De siste to dagene har jeg hatt det store privilegium å få komme tilbake til bønnehytta mi, Mamre. Det er jeg spesielt takknemlig for. Hjerterytme forstyrrelsene mine, har gjort turer inn hit umulige en periode. Bonden som eier eiendommen koia står på, har hugget ut en del av skogen ned mot den lille innsjøen som ligger i nærheten, slik at utsikten fra koia er blitt enda mer storslagen. Det er så fredelig og godt her oppe, fjernt fra byens larm og mas. I går hadde jeg hele tiden her oppe for meg selv, og det var godt å be og tilbringe tid i stillhet og innvielse. I dag hadde jeg besøk av mine gode venner, Joachim Grün og Elizabeth Seith-Knox, som representerer Peterstiftelsen og Johannes-fellesskapet. Vi hadde gode samtaler om våre felles interesser i retreatarbeidet og tidsskriftet Over Alt. Tidligere i år har medlemmene av St. Johannes Døperen menighet i Oslo vært på besøk, og senere i år kommer det to mennonittektepar fra USA. Det er veldig hyggelig med besøk, men stedet er først og fremst et bønnested. I skogen rundt koia modnes nå blåbær, og multer. De gleder jeg meg til å høste inn. Når jeg ikke er her, brukes koia av og til av en veldig god venn av meg, som har fått egne nøkler og dermed kan komme og gå som han vil. Dessverre ble det ingen mulighet til å fotografere i dag. Bildet er av den messianske jøden Jay Rawlings (til høyre) og Willy Gundersen, gode venner fra henholdsvis Israel og Vennesla, som også har vært på besøk her for noen år siden.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar