Kirker med et nedtonet kulturtilpasset budskap krymper

Forskeren David Goodhew konstaterer at kirker med et nedbetont, kulturtilpasset budskap krymper, mens kirker som omfavner hele den kristne tro vokser.

The Spectator magazine, et britisk ukeblad med fokus på politikk, publiserte forrige uke en artikkel med tittelen "Inside Britain's Fastest Growing - and Shrinking - Churches".

Akkurat som i Sverige imploderer mange kirker: Med den nåværende nedgangstakten vil de tradisjonelle kirkene i Wales, Skottland og England gradvis legge ned i løpet av de kommende tiårene, med start på 2030-tallet. Engelske anglikanere, i likhet med engelske katolikker, antas å feire sin siste gudstjeneste en gang på 2060-tallet.

Men det er også et dramatisk motbilde. De siste tiårene har tusenvis av nye kirker, av ulike varianter, dukket opp over hele landet. I London er kirkebesøket på søndager i dag ti prosent høyere enn det var for 40 år siden. Store menigheter blomstrer: Elim Pentecostal Church i London har vokst fra 50 000 til 75 000 medlemmer på 25 år!

Veksten skyldes delvis migrasjon, med kristne fra andre kontinenter som tar med seg en levende tro, men det er langt fra den fullstendige forklaringen. Viktigere er det at voksende menigheter gir næring til disipler, som kan gi troen videre til andre: «Vellykkede menigheter lærer folk hvordan de skal introdusere andre for troen og vise dem hva det er å være kristen».

Andre aspekter som forskere trekker frem er at det handler om klarhet. Blomstrende kirker «er veldig klare i sin overbevisning – spesielt om hvor presserende det er å ta imot Kristus, fordi ens evige skjebne står på spill».

​David Goodhew, en ledende forsker på kirkevekst, bemerker at det viktige spørsmålet ikke handler om liturgi, om kirker er formelle eller uformelle i sine tjenester. Utviklingen er bestemt på et annet punkt: «Kirker som har et nedtonet budskap, tilpasset kulturen, minker, mens de kirkene som har hele den kristne tro, inkludert en klar tro på det overnaturlige, vokser. 

Stefan Löfvens bevingede ord «vi så det ikke komme» er blitt et uttrykk for den velmenende naiviteten som ikke vil se det som tydelig skjer foran øynene på en. Den samme utfordringen, å se virkeligheten, gjelder for menigheten, både i Storbritannia og i Sverige.

Det er Kristi budskap, ikke kulturbudskapet, som er kirkens fremtid. Det er Ordet og Ånden, ikke tidsånden, som må sette agendaen vår.

- Stefan Gustavsson, lederskribent i Världen idag. Oversatt til norsk av Bjørn Olav Hansen (c)

OversettelsesresultatOversettelsesIngenting av dette er nyheter. Det er godt kjent og har blitt bekreftet mange ganger, både internasjonalt og i Sverige. Spørsmålet er bare hva teologer, prester, pastorer og samfunnsledere velger å gjøre med kunnska_border

Når urettferdigheten tar overhånd

Den forferdelige tragedien i Grenfell Tower i Kensington, London, har berørt oss alle. Hvor mange som er omkommet er foreløpig ukjent. Et folkelig opprør mot den elendige behandlingen av fattige mennesker i Storbritannia er i ferd med å bre om seg.

Og som kristne burde vi være opptatt av dette. Bibelen har overraskende mye å si om hvordan vi behandler fattige og marginaliserte grupper i samfunnet. Det er ingen tvil om hvilken side Gud står på!

Bydelen Kensington, hvor boligblokka befinner seg, er vel kjent for sin rikdom. Klassekampen kunne lørdag fortelle at denne bydelen har "over 3 milliarder norske kroner på bok. Den har brukt 200 norske millioner på ny brulegging i en av bydelens gater."

Det skjer samtidig med at sosialboligene i bydelen har store mangler. Brannsikkerheten er mildest talt elendig, ja, kanskje er det bedre å si katastrofal. Det viser jo denne tragedien til fulle. Organisasjonene som drifter disse boligene har fått stadig mindre med penger under de siste syv årenes konservative regjeringer. Leieboerne i Grenfell Tower har lenge klagd på manglende brannsikring. Det var mangel på springelanlegg i blokka, og den hadde ikke rømningsveier.

Og det er oppsiktsvekkende at flere konservative politikere har advart mot å skjerpe brannforskriftene i Storbritania.

Vi skal merke oss når urettferdigheten tar overhånd. Da blir kjærligheten kald hos de fleste, sier Guds ord. Når konservative politikere - i dette tilfellet - satser på ny brostein i stedet for å sikre fattige menneskers sikkerhet har noe gått veldig galt.

Statsminister David Cameron: Jesus er min personlige Frelser

David Cameron og De konservative beholder makten i Storbritannia og får rent flertall i Underhuset etter torsdagens valg. Lederne for Labour, Liberaldemokratene og for UKIP trekker seg.

Valgresultatet er overraskende. Alle meningsmålinger tydet på at det skulle bli et svært jevnt valg, men nå slipper Cameron hjelp fra koalisjonspartier.

Jeg merker meg at en profilert kristen leder som, Canon Andrew White, bedre kjent som 'presten fra Bagdad' uttrykker glede over valgresultatet. Han skriver på sin Facebook-side:

'En konservativ seier! De sa det ikke ville skje, alle hadde sine tvil. Ved påsketider kom statsministeren med den mest forunderlige påskehilsen om Kristi oppstandelse. Fra det øyeblikket av visste jeg at gjenvalget av ham ville være overnaturlig, og det var det. Derfor ber jeg om at vi må be for den britiske statsministeren, at Guds overnaturlige kraft vil være over ham'.

I den oppsiktsvekkede påskehilsenen som den anglikanske presten sikter til sa statsminister Camron følgende: 'Påsken er ikke bare en tid for kristne til å reflektere, men også en tid for hele landet vårt til å reflektere over hva den kristne tro tilfører Storbritannia.

Statsminister Cameron snakker villig vekk om viktigheten av å lære barna om påskens innhold, og han snakker også om den fred og den veiledning han får gjennom den kristne troen. Onsdag før påske holdt statsministeren en mottagelse for kristne ledere i Downing Street, hvor han i følge BBC, skal ha omtalt Jesus Kristus som sin personlige Frelser.

I videoen forteller David Cameron også om sin egen reise til Betlehem og Jerusalem, som han foretok en drøy måned før påske:

'Jeg fikk med egne øyne sett steder der Jesus ble født og døde. Det var en ekstraordinær opplevelse for meg å være der så mye av vår historie begynte, sa statsministeren i videoen.

På videoen snakker han også varmt om Alpha-kurset, og den forandringen det gjør med mennesker som tar det.

'Kan noen få lukket munnen på han der paven!'

Patrick J. Deneen skrev torsdag en meget interessant artikkel i The American Conservative om pave Frans I. Mens paven hylles av mange verden over for sine radikale utspill - både teologisk og politisk - så skriver Deneen at paven etter å ha uttalt seg kritisk om kapitalismen, så har han 'overskredet en grense og blir nå kritisert og til og med fordømt fra nær sagt hver høyrevridd media-talerstol i landet'.

Paven har kommet med sterk kritikk av kapitalismen i sin 'Evangelii Gaudium'. Det har fått amerikanske kommentatorer til å kalle ham 'marxist' til 'neo-sosialist'. Noen styggere ord finnes vel knapt for enkelte konservative amerikanere?

Blant disse kritiske røstene finnes det et omkved: 'Hvorfor kan ikke paven holde seg til å snakke om abort? Kan vi ikke vende tilbake til de gode, gamle dager med Johannes Paul II og Benedikt XVI og snakke om sex 365 dager i året? Hvorfor må paven blande seg borti politikk og da særlig det som handler om økonomi og fordeling og rettferdighet for de fattige? Kan ikke paven begrense seg til å snakke om Jesus og homofile?

Jeg overlater til de av mine lesere som leser engelsk til å more seg over Patrick J. Deneens eminente kommentar, men vil bare skynde meg til å få med det han skriver om Larry Kudlow, en amerikansk TV-personlighet. økonom og spaltist, som Deneens mener nærmest 'hyperventilerer' når han er uenig med pave Frans I, og 'anklager ham for å huse sympatier med kommunist-Russland og ikke i tilstrekkelig grad setter pris på Ronald Reagen og Margaret Thatcher'.

En kan jo også undres på om noen av kardinalene som valgte ham angrer på det valget de foretok? Og hvor lenge får han sitte i pavestolen, før han blir for brysom? Jeg har forøvrig merket meg og undret meg over at så få norske katolikker skriver om hans utspill. Det ser ut som om sekulære medier og protestanter er mer interessert i den nye paven enn de selv er.

Her er artikkelen i The American Conservative:

http://www.theamericanconservative.com/would-someone-just-shut-that-pope-up/