En liten, men dog svært innflytelsesrik menighet, del 2

Her følger andre og siste del av Jonathan Wilson-Hartgroves artikkel om Gordon Cosby og Church of the Savior:

En kald og klar vinter-ettermiddag, ringer jeg på døra til Christ House, og en av de som bor der inviterer meg inn. I fjerde etasje i dette hospice for hjemløse, deler grunnleggeren av Church of the Saviour, Gordon Cosby en leilighet sammen med kona, Mary. 94 år gammel bruker han en rullator for å krysse korridoren og komme seg inn i et lite kapell. 'Jeg har en og en halv time', sier han og legger til: 'Hvor mye tid har du?'

Jeg føler meg som en pilegrim til den eldgamle egyptiske ørken, hvor jeg er kommet for å dele celle med med en levende helgen for å få et ord. Jeg har kommet sammen med andre medlemmer av kommuniteten i Rutba House, og vi introduserer oss for Gordon. 'Hva er det kommuniteten deres drives med', spør abbaen, og jeg forsøker å forklare det hele med en setning eller to. 'Er Jesus Kristus sentrum i dette prosjektet?', spør han. Et enkelt 'ja' er nok. Han nikker bifallende. Vi deler med ham grunnlaget for kommuniteten slik den har vært fra begynnelsen.

'Hva som er viktig', sier Cosby, 'er å vite hva dere ikke vet'. Han snakker om det å bli gammel og det å møte nye leger hele tiden. 'Jeg må forsikre meg om at de vet det de ikke vet', sier han med et glimt i øyet. Så forteller han en historie:

'For flere år siden forsøkte jeg å finne ut hva som var det neste steget for oss her i Church of the Saviour, Mary og jeg dro på en retreat til Iona i Skottland som kommuniteten der sto for. Vi hadde en vidunderlig tid der. Jeg ble så imponert av det jeg opplevde der at jeg begynte å lese en bok av en av lederne. Ja sa til meg selv: 'Dette er en bok som skal fortelle oss hva som er neste steget for oss'. Når jeg kom meg halvveis gjennom boka, så visste jeg at jeg hadde fått tak på det. Jeg kunne ikke vente til jeg hadde lest den ferdig for å få tak på svaret. Men når jeg kom til siste siden, så var jeg fremdeles ikke sikker på svaret. Det var et lite tillegg etter den siste setningen, hvor det sto: 'Hvis du vil se hvordan denne boken kan leves ut i praksis, besøk Church of the Savior i Washington, DC'.'

Han lo godt av historien, som han utvilsomt hadde fortalt mange ganger. Han var glad for å se at vi lo vi også, Men så stoppet han opp, og var dønn seriøs. Han stirret på oss og sa: 'Gud kommer ikke til å fortelle noen andre hva Han vil gjøre fremover. Sørg for at dere hører selv!'

For sin egen del, fortalte Cosby at han hadde tenkt mye på Bartimeus, den blinde mannen Jesus helbredet. 'Jeg fortsetter med å se hvor blind jeg har vært', sier han: 'Jeg ber om at Herren må helbrede min blindhet. Jeg er 94, men jeg ønsker å bli helbredet, jeg ønsker å se'.

'Hvis du hadde vært 30 år yngre', ville et av våre medlemmer vite, 'hva ville du gjort da?' Han ler. 'Jeg måtte ha vært 50 år yngre for å være der hvor du er nå', sier han til den middelaldrende afro-amerikaneren.

Så, nok en gang, blir han dønn seriøs: 'Jeg ville ha bedt for de rike. Så ville jeg forsøkt å bli kjent med dem, Jeg har ikke gjort nok for å fortelle dem sannheten. Og jeg har ikke bedt for dem'.

Cosby vet ikke mye om denne mannen, men han ser ham - ser historien som er skrevet på huden hans, hans stemme, hans øyne. Cosby taler ikke bare om seg selv. Han snakker til denne ene som spurte for sin egen skyld.

'Reis tilbake til Durham og forsøk å finn de 10 rikeste i byen der. Begynn å be for dem. Forsøk å bli kjent med et par av dem. Fortell dem din historie. Fortell dem hvordan Durham ser ut for deg. Vær ærlig med dem. Og fortell dem at du trenger deres hjelp'.

Abbaene i det gamle Egypt skrev ikke bøker, og Cosby har heller ikke skrevet noen. Men folk som dro ut i ørkenen for å få høre et ord fra disse så mange år siden, kom tilbake og fortalte alle som ville lytte det de ikke kunne glemme. På grunn av dette har vi samlingene med deres ordtak og visdommen i dem. Og så forteller vi det videre.

På bildet ser vi Gordon Cosby sammen med noen av beboerne på Christ House.

En liten, men dog svært innflytelsesrik menighet, del 1

Navnet Gordon Cosby (bildet) sier deg sannsynligvis ingen ting. Han ble 95 år gammel - født i 1917 og død 20 mars i år. Gordon Cosby var en av stifterne av og en livslang tjener i Church of the Saviour i Washington.

Et år før han døde besøkte Jonathan Wilson-Hartgrove ham. Da befant Gordon seg i Christ House, et hospice for hjemløse som Gordon Cosby hadde vært med på å grunnlegge. I en bloggpost jeg nylig leste forteller Jonathan Wilson-Hartgrove om dette besøket, og jeg synes det var så godt å lese at jeg har oversatt dette til norsk:

I nabolaget til Adam Morgan, langs Columbia Road, i Washington, sitter to hjemløse menn på en benk rett utenfor en bygning hvor det står et skilt: Christ House. De føler seg hjemme her utenfor denne fireetasjes store bygningen, oppkalt etter Kristus - Han som sa at fuglene under himmelen bygger rede, men at Han selv ikke hadde noe sted å hvile sitt hode. Når en hjemløs i DC får kreft eller brekker et bein, så vet de at de har et hjem her.

Christ House - eller Kristi hjem - er en tjeneste som springer ut av Church of the Saviour - Frelserens kirke, en menighet som så dagens lys på 1940-tallet. Hengitt til radikalt disippelskap og sosialt engasjement - til en 'indre og en ytre reise' - ble Christ Church kjent for sin helhetlige misjon mens flesteparten av amerikanske kristne opplevde at noen var opptatt av 'det sosiale evangeliet', mens andre vektla 'personlig frelse'.

Skulle man verdsette det Church of the Saviour har fått til de siste 60 årene og den innflytelsen denne menigheten har hatt, står det ikke i samsvar med det relativt lille medlemstallet. I 2008 alene fant 800 mennesker en jobb takket være denne menigheten, og 325 nye husenheter ble bygget gjennom menighetens arbeid i Washington DC.

Grunnleggeren av Fellowship of Christian Athletes (FCA) og en av lederne for The Reformed Church og America er blitt reist opp i denne flokken. Den progressive evangelikale lederen, Jim Wallis, skrev i 1997 at Church of the Saviour 'har mer innflytelse rundt om i landet enn noen annen kirke jeg kjenner'. Lik trærne i Åpenbaringen som bar frukt 'hver måned' (Åp 22,2), har dette trosfellesskapet vokst til å bli en overflod av guddommelig fruktbarhet.

(fortsettes)

Menighetspioner og sosial aktivist har gått hjem til Gud

Navnet Gordon Cosby er vel for de fleste nordmenn et heller ukjent navn. Men for kristne som er opptatt av å kjempe mot sosial urett, så var han et navn å regne med. Han døde onsdag 95 år gammel. Her ser vi han sammen med en annen kristen aktivist, Shane Claiborne.

Gordon Cosby grunnla menigheten 'Church of the Saviour' i Washington DC, og en pioner innen ulike kristne bevegelser, både de som driver med misjon og menighetsbygging. Cosby døde i 'Christ House', som tilbyr medisinsk hjelp for hjemløse i Washington, en av flere tjenester som har sprunget ut av menigheten Church of the Saviour, som Gordon Cosby og hans kone, Mary, grunnla sammen med syv andre i 1947.

Gordon Cosby var født i Lynchburg i Virgina, og var i oppveksten del av Rivermont Avenue Baptist Church. Det var her han traff henne som skulle bli hans kone. Da var han bare 15 år, og faren hadde tatt fatt som pastor for denne menigheten. Samme år begynte han å forkynne Guds ord i en forsamling bestående av fargede som hadde tilholdssted rett utenfor Lynchburg, og fire år senere var han elev ved Southern Baptist Seminary i Luisville i Kentucky.

Kirkesamfunn og rase kunstige konstruksjoner
I 1942 hadde han fullført sine teologiske studier, og reiste til Europa hvor han tjenestegjorde som feltprest til krigens slutt. Til Washington Post skulle han senere komme med følgende kommentar: "Jeg opplever at kirkesamfunn og rase er kunstige konstruksjoner og at menneskene skulle leve sine hverdagsliv som de gjør det når krigen raser - villig til å legge ned sitt liv for sin neste, og se på troen som et viktig redskap for å forvandle verden".

Det var dette trosperspektivet som førte til at Church of the Saviour ble grunnlagt i nabolaget Adams Morgen i Washington, og Gordon Cosby forble pastor for denne menigheten frem til han gikk av med pensjon i 2009.

Gordon Cosby tolket kallet til disippelskap som en integrert del av to reiser, en indre og en ytre. Den indre i ens kjærlighet til Gud, seg selv og nesten, og den ytre for å ta vare på skaperverket. Og da i vid forstand i den indre bykjernens nabolag.

Scattered Community
Etter 1994 ble Church of the Saviour en såkalt 'scattered community' (spredt samfunn), i det menigheten ble delt opp i ni forsamlinger, hver av dem uavhengige, men samtlige delte visjon og felles verdier inkludert det de kaller 'forpliktelsen til medlemsintegritet'. I dette begrepet at man skal 'hjelpe medlemmene til velge om de fremdeles er kalt til forandringene og gledene ved å følge Jesus og Jesu venner'. Hvert år fornyer de så dette kallet, om de fremdeles vil stå i det.

Rett før han fylte 90 år snakket Gordon Cosby med en gruppe studenter fra Baylor University. I samtalen med studentene sa Cosby at opprettholde en varhet for situasjonen i de lokalsamfunnene de bor:

'Vi ønsker å bry oss om de menneskene Jesus brydde seg om, de som er nederst på rangstigen, og gi dem en mulighet. Si at vi er kristne, og Jesus lærte oss å be om at Gud ville bringe til jorden det som er i himmelen. Hva ønsker vi da å se? Hvordan ville det se ut om Guds rike kom på jorden slik som det er i himmelen?'

Gordon Cosby vil bli gravlagt etter påske.

Her er menighetens nettsted: http://www.inwardoutward.org/page/who-church-saviour