Evangeliet om Guds rike og Bergprekenen, del 12

 Jeg har så mye å takke den svensk-finske baptisten, teologen, forfatteren Harry Månsus (bildet) for. Blant annet har han hatt en positiv innvirkning på mitt teologiske ståsted og mitt syn på fredsarbeid og engasjement for klima og miljøbevissthet. Det var også Harry Månsus som hjalp meg til en djupere forståelse av det hebraiske ordet 'Shalom' gjennom boken 'Shalom jord'. Jeg kommer tilbake til dette.

Den syvende saligprisningen lyder slik: "Salig er de som skaper fred for de skal kalles Guds barn." (Matt 5,9)

Selve grunnlaget og utgangspunktet for denne form for fredsarbeid finner vi i diss ordene fra Efeserbrevet: "For han er vår fred..." (Ef 2,14) Så utdyper apostelen Paulus dette: "han som gjorde de to til ett og rev ned den muren som skilte, fiendskapet. Ved sin kropp har han opphevet loven med dens bud og forskrifter. Slik stiftet han fred da han av de to skapte ett nytt menneske i seg. I sin kropp forsonte han dem begge med Gud da han døde på korset og slik drepte fiendskapet. Han kom og forkynte det gode budskapet om fred både for dere som var langt borte, og for dem som var nær..." (v.15-17)

Han som er vår fred, kom med det glade budskapet om fred! Det glade budskapet ble først formidlet av engler: "Ære være Gud i det høyeste, og fred på jorden blant mennesker Gud har glede i!" (Luk 2,14)

Med dette som utgangspunkt kalles Jesu disipler til å leve et liv i forsoning og tilgivelse, og bringe det glade budskapet videre: "Men alt er av Gud, han som ved Kristus forsonte oss med seg selv og ga oss forsoningens tjeneste. For det var Gud som i Kristus forsonte verden med seg selv, slik at han ikke tilregner dem deres misgjerninger, og han betrodde budskapet om forsoningen til oss. Så er vi da utsendinger for Kristus, og det er Gud selv som formaner gjennom oss. Vi ber dere på Kristi vegne: La dere forsone med Gud!" (2.Kor 5,18-20)

Tilhørerne til Jesus denne dagen levde under åket av et brutalt militær-regime som okkuperte deres land. Mange av dem lurte nok på hvordan Gud ville befri dem fra den romerske okkupasjonsmakten. Blant dem var selotene. De ville gjøre opprør mot romerne ved bruk av vold. Og så kommer Jesus og sier at salig er de som skaper fred! Med andre ord: Jesus pekte på en annen vei, og med det pekte han på fullendelsen av Guds rike, som ikke ville komme gjennom vold, men gjennom å fremelske fred!

Fred er noe langt mer enn fravær av vold og krig, på samme måte som godhet er langt mer enn fravær av ondskap. Og det er her Harry Månsus kommer inn med forståelsen av begrepet 'Shalom'. Månsus forstår dette som en altomfattende tilstand av helse, velferd, harmoni og rettferd, som til og med ble utvidet til å omfatte våre fiender. Jesus sier at vi skal elske dem som hater oss, be for dem og gjøre vel mot dem. Se, så annerledes og radikalt Guds rike er!

Billedtekst: Sveriges Radio

fortsettes

En samfunnskritisk profetisk røst har stilnet - hvem tar opp arven

Teolog, sosial aktivist, pasifist, anabaptist, og grunnlegger av tenketanken 'Evangelicals for Social Action', som søker å utvikle bibelske løsninger på sosiale og økonomiske problemer gjennom inkuberende programmer som opererer i skjæringspunktet mellom tro og sosial rettferdighet. Merkelappene er mange når man skal beskrive Ron Sider (bildet) som døde natt til onsdag av hjertestans. Ron Sider er kanskje mest kjent for sin banebrytende bok med den provoserende tittelen, som i norsk oversettelse blir: "Rike kristne i hungerens tid'. Dessverre har ingen norske forlag våget seg på noen oversettelse, selv om norske kristne absolutt burde ha lest den! Selv ble jeg introdusert for Ron Sider gjennnom Harry Månsus, som på så mange måter er hele Nordens Ron Sider!

Sider var innlagt på sykehus , for behandling for enkelte pågående helsetilstander da han fikk hjertestans. Han etterlater seg kona Arbutus, de tre barna deres og deres familier. Han ble 82 år.

Her er et minneord, jeg har oversatt, skrevet av Nikki Toyjama-Szeto, direktør for 'Evangelicals for Social Action':

"Ron var en god lytter. For en som underviste mange, som skrev mye og som ledet godt, var han en ekstraordinær lytter. Han hadde sterke overbevisninger og begrunnede standpunkter, men han var mykhjertet når det gjaldt å engasjere seg i ideer som var forskjellige fra hans egne – han stilte spørsmål, var alltid nysgjerrig og alltid lærende, og lyttet med åpent hjerte og sinn.

Han var en mann hvis overbevisende visjon for rettferdighet rørte hjerter og sjeler og en pasifist som kalte oss til å jakte på fred med samme glød som de som drev vold. I sin enormt virkningsfulle bok 'Rich Christians in an Age of Hunger' utfordret han kirken til å tenke bredere på vår kristne tro, ta hensyn til de sårbare, og introduserte oss for ideen om den graderte tienden, der større inntekt ikke førte til større personlig rikdom, men til en større kapasitet til å gi. Han eksemplifiserte radikal kristen raushet.

Dr. Siders ord og spørsmål formet Chicago-erklæringen for evangelisk sosial bekymring, som ble et berøringspunkt for en bevegelse som Evangelicals for Social Action (ESA) ble født ut av. I 2020 ble ESA Christians for Social Action grunnlagt og fortsetter som et nettverk av mennesker og kirker som er forpliktet til å sette denne erklæringen i hånden. Han debatterte med Jerry Falwell og kjempet for hvordan kristen tro i det offentlige rom ser ut. Han var med på å lansere 'Evangelical Environmental Network'. Han elsket å undervise studenter ved Palmer Seminary/Eastern University; lenge etter pensjonisttilværelsen beholdt han fortsatt fotfeste på campus. Han jobbet sammen med andre i grunnleggelsen av 'Christian Churches Together' og ble invitert til å være en del av det første fellesskapet til Infemit (et globalt nettverk av kristne teologer og utøvere). Når jeg reiser i USA og i utlandet, nevner folk konsekvent Rons arbeid, hans forfatterskap eller en tale han holdt. Han hadde en ydmyk holdning som ga rom for mangfoldet av globale stemmer til å ta ledelsen. Dette var en gjestfrihet så dyp og så uvanlig, og vi drar alle nytte av det i dag.

Ron jobbet med selvbiografien sin, og med noen måneders mellomrom delte han et lite glimt av historien som utspant seg. Han var ikke redd for døden, sikker på at en enda bedre historie ventet ham. Jeg er trist for at han ikke lenger er med oss, men djupt takknemlig for måtene Gud arbeidet gjennom Ron.

Vi i 'Christians for Social Action' føler tapet av denne ydmyke, snille og profetiske mannen. Når den første overraskelsen har pasert, er vi djupt takknemlige for de store og små måtene Ron vitnet om Guds hjerte, og hvordan han alltid viste oss et mer fullstendig bilde av hva det vil si å følge Jesus."

De valgte å følge Jesus - ukjent vekkelseshistorie fra Österbotten

I dag har jeg tenkt på Kaisa Beata Månsus. Navnet sier deg kanskje ingen ting. Men hun var bestemor til den ikke ukjente Harry Månsus, baptistpastoren som har satt djupe spor etter seg i Norden, med sitt sterke miljøengasjement og sin vektlegging av vår vekkelsesarv. Kaisa kom fra en liten bygd i finske Österbotten, nærmere bestemt i Norra Vörå. Der var hun og mannen småbrukere. Harry Månsus skriver om dette bygdesamfunnet i sin selvbiografi og karakteriserer det på følgende måte: "där svälten aldrig är långt borta". 

Slekten Månsus skulle bli blant de første som "brøt opp fra den lutherske enhetskirkens grep og som forener seg med en ny vekkelsesbevegelse som nettopp hadde nådd Österbotten", for i sitere Harry Månsus i selvbiografien "Min resa", som utkom i 2008.  Kaisa ble en av baptismens pionerer i Norra Vörå. 

Men for bestefar til Harry Månsus leder kontakten med baptistene til en katastrofe. Kaisa, hans unge hustru, gir skyss til skjærgårdsbyen Oxkangar, til tross for at hun er syk og kjenner hvordan feberen herjer med kroppen. Hun ber om å få snu halvveis, med predikanten insisterer på at de skal fortsette. Kommet vel hjem, forverrer tilstanden hennes seg og hun dør kort tid etterpå. 

På det tidspunktet var han som skulle bli far til Harry Månus fire år gammel. Hans lillesøster elleve måneder. 

Far til Harry, Helge, vokser opp under knapphetens kår. Som tenåring forsørget han seg gjennom å tjene hos bygdas bønder. Blant annet hos en bonde som var baptist. Han har et eneste barn, en datter. Til tross for at hun var nesten dobbelt så gammel som Helge, blir datteren kjær i Helge. Hun drømmer om at de to skal ta over sin fars bondegård. Helge derimot har andre planer. Det kommer som et bombenedslag når det blir kjent at Helge skal gifte seg med en annen kvinne - i samme by og i samme forsamling. Kvinnen heter Effie. Hun har ingen bondegård å tilby, men har to tomme hender, som Helge. De elsker hverandre.

Det er under et besøk hos slektninger i Kvimo att Effie kommer frem til en levende tro på Jesus i "det varme vekkelsesmiljø som har sitt sentrum i misjonshuset i Vörå", for å sitere biografien til  Harry Månsus. Følgende sommer foordjupes hennes åndelige liv under en vekkelse i skjærgårdsbyen Oxkanger der lekmannspredikanten Gunnar Bergström holder bibeltimer.  Han er kjent som 'smeden på Karmel'. Han er smed i Kyrkslätt nær Helsingfors. Der har han bygd et 'bønnehus for alt Guds folk'. 

"En vakker sommerdag døper Bengtström min mor og sytten andre ungdommer på en friluftsmøte på stranden. Ingen vet på forhånd hvordan livets tråder veves sammen. Min livskamerat Lea er et av Bengtströms barnebarn, og bønnehuset Karmel i Kyrkslätt er familiens møtested", sier Harry Månsus i sin biografi.

Effie trives i den varme strømmen i Missionsförbundet, som ble påvirket av evangelisten Frank Mangs vekkelser i Kvevlax vinteren 1919-1920 og i Vörå våren 1928. Hun deltar i bibelkurs med en sterk åndelig atmosfære. Senere deltar hun i to evangelistkurs i Örebro og blir antatt som evangelist innen Örebromissionen med det svensktalende Finland som virksomhetsområde.

Mor til Harry Månsus kjente ingen dragning til den dominerende åndelige strømmen i Vöråbygden, den evangeliske bevegelsen i den lutherske kirke. Hun dras heller ikke mot fromheten i baptistkapellet på hjemstedet. Glad i sitt sinn sykler hun forbi baptistene til misjonshuset en mil unna inntil hun en natt får en oppskakende opplevelse. I en drøm møter hun Frelseren som sier: 'Kan du ikke, for min skyld, gå inn i den forsamling som etter beste evne utfører mitt verk i disse omkringliggende byer?' Det er en høytidsdag i den lille baptistforsamlingen når tre kvinner kan hilses velkommen som medlemmer - Effie, den ubestemte Ida og storbondens datter.

Fra biografien til Harry Månsus:

"Effie virker som sangevangelist i sin hjemmemenighet og på ulike steder i det svensktalende Finland. Sammen med Hilda Rönnholm er hun pioner som kvinnelig evangelist blant baptistene. En dag utfordrer hun bevegelsen med et djervt initiativ. Hun søker om å bli opptatt som elev ved baptistenes predikantskole i Vasa. Hun har sondert blant Baptistsamfunnets leder om en kvinne kan bli opptatt som elev og får til svar at hennes overbevisende evangelistgjerning overbeviser dem. De stiller ingen spørsmålstegn. Så en dag får hun et brev som skulle gi henne et sår for resten av livet. I brevet står det at å mange brødre har søkt predikantskolen denne høsten at hun som kvinne ikke kunne tas opp."

Kart: Wikipedia

La riket Ditt komme! Del 2

Shalom er et av de vanligste ordene i Det gamle testamente. Det er brukt omlag 350 ganger og danner grunnlaget for det fredsbegrepet vi finner i Det nye testamente.

Grunnbetydningen er "å være hel, frisk, trygg". Det grunnleggende begrepet er "helhet". Gud selv er kilden og grunnvollen for shalom. Alt som bidrar til denne helheten arbeider i grunnen for shalom.

Harry Månsus skriver i sin bok "Shalom Jord!", fra 1983, utgitt av Den kristna fredsrörelsen og bokforlaget Libris:

"När bibeln läter ridån gå upp för Guds ursrungliga skapelse, då blickar vi rakt in i en värld i fred och frid. Vår jord, som just sprungit fram ur Skaparens hand och som fortfarande doftar efter de heta kosmiska bakugnarna, andas frid og fred överalt. Och i ljuset av vad bibeln i sin helhet har att säga kan vi genast slå fast: Själva avsikten med att Gud kallat fram och regisserat alt detta myllrande liv på den jordiska scenen är just att gestalta shalom. Shalom är hela tilvarons grundmönster och livets innarsta mening!"

Harry Månsus er av den oppfatning at "även kyrkan har i hög grad förlorat shalomvisionen", og mener at den "måste ätererörvas".

Bibelens shalombegrep berører hele livet. Det begrenses altså ikke bare til vårt Gudsforhold, til fred med Gud. Dessverre har dette vært det mest fremtredende i den kristne forkynnelsen. Men denne begrensningen er egentlig djupt ubibelsk!

Shalombegrepet handler om harmoni, helhet og velbefinnende i fysisk forstand eller i mellommenneskelige relasjoner. Shalom er også en gudgitt økologisk ordning, et kontinuerlig samspill mellom Gud, mennesket og hele skaperverket.

I neste del av denne artikkelserien skal vi se på de tre Shalomrelasjonene slik de fremstilles i Bibelen.

(fortsettes)

Jim Wallis og Ron Sider - profetiske røster i vår samtid, del 1

I fjor hadde vårt naboland besøk av to virkelige kapasiteter: de kristne aktivistene Jim Wallis og Ron Sider. Som med så mye annet ligger Sverige noen betydelige "hakk foran oss". Det gjelder også utviklingen av de nye kommuitetene vi ser vokse frem både i USA og deler av Europa. Radikale kristne som slår seg sammen i fellesskap for å utgjøre en forskjell på stedet hvor de bor. Både Wallis og Sider er forbilder for mange av disse.
Begge taler de de fattiges og de undertryktes sak, og et er virkelig på tide at også 'vekkelseskristne' i Norge får øynene opp for dette. Vi må ikke gro fast i en forestilling om at troen er privat og begrenser seg til bønn og bibelstudium, og at den ikke får innvirkning på økonomiske, politiske og militære spørsmål.

I to artikler skal jeg kort presentere Jim Wallis og Ron Sider for bloggens lesere. Ron Sider ses her sammen med Harry Månsus som på mange måter har vært talsmann for de samme radikale synspunktene som begge disse to her i Skandinavia. Wallis og Sider har jeg dessverre aldri møtt personlig, men Harry Månsus har jeg hatt den store gleden av å tilbringe tid sammen med ved flere anledninger.

La oss begynne med Jim Wallis: Hans navn dukket opp allerede under Jesusvekkelsens tid på 1970-1980 tallet. Jeg husker godt boken "A call to conversion" da den kom på markedet. Svenskene var tidlig ute og fikk den oversatt i 1982 med tittelen: "Ett nytt sätt att leva", med et forord av Harry Månsus, hvor han blant annet skriver: "I Jim Wallis förenas profeten, pastorn och evangelisten i en enda person. Och det är just dessa tre aspekter, som också hans bok förenar till en sällsynt, biblisk helhet. Vi möter profetens skarpa blick för kyrkans og nationens tillstånd. Samtidigt möter vi själavårdens förståelse för människor i kris, inte minst de som drabbats av vår nuvarende samhällsutvecling. Men framför allt möter vi evangelistens lidelse at göra Jesus Kristus känd för vår egen generation."

Tidlig begynte Jim Wallis å dra inn og ut av Washingtons fengsler for å protestere mot Det Hvite Hus politikk. Han startet kommuniteten Sojournes og senere tidsskriftet med samme navn. Tidsskriftet har 30.000-40.000 abonnenter, og 70 ansatte. 700.000 får Jim Wallis epost, som sendes regelmessig ut. Hans bøker har fått et sterkt gjennomslag de siste årene, og får stor medieomtale. Ikke minst en av de siste som heter "God's politics. Jim Wallis hører med til Obamas rådgivere, uten at noen dermed kan si at han støtter Obamas politikk. Han er også en av talerne når verdens ledere møtes til Davos forum.

Jim Wallis har vært like kritisk til USA's høyreside som dens venstreside. "Etter 30 år har Amerika blitt overbevist om at Gud er republikkaner, og når mannen i gata tenker på kristendom, tenker han på fjernsynspredikanter," skriver Wallis og så legger han til:

"Men dette holder nå på å endre seg, og det religiøse, sosiale og politiske landskapet i Amerika gjennomgår nå en forandring... Vi ser en ny sammensmeltning av kristne, på tvers av det teologiske spektrum, som samles om fattigdomsbekjempelse. En slik innsats behøves både på de forglemte stedene som kom i søkelyset etter orkanen Katrinas herjinger, og der den globale økonomien har skapt sykdommer og nød. Kristne kaller miljøet 'Guds skaperverk' og insisterer nå på å ta vare på det vi har blitt gitt. Kirkeledere og evangelikale universitetsprofessorer utfordrer kristologien og keiserreligionen som nå oser ned fra de høyeste politiske makttinder."

Du kan lese mer om og følge det som skjer med Jim Wallis her:

www.sojo.net

(fortsettes)