av å samle inn penger til de fattige, og ta seg av enker og foreldreløse.

Dagens 'profeter' synes å være mest opptatt av hvordan hver enkelt av oss skal ha framgang og bli velsignet. Sjelden hører jeg de tale mot uretten og for de undertrykte og fattige. Kan det være at de ikke profeterer sant? 

Kristne kaller amerikanske politikere til ansvar for de fattige

Jim Wallis (bildet) er en mann med mot. Han er ikke politisk korrekt på noen måte, og er en tydelig røst i dagens amerikanske samfunn for de mange som opplever urett og hører med blant de maginaliserte, fattige og usette.

For tiden er han som mange andre amerikanere opptatt med budsjettet for 2012. Han snakker om det som et "moralsk dokument", og sammen med 36.000 andre - deriblant 28 medlemmer av kongressen - har han deltatt i en faste som nå avbrytes 1.påskedag. I et nyhetsbrev han sendte ut i går skriver han:

"Millioner av mennesker har hørt budskapet om at budsjettet er et moralsk dokument. Politikerne har begynt å føle presset fra de som tilhører troens fellesskap og som tror at vi ikke skal ballansere budsjettet på bekostning og på smerten til de fattige i blant oss."

Jim Wallis og mange med ham mener at budsjetett for 2011 har ført til svært vanskelige kår sårbare grupper i det amerikanske samfunnet. De store utgiftspostene til forsvaret er skjermet, mens bekjempelse av fattigdom både innen- og utenlands er kraftig beskåret.

"Vårt arbeid dreier seg om å være en stemme for 'disse mine minste'. I budjettet for 2012 får de fattige de enda verre... Men vi gir oss ikke," skriver Wallis som i sitt nyhetsbrev viser til hvordan uretten i det amerikanske samfunnet får fortsette:

Flyfabrikken Boeing Cooperation har hatt en profitt på 9,7 milliarder USD de siste tre årene, men betaler ingenting i skatt. General Electric rapporterte om profitt på 26,3 milliarder USD mellom 2006-2010. Profitten ble delt ut til de som har aksjer i selskapet. De betalte heller ingenting i skatt.

Mens de rike blir rikere blir suppekjøkkenkøene lengre og lengre.