lørdag, juli 21, 2007

Profetiske røster om Guds rike og sosial rettferd





Jeg lytter gjerne til to profetiske røster i vår tid: Jim Wallis (til venstre) og Ronald J. Sider. Overaskende kanskje for enkelte av bloggens lesere, som har forsøkt å parkere meg på ytterste konservative fløy! For både Wallis og Sider er kjent for sin kritiske samfunnsrøst. De er begge sterkt engasjert for sosial rettferdighet, kampen for de fattige og undertrykte, de er aktivt med i fredsarbeid, og sterkt kritiske til krigføringen i Irak. For en del år siden beskrev Harry Månsus Jim Wallis på følgende måte: "I Jim Wallis forenes profeten, pastoren og evangelisten i en og samme person. Vi møter profetens skarpe blikk for kirkens og nasjonens tilstand. Samtidig møter vi sjelesørgerens forståelse for mennesker i krise, ikke minst de som berøres av vår nåværende samfunnsutvikling. Men fremfor alt møter vi evangelistens lidelse for å gjøre Jesus Kristus kjent for vår egen generasjon." Jim Wallis er redaktør for det samfunnskritiske magasinet Sojourners, forfatter av en rekke bøker, og bor selv i et kristent bofellesskap.

Ronald J. Sider, er president for Evangelicals for Social Action og professor i teologi ved Eastern Baptist Theological Seminary i USA. Han er kanskje mest kjent for sin banebrytende bok, "Rich Christians in an age of Hunger." Boken som kom i 1974, og er et inngående studium av hva Bibelen har å si om fattigdom, fattigdomsbekjempelse og sosial rettferdighet, er merkelig nok aldri oversatt til norsk. Kanskje er årsaken at norske kristne ikke er så opptatt av denne problematikken? Jeg kommer ganske snart til å komme tilbake til Ron J Sider og hans syn på dette, her på bloggen.

I dag vil jeg bare stanse ved noe Jim Wallis har skrevet om Guds rike, siden Guds rike har vært et tema som jeg har skrevet en del om på bloggen den siste tiden.

"Akkurat som lys, som bryter frem i mørket, har Guds rike kommet... Jesus innledet en ny tidsalder, forkynte en ny ordning og kalte mennesker til omvendelse. "Omvend dere!", sa Han. Hvorfor? Fordi Guds rikes nye ordning holder på å gå opp for dere, og om dere vil bli en del av den, må dere gå gjennom en dyp forandring. Jesus klargjør derfor behovet for omvendelse helt fra begynnelsen av. Guds nye ordning er så radikalt annerledes enn alt det vi er vant med, at vi må bli åndelig født på ny, for å være beredt og utrustet for å ta del i det. I sitt evangelium skulle Johannes på et senere tidspunkt kalle denne forvandlingen "den nye fødsel". Ingen aspekt av vårt vil unngår denne veldige forvandling - være seg den personlige, den åndelige, den sosiale, den økonomiske eller den politiske. Gud rike har kommet for å forandre verden og vi med den."

Dette er virkelig noe å tenke grundig igjennom.

6 kommentarer:

Anonym sa...

Jim Wallis
Nei, det visste jeg ikke at du hadde sansen for Jim Wallis. På begynnelsen av 90-tallet reiste jeg til Voss på Korsvei-stevnet. Det ble en stor og viktig erfaring i mitt liv. Jim Wallis var hovedtaler - og han bekreftet og satte ord, ga mer bybde til de som jeg alltid oppfattet som sentralt i evangeliet: Bla.likhetstanken, sosial rettferdighet. Vi har neppe noe evangelium uten disse ingredienser sterkt innvevd? En av de siste bøkene hans har jeg funnet interessant:

GOD'S POLITICS
Why the right gets i wrong, and the left doesn't get it.

Blant annet advarer han sterkt mot at politikk blir en kamp med de gode mot onde - og hvor vi selv plasserer oss blant de gode.

Anonym sa...

"Kanskje årsaken er at norske kristne ikke er så opptatt av denne problematikken?"

Jeg tror ikke du finner særlig mange kristne den vestlige verden som er villig til å gå så langt som å elske sin neste som seg selv. Det ville innebære en så radikal omveltning ( omvendelse) i livsstil og levestandard at det fremstår som et umulig bud å etterfølge.

Jeg har ingen planer å droppe ferien min til fordel for noen sulten neste.

Bjørn Olav sa...

Kanskje er det et så radikalt liv Gud har kalt oss til? Hva innebærer det egentlig det Jesus sier i Matt 10,36-39?

"Den som elsker far eller mor mer enn Meg, er Meg ikke verd. Og den som elsker sin sønn eller datter mer enn Meg, er Meg ikke verd. Og den som ikke tar sitt kors opp og følger Meg, er Meg ikke verd. Den som finner sitt liv, skal miste det, og den som mister sitt liv for Min skyld, skal finne det."

Hva innebærer egentlig det å fornekte seg selv, som Jesus talte om? Hvilke praktiske konsekvenser får det?

Kanskje vi skulle være så radikale at vi gav bort ferien vår, et år, slik at andre fikk oppleve det som er selvsagt for oss? Kunne det være så praktisk å følge etter Jesus?

Kanskje vi skulle gjøre noe så unorsk som å reise til Israel, og bo sammen med og dele hverdagskårene til en jødisk og en palestinsk familie noen måneder, i stedet for å sitte her trygt på berget og ha meninger om det som skjer?

Anonym sa...

Vel, jeg oppfatter i hvert fall budskapet og nestekjærlighetsbudet som radikalt.

Jeg tror heller ikke det er nok å gi bort ferien et år eller bo blant fattige noen måneder.

Budet er klart nok det. Vi skal elske vår neste som oss selv. Med min (etter norske forhold nøkterne) livsstil har jeg valgt å ikke gjøre det. Det er valg jeg har tatt bevisst og ubevisst.

Med de livsstilsvalg jeg har tatt nytter det heller ikke for meg å si at jeg faller i synd. Nei, jeg lever i synden.

Jeg tillater meg å stjele og omskrive "setetrekkdilemmaet" fra bloggeren Ars Ethica:

Hvis ditt (uforsikrede) hus stod i fare for å brenne ned, og du fikk valget mellom å redde huset eller en skadet og blødende mann i gata. Hva ville du valgt da? Forhåpentligvis ville de fleste kristne ha reddet livet til den blødende mannen. Men om noen oppfordret deg til å selge huset for å redde liv i Afrika. Hva velger du da?

Jeg som sagt allerede valgt.

Bjørn Olav sa...

Leo Tolstoj sa en gang: Du forandrer deg, og verden forandrer seg så mye.

Det er min overbevisning at vi som bekjenner Jesu navn, må vende om, og begynne å leve mye mer radikalt for Jesus, enn det vi gjør - om vi skal ta Jesu ord på alvor. Av denne grunn har jeg den siste tiden publisert en rekke artikler på bloggen min, om mennesker som går mot strømmen. Samt bibelundervisning om etterfølgelsens radikalitet. Dette er også årsaken til at jeg i disse dager, skriver på et nytt bokmanus om nettopp dette tema. Sett i lys av anabaptismens historie.

Guds rike er radikalt. Rikets verdier kolliderer med denne verdens. Konsekvensene av bloggingen, bokmanus skrivingen, og studier av Det nye testamente, gjør sitt til at vi som familie både har, og vil måtte komme til å gjøre noen radikale forandringer i vår egen livsstil.

Jeg setter ellers stor pris på din ærlighet. Den har jeg mye å lære av.

Anonym sa...

Jepp, det overasket meg, selv om også fort fikk det til å stemme :-)

Mvh.
Lars