Sjefredaktørskifte i Sojourners

Jim Wallis (bildet) overlater ansvaret for tidsskriftet han startet for 50 år siden til Adam Russel Taylor. Taylor blir dermed Sojourners første afrikansk-amerikanske president og sjefredaktør. Wallis fortsetter med å skrive for tidsskriftet og skal fortsette med å lage podcasten: Soul of Nation.  Han blir nå det anerkjente kristne månedstidsskriftets ambassadør.

Jim Wallis forteller i siste utgave av Sojourners at hans første og naturlige valg av etterfølger var Adam Russel Taylor Taylor har vært knyttet til Sojourners (som på norsk kanskje kunne blitt Pilegrimen) de siste 20 årene. Sceneskiftet skjedde i januar i år i det tidsskriftet rundet 50 år. 

Sojourners oppgave er å inspirere til håp og handling ved å gi uttrykk for et bibelsk kall til sosial og etnisk rettferd, samt et stort engasjement for fred og bevarelse av miljøet. 

Adam Russel Taylor er ordinert pastor innen American Baptist Church og Progressive National Baptist Convention og er en av pastorene i Alfred Street Baptist Church i Alexandria i Virginia, USA. Han har også ledet Trosinitiativet til Verdensbanken og tjent som visepresident i den humanitære organisasjonen World Vision.

Billedtekst: Jim Wallis. Foto: Wikipedia og Adam Russel Taylor. Foto: Sojourners

En liten, men dog svært innflytelsesrik menighet, del 1

Navnet Gordon Cosby (bildet) sier deg sannsynligvis ingen ting. Han ble 95 år gammel - født i 1917 og død 20 mars i år. Gordon Cosby var en av stifterne av og en livslang tjener i Church of the Saviour i Washington.

Et år før han døde besøkte Jonathan Wilson-Hartgrove ham. Da befant Gordon seg i Christ House, et hospice for hjemløse som Gordon Cosby hadde vært med på å grunnlegge. I en bloggpost jeg nylig leste forteller Jonathan Wilson-Hartgrove om dette besøket, og jeg synes det var så godt å lese at jeg har oversatt dette til norsk:

I nabolaget til Adam Morgan, langs Columbia Road, i Washington, sitter to hjemløse menn på en benk rett utenfor en bygning hvor det står et skilt: Christ House. De føler seg hjemme her utenfor denne fireetasjes store bygningen, oppkalt etter Kristus - Han som sa at fuglene under himmelen bygger rede, men at Han selv ikke hadde noe sted å hvile sitt hode. Når en hjemløs i DC får kreft eller brekker et bein, så vet de at de har et hjem her.

Christ House - eller Kristi hjem - er en tjeneste som springer ut av Church of the Saviour - Frelserens kirke, en menighet som så dagens lys på 1940-tallet. Hengitt til radikalt disippelskap og sosialt engasjement - til en 'indre og en ytre reise' - ble Christ Church kjent for sin helhetlige misjon mens flesteparten av amerikanske kristne opplevde at noen var opptatt av 'det sosiale evangeliet', mens andre vektla 'personlig frelse'.

Skulle man verdsette det Church of the Saviour har fått til de siste 60 årene og den innflytelsen denne menigheten har hatt, står det ikke i samsvar med det relativt lille medlemstallet. I 2008 alene fant 800 mennesker en jobb takket være denne menigheten, og 325 nye husenheter ble bygget gjennom menighetens arbeid i Washington DC.

Grunnleggeren av Fellowship of Christian Athletes (FCA) og en av lederne for The Reformed Church og America er blitt reist opp i denne flokken. Den progressive evangelikale lederen, Jim Wallis, skrev i 1997 at Church of the Saviour 'har mer innflytelse rundt om i landet enn noen annen kirke jeg kjenner'. Lik trærne i Åpenbaringen som bar frukt 'hver måned' (Åp 22,2), har dette trosfellesskapet vokst til å bli en overflod av guddommelig fruktbarhet.

(fortsettes)

Vi forkynner ikke Jesu evangelium om det ikke også er gode nyheter for de fattige

Den globale kristne kirke utfordres i det nye året av personer som aktivisten, redaktøren og forfatteren Jim Wallis (bildet), til å se på sin misjonsstrategi på nytt som en kjærlighetens strategi for de fattige.

Jim Wallis, best kjent som grunnleggeren av det meget anerkjente tidsskiftet Sojourners og av kommuniteten med samme navn som har base i Washington DC, spissformulerte seg i et foredrag nylig med henvisning til Jesu programtale i Luk 4,18-19:

'Hvis ditt evangelium ikke er gode nyheter for de fattige, så er det ikke Jesu Kristi evangelium'.

Og Wallis la til: 'Nasaret-manifestet var Jesu misjons-uttalelse: Det er også ment å være vår'.

Utfordringen fra verdens fattige - også de nyfattige og hjemløse i Europa - må gripe tak i dagens kirke på en helt ny måte enn før. Vi kan ikke leve med de store forskjellene og samtidig være troverdige som kristne. 

Handler evangeliet om frelse alene eller om frelse og sosial rettferd?

Er omsorg for de fattige og undertrykte en del av evangeliet, eller handler evangelieforkynnelsen kun om frelse fra synd?

27. oktober møttes Jim Wallis (bildet), sosial aktivist, radikal etterfølger av Jesus og redaktør for tidsskriftet Sojourners og Albert Mohler jr, president for Southern Baptist Seminary til en debatt om dette viktige spørsmålet, på Trinity Evangelical Divinty School. Og slikt blir det god debatt av, siden de to inntar to helt vidt forskjellige standpunkter.

Jim Wallis er overbevist om at evangeliet både handler om personlig frelse og sosial rettferdighet, og han argumenterte at det er viktig ikke å adskille det personlige aspektet av evangeliet fra dets anvendelse.

"Rettferdighet er en integrert del av evangeliet i seg selv," slo Jim Wallis fast.

Og med rettferdighet mener han sosial rettferd for de undertrykte og lidende.

"Konservative og liberale har begge misforstått evangeliet," sa Wallis og la til: "Alt for mange liberale med sosial bevissthet har droppet alterkallet - ingen flere omvendelser. Alt for mange konservative har et alterkall men bryr seg lite om det som skjer i verden. Vi må bevege oss bort fra 'enten-eller-evangeliet'. Det er en tid for begge, og for bibelsk tenkning."

Albert Mohler jr mente på sin side at "gode gjerninger er viktige, men de er ikke menighetens misjonsoppgave".

"Alt menigheten gjør er ikke dens misjon," sa Mohler og la til: "Det er mange ting som menigheten er involvert i som ikke essensielt dreier seg om dens misjonsoppgave, men som Kristi folk gjør nettopp fordi de tilhører Kristus. Når apostlene forkynte evangeliet refererte de til Kristi forløsning, ikke til sosial rettferdighet. Evangeliet handler om syndere som ikke fortjener noe annet enn en evig fordømmelse fra Gud, men som er blitt forløst ved Jesu forsoningsverk på korset."

Mohler mener at vi bør preke om sosial rettferdighet, men ikke fordi dette tema er viktigere enn andre, men fordi det er en del av "hele Guds råd". Her skiltes Mohler og Wallis ad.

Wallis kalte i sitt innlegg Bergprekenen for "Guds rikes Magna Carta" fordi "den reverserer alle denne verdens verdier".

Hva tenker så bloggens lesere om dette?

Mitt standpunkt er nok på linje med Jim Wallis. Jeg tror evangeliet handler om hele mennesket, ikke bare menneskets sjel, og Gud viser gjennom sitt ord at Han har et helt spesielt hjertelag for de fattige og undertrykte.

Kristne kaller amerikanske politikere til ansvar for de fattige

Jim Wallis (bildet) er en mann med mot. Han er ikke politisk korrekt på noen måte, og er en tydelig røst i dagens amerikanske samfunn for de mange som opplever urett og hører med blant de maginaliserte, fattige og usette.

For tiden er han som mange andre amerikanere opptatt med budsjettet for 2012. Han snakker om det som et "moralsk dokument", og sammen med 36.000 andre - deriblant 28 medlemmer av kongressen - har han deltatt i en faste som nå avbrytes 1.påskedag. I et nyhetsbrev han sendte ut i går skriver han:

"Millioner av mennesker har hørt budskapet om at budsjettet er et moralsk dokument. Politikerne har begynt å føle presset fra de som tilhører troens fellesskap og som tror at vi ikke skal ballansere budsjettet på bekostning og på smerten til de fattige i blant oss."

Jim Wallis og mange med ham mener at budsjetett for 2011 har ført til svært vanskelige kår sårbare grupper i det amerikanske samfunnet. De store utgiftspostene til forsvaret er skjermet, mens bekjempelse av fattigdom både innen- og utenlands er kraftig beskåret.

"Vårt arbeid dreier seg om å være en stemme for 'disse mine minste'. I budjettet for 2012 får de fattige de enda verre... Men vi gir oss ikke," skriver Wallis som i sitt nyhetsbrev viser til hvordan uretten i det amerikanske samfunnet får fortsette:

Flyfabrikken Boeing Cooperation har hatt en profitt på 9,7 milliarder USD de siste tre årene, men betaler ingenting i skatt. General Electric rapporterte om profitt på 26,3 milliarder USD mellom 2006-2010. Profitten ble delt ut til de som har aksjer i selskapet. De betalte heller ingenting i skatt.

Mens de rike blir rikere blir suppekjøkkenkøene lengre og lengre.

Guds politikk - hva går den ut på?

Jeg leser for tiden en svært utfordrende bok: "God's politics" av Jim Wallis. Den er skrevet for et amerikansk publikum, men reiser likevel særdeles viktige spørsmål vedrørende forhold som er universelle.

"Hvorfor kan vi ikke snakke om religion og politikk," spør Wallis i introduksjonen til boken. Både i USA og i Norge er det to ting man ikke er ment å diskutere i hyggelig selskap. "Ikke ødelegg middagen med å bringe til torgs noen av disse emnene."

Så siterer han Abraham Lincoln som var av den oppfatning at man ikke bør påstå at Gud er på vår side, når man har fremlagt sine politiske standpunkter og overbevisning, men heller burde be og være oppriktig opptatt av om vi er på Guds side!

Det første - at Gud er på vår side - leder uvilkårlig til overlegenhet, selvrettferdighet, dårlig teologi, og som Wallis skriver: "farlig utenrikspolitikk". Mens den andre måten å se tingene på leder oss til noe som er sunnere, "nemlig angerfullhet, ja selv til omvendelse, ydmykhet, refleksjon og ansvarlighet."

Vi trenger mer av det siste, mener Wallis, fordi vi ofte går glipp av verdiene som bør representere vårt politiske ståsted.

Så skriver han, og dette bør mange av reflektere over:

"Guds politikk er ikke ideologisk, men den forandre alt som har med vår politikk å gjøre. Guds politikk minner oss om de menneskene vår politikk alltid neglisjerer - de fattige, de sårbare, de som er etterlatt. Guds politikk utfordrer det trangsynte nasjonale, vårt syn på de etniske gruppene, økonomien, eller vår kulturelle selvinteresse, og minner oss om at verden er større ... vi kalles til å være gode forvaltere, ikke konsumenter og mennesker som utnytter. Guds politikk ber oss om å løse konfliktene blant oss uten de forferdelige konsekvensene av krig. Guds poltikk går alltid ut på å velge livet ..."

Boken fikk stor oppmerksomhet i USA når den kom i forkant av det amerikanske presidentvalget, blant annet fordi Wallis sa: "Gud er ingen republikaner eller demokrat." Selv om den er skrevet med amerikanske lesere i tankene reiser den så viktige spørsmål at den burde leses av alle samfunnsbevisste nordmenn, og særlig de som er kristne. Jeg regner med at jeg skal komme tilbake til innholdet etter hvert som jeg leser den.

Jim Wallis og Ron Sider - profetiske røster i vår samtid, del 2

Ron Sider (bildet) talte og skrev om kristnes engasjement for de fattige og undertrykte lenge før dette ble populært. Hans bok "Rich Christians in a World of Hunger" har solgt i mer enn 350.000 eksemplarer. Dessverre er det ingen som har funnet den interessant nok til å oversettes til norsk. Det sier mer om norske kristne forlags interessefelt enn noe annet.

Anabaptisten Sider er bibelteolog, opinionsdanner, og strateg både i USA og internasjonalt. Ikke minst innen den evangelikale Lausanne-bevegelsen har han gjort seg gjeldende og bemerket.

Ron Sider er en herlig blanding av et menneske. På den ene siden er han svært sosialt bevisst og brennende engasjert for de fattige og undertrykte. Det gjør han i enkeltes øyne til liberal, for ikke å si sosialist! På den andre siden er han like brennende engasjert mot abort og står for tydelige bibelske verdier når det gjelder familieliv. Det gjør han i andres øyne til stokk konservativ. Det fine med Sider er at han ikke kan tas til inntekt for noen. Han er fri.

Gjennom organisasjonen "Evangelicals for Social Action, tidsskriftet PRISM, Environmental Network og ikke minst gjennom sine mange bøker har Ron Sider arbeidet strategisk for fred, ikke-vold, rettferdighet, miljøet og politiske forandringer. Et av de viktigste bidragene de siste årene er manifestet "For the Health of the Nation - An Evangelical Call to Civic Responsibiliy" (2004). Om dette kan du finne flere opplysninger her: http://www.nae.net

I 2008 skriver Ron Sider den banebrytende boken: "The Scandal of Evangelical Politics" hvor han hevder at evangeliske kristne slett ikke lever opp til sin den standard de har satt, men som amerikanere flest, og heller verre. Ron Sider hevdet at livsstilen til majoriteten av de evangelikale ikke gjenspeiler evangeliets sosialetiske utfordringer. Slikt blir det skikkelig rabalder av!

Du finner mer om Ron Sider og hans arbeid her:

http://www.sidercenter.org

Denne linken vil du også finne igjen som en link under "Interessante linker" på denne bloggen, slik at du lettere kan finne tilbake til siden.

Jim Wallis og Ron Sider - profetiske røster i vår samtid, del 1

I fjor hadde vårt naboland besøk av to virkelige kapasiteter: de kristne aktivistene Jim Wallis og Ron Sider. Som med så mye annet ligger Sverige noen betydelige "hakk foran oss". Det gjelder også utviklingen av de nye kommuitetene vi ser vokse frem både i USA og deler av Europa. Radikale kristne som slår seg sammen i fellesskap for å utgjøre en forskjell på stedet hvor de bor. Både Wallis og Sider er forbilder for mange av disse.
Begge taler de de fattiges og de undertryktes sak, og et er virkelig på tide at også 'vekkelseskristne' i Norge får øynene opp for dette. Vi må ikke gro fast i en forestilling om at troen er privat og begrenser seg til bønn og bibelstudium, og at den ikke får innvirkning på økonomiske, politiske og militære spørsmål.

I to artikler skal jeg kort presentere Jim Wallis og Ron Sider for bloggens lesere. Ron Sider ses her sammen med Harry Månsus som på mange måter har vært talsmann for de samme radikale synspunktene som begge disse to her i Skandinavia. Wallis og Sider har jeg dessverre aldri møtt personlig, men Harry Månsus har jeg hatt den store gleden av å tilbringe tid sammen med ved flere anledninger.

La oss begynne med Jim Wallis: Hans navn dukket opp allerede under Jesusvekkelsens tid på 1970-1980 tallet. Jeg husker godt boken "A call to conversion" da den kom på markedet. Svenskene var tidlig ute og fikk den oversatt i 1982 med tittelen: "Ett nytt sätt att leva", med et forord av Harry Månsus, hvor han blant annet skriver: "I Jim Wallis förenas profeten, pastorn och evangelisten i en enda person. Och det är just dessa tre aspekter, som också hans bok förenar till en sällsynt, biblisk helhet. Vi möter profetens skarpa blick för kyrkans og nationens tillstånd. Samtidigt möter vi själavårdens förståelse för människor i kris, inte minst de som drabbats av vår nuvarende samhällsutvecling. Men framför allt möter vi evangelistens lidelse at göra Jesus Kristus känd för vår egen generation."

Tidlig begynte Jim Wallis å dra inn og ut av Washingtons fengsler for å protestere mot Det Hvite Hus politikk. Han startet kommuniteten Sojournes og senere tidsskriftet med samme navn. Tidsskriftet har 30.000-40.000 abonnenter, og 70 ansatte. 700.000 får Jim Wallis epost, som sendes regelmessig ut. Hans bøker har fått et sterkt gjennomslag de siste årene, og får stor medieomtale. Ikke minst en av de siste som heter "God's politics. Jim Wallis hører med til Obamas rådgivere, uten at noen dermed kan si at han støtter Obamas politikk. Han er også en av talerne når verdens ledere møtes til Davos forum.

Jim Wallis har vært like kritisk til USA's høyreside som dens venstreside. "Etter 30 år har Amerika blitt overbevist om at Gud er republikkaner, og når mannen i gata tenker på kristendom, tenker han på fjernsynspredikanter," skriver Wallis og så legger han til:

"Men dette holder nå på å endre seg, og det religiøse, sosiale og politiske landskapet i Amerika gjennomgår nå en forandring... Vi ser en ny sammensmeltning av kristne, på tvers av det teologiske spektrum, som samles om fattigdomsbekjempelse. En slik innsats behøves både på de forglemte stedene som kom i søkelyset etter orkanen Katrinas herjinger, og der den globale økonomien har skapt sykdommer og nød. Kristne kaller miljøet 'Guds skaperverk' og insisterer nå på å ta vare på det vi har blitt gitt. Kirkeledere og evangelikale universitetsprofessorer utfordrer kristologien og keiserreligionen som nå oser ned fra de høyeste politiske makttinder."

Du kan lese mer om og følge det som skjer med Jim Wallis her:

www.sojo.net

(fortsettes)

Ber kristne forlate menigheter som snakker om sosial rettferdighet

USA byr på det beste og det verste. I vår ba Glenn Beck (bildet), kommentator for Fox-News, kristne som tilhørte menigheter som underviste om sosial rettferdighet, om å forlate disse menighetene! For Beck er det å snakke om sosial rettferdighet ensbetydende med kommunisme og nazisme.

Beck som har bakgrunn som mormoner, bor i en herskapelig bolig til 4,2 millioner USD med kone nr 2, kaller seg nå en konservativ kristen med med liberale meninger. Han er en ivrig tilhenger av at alle amerikanere skal bære våpen. Han er samtidig en varm tilhenger av familien. Men sosial rettferdighet vil han ikke høre tale om!

Det utrolige er at Beck i dag vil bruke 47 års dagen for Martin Luther King jr. berømte tale: "I have a dream" til å tale tale på nøyaktig samme sted som Martin Luther King jr holdt sin tale, men Beck vil ikke snakke om urett som begås mot mennesker, og drømmen om frihet og rettferdighet som King gjorde. Han vil lede sin "Restoring Honor" kampanje, og den går ut på å bekjempe kristne som kjemper for de verdiene Martin Luther King jr. sto for.

Jim Wallis, en profetisk røst i dagens USA, sier i en kommentar til Beck's kampanje at han på sin side vil utfordre amerikanske kristne til å forstå den virkelige betydningen av Martin Luther King's historiske tale, og arbeide for sosial rettferdighet, for forsoning mellom folkegrupper og den amerikanske kirkes helse. Wallis som leder organisasjonen Sojourners, er redaktør for magasinet med samme navn. Wallis er ikke en person Beck har særlig til overs for.

Jim Wallis skaper kontroverser på grunn av sitt engasjement for de fattige

At Jim Wallis (bildet) skal tale på en kristen musikkfestival i USA har nå skapt kontroverser. En lokal kristen radiostasjon som har sett nærmere på Wallis og hans organisasjon Sojourners, mener at det budskapet Wallis og hans organisasjon forfekter er bygget på ren humanisme. "Dette er en vanhellig allianse mellom stat og kirke," mener den kristne radiostasjonen å vite og krever at Wallis trekker seg som taler.

Grunnleggeren av den kristne musikkfestivalen "Lifest", Bob Lenz, har nå i flere måneder ført samtaler med lokale pastorer og andre på grunn av de spørsmålene og problemstillingene som er reist rundt deltagelsen til Wallis. Jim Wallis er en av 58 talere. Han er kjent som en uredd talsmann for de fattige og underpriviligerte, og er en av rådgiverne til president Obama.

Mary Danielsen, som tilhører Calvary Chapel i Appleton i Wisconsin, sier at "Wallis hevder selv å være en evangelisk pastor, men bruker bare Skriften for å rettferdiggjøre sin radikalisme. Det synes ikke som om han holder seg til det sentrale i evangeliet, men leser en radikal rettferdighet inn i evangeliet."

Wallis selv svarer på kritikken på denne måten:

"La meg være veldig tydelig og klar når jeg sier at vi tror på et skille mellom stat og kirke. Vi tror at kirke og regjerning best kan utføre sine oppgaver når de fungerer atskilt fra hverandre. Men dette betyr ikke at vi en atskillelse av verdier fra det offentlige rom. Den bibelske definisjonen av sosial rettferdighet har å gjøre med å hjelpe til å bringe Guds rike ned til jorden, slik Jesus lærte oss å be. Og i en verden hvor halvparten av befolkningen lever i fattigdom, så har vi et enormt stort behov for å se Guds kongerike i enda større grad."

Konflikten som har oppstått rundt Jim Wallis viser at evangeliske kristne trenger å møtes for å snakke mer om hva vi mener med det sentrale i evangeliet. Om vi ikke også ser at Guds rike også har med rettferdighet å gjøre overfor de fattige og lidende, da har vi mistet en svært viktig side av hva Guds rike handler om.

Når Jesus innleder sin tjeneste er det fra profeten Jesaja Han leser, og det i den fattige byen Nasaret:

"Herrens Ånd er over Meg, for Han har salvet Meg til å forkynne evangeliet for fattige ..." (Luk 4,18)

Jim Wallis - profetisk engasjert for evangeliet og retterdighet

Jeg må innrømme at jeg er litt misunnelig på svenskene for tiden! I løpet av kort tid får nemlig Sverige besøk av profilerte kristne ledere, som gjennom levd liv har satt spørsmålene om rettferd på dagsordenen. Det dreier seg om aktivistene Ron Sider og Shane Claiborne, som jeg har omtalt tidligere, og nå også Jim Wallis (bildet).

Jim Wallis, som har vært i Sverige tidligere, er redaktør for det anerkjente tidsskriftet Sojourners, og er en av veteranene fra Jesusbevegelsen på 1970 tallet. Allerede i 1971 grunnla han kommuniteten Sojourners - som betyr pilegrim - og snakker dermed med mange års bakgrunn når han uttaler seg om å leve radikalt for Jesus.

For Jim Wallis er en sjelden mann på mange måter. Han har klart å kombinere bibeltroskap, karismatikk og arbeidet for sosial rettferd for de fattige og undertrykte. En hel bevegelse er knyttet til Sojourners. Wallis mener de har så mye som 250.000 tilhengere verden over. I et intervju med den svenske avisen Dagen svarer han på spørsmålet om hva som er det viktigste for kirken i dag:

"Først og fremst å følge Jesus hver dag. Siden handler det om å vise evangeliet, ikke minst for fattige og marginaliserte mennesker. Bibelen kaller oss til å være fredstiftere . Og i det inngår for eksempel å arbeide for økonomisk rettdferdighet, ta vare på skaperverket og bidra til at vi klarer utfordringene med klimaforandringene."

Jim Wallis er ikke redd for å engasjere seg politisk, men han gjør det verken på høyre eller venstrefløy. Han siterer Martin Luther King som har sagt:

"Kristne er ikke tjenere for staten, men derimot statens samvittighet."

Wallis mener at sant kristnet lederskap handler om å vise et profetisk ansvar for vår tid. Å peke på at Gud elsker alle mennesker, er kirkens største oppgave.

Jeg anbefaler deg å lese det interessante intervjuet med ham i Dagen, som du finner her:

http://www.dagen.se/dagen/article.aspx?id=212231

En av USA's 50 viktigste påvirkere

I går skrev jeg om Jim Wallis. Jeg tror ikke jeg tar munnen for full, når jeg sier at han er den samlede lederskikkelsen og ideologen for den nye profetiske solidaritetsbevegelsen. Det anerkjente tidsskriftet TIME mener Jim Wallis hører med blant de 50 menneskene som påvirker Amerikas framtid mest. I snart tre tiår har denne mannen fulgt samfunnsutviklingen i USA noen få kvartaler fra Det Hvite Hus, fra Sojourners kommuniteten, i et område der mange hvite helst ikke går etter mørkets frembrudd. Han har møtt kjente politikere og senatorer i direkte samtaler, protestert overfor maktens høyborg, og har vært fengslet en rekke ganger for sitt engasjement. Så har han da også marsjert sammen med selveste Martin Luther King jr.

Selv vokste han opp i en fin forstad i Detroit. Hans fire søsken fikk gå på gode skoler, og kirken var sentral i denne middelklassefamiliens liv. Hans oppvekst var trygg og god. Men snart skulle hans lille idylliske verden rase sammen. Gjennom aviser og nyhetsoppslag fikk Wallis del i en annen virkelighet. Noen kilometer lenger oppe i byen fantes det arbeidsløse familieforsørgere. Ja, til og med sultne mennesker og overfylte fengsler. Wallis begynner å stille ubehagelige spørsmål: Hvorfor fantes det ikke fargede kristne i kirken han gikk i? Han får ingen gode svar.

16 år gammel får Jim Wallis førerkort. Han setter seg i bilen, kjører noen kilometer og plutselig tar hans liv en helt annen kurs. En ny verden, et annet Amerika enn det han er vant til, åpebarer seg for ham. Her er hans egne ord:

"Løsgjengerne, de prostituerte og gatebarna ble like nysgjerrige da de så meg, som jeg da jeg så dem. Jeg visste at menneskene jeg hadde vokst opp med ville ha blitt skremt og forferdet... Men byen dro meg til seg som en magnet. Det var som om livet var virkeligere der, mer menneskelig ... til tross for alle ulikheter, og jeg følte på en eller annen måte en samhørighet med menneskene i sentrum av byen..."

Et livslangt engasjement for de fattige og undertrykte begynner. Med Bibelen som sin eneste autoritet. Jim Wallis tolker evangeliet radikalt. Sine opprinnelige røtter har han i det evangelikale vekkelsesmiljøet. Charles Finney er et av hans forbilder. Men Wallis er skuffet på de evangelikales inadvendthet. Han engasjerer seg som student i protestbevegelsen mot Vietnamkrigen. Men både innen den tradisjonelle vekkelseskristendommen og i den radikale protestbevegelsen savner Wallis noe som kunne løse menneskenes og samfunnets dype krise. Han leser evangeliene på nytt, og Apostlenes gjerninger, og oppdager sannnheten om Guds rike. Dette gir han en fordypet forståelse av evangeliets sannheter, og han tar med seg det beste fra både vekkelseskristendommen og protestbevegelsen. Jim Wallis er utrettelig. Alltid på de svakes side, på evangeliets side. I bønn, i handling, i skrift og tale. Motsagt, utskjelt, mistrodd, men glødende og levende og lidenskapelig for Jesus.

Profetiske røster om Guds rike og sosial rettferd

Jeg lytter gjerne til to profetiske røster i vår tid: Jim Wallis (til venstre) og Ronald J. Sider. Overaskende kanskje for enkelte av bloggens lesere, som har forsøkt å parkere meg på ytterste konservative fløy! For både Wallis og Sider er kjent for sin kritiske samfunnsrøst. De er begge sterkt engasjert for sosial rettferdighet, kampen for de fattige og undertrykte, de er aktivt med i fredsarbeid, og sterkt kritiske til krigføringen i Irak. For en del år siden beskrev Harry Månsus Jim Wallis på følgende måte: "I Jim Wallis forenes profeten, pastoren og evangelisten i en og samme person. Vi møter profetens skarpe blikk for kirkens og nasjonens tilstand. Samtidig møter vi sjelesørgerens forståelse for mennesker i krise, ikke minst de som berøres av vår nåværende samfunnsutvikling. Men fremfor alt møter vi evangelistens lidelse for å gjøre Jesus Kristus kjent for vår egen generasjon." Jim Wallis er redaktør for det samfunnskritiske magasinet Sojourners, forfatter av en rekke bøker, og bor selv i et kristent bofellesskap.

Ronald J. Sider, er president for Evangelicals for Social Action og professor i teologi ved Eastern Baptist Theological Seminary i USA. Han er kanskje mest kjent for sin banebrytende bok, "Rich Christians in an age of Hunger." Boken som kom i 1974, og er et inngående studium av hva Bibelen har å si om fattigdom, fattigdomsbekjempelse og sosial rettferdighet, er merkelig nok aldri oversatt til norsk. Kanskje er årsaken at norske kristne ikke er så opptatt av denne problematikken? Jeg kommer ganske snart til å komme tilbake til Ron J Sider og hans syn på dette, her på bloggen.

I dag vil jeg bare stanse ved noe Jim Wallis har skrevet om Guds rike, siden Guds rike har vært et tema som jeg har skrevet en del om på bloggen den siste tiden.

"Akkurat som lys, som bryter frem i mørket, har Guds rike kommet... Jesus innledet en ny tidsalder, forkynte en ny ordning og kalte mennesker til omvendelse. "Omvend dere!", sa Han. Hvorfor? Fordi Guds rikes nye ordning holder på å gå opp for dere, og om dere vil bli en del av den, må dere gå gjennom en dyp forandring. Jesus klargjør derfor behovet for omvendelse helt fra begynnelsen av. Guds nye ordning er så radikalt annerledes enn alt det vi er vant med, at vi må bli åndelig født på ny, for å være beredt og utrustet for å ta del i det. I sitt evangelium skulle Johannes på et senere tidspunkt kalle denne forvandlingen "den nye fødsel". Ingen aspekt av vårt vil unngår denne veldige forvandling - være seg den personlige, den åndelige, den sosiale, den økonomiske eller den politiske. Gud rike har kommet for å forandre verden og vi med den."

Dette er virkelig noe å tenke grundig igjennom.