fredag, mai 14, 2010

Jim Wallis - profetisk engasjert for evangeliet og retterdighet

Jeg må innrømme at jeg er litt misunnelig på svenskene for tiden! I løpet av kort tid får nemlig Sverige besøk av profilerte kristne ledere, som gjennom levd liv har satt spørsmålene om rettferd på dagsordenen. Det dreier seg om aktivistene Ron Sider og Shane Claiborne, som jeg har omtalt tidligere, og nå også Jim Wallis (bildet).

Jim Wallis, som har vært i Sverige tidligere, er redaktør for det anerkjente tidsskriftet Sojourners, og er en av veteranene fra Jesusbevegelsen på 1970 tallet. Allerede i 1971 grunnla han kommuniteten Sojourners - som betyr pilegrim - og snakker dermed med mange års bakgrunn når han uttaler seg om å leve radikalt for Jesus.

For Jim Wallis er en sjelden mann på mange måter. Han har klart å kombinere bibeltroskap, karismatikk og arbeidet for sosial rettferd for de fattige og undertrykte. En hel bevegelse er knyttet til Sojourners. Wallis mener de har så mye som 250.000 tilhengere verden over. I et intervju med den svenske avisen Dagen svarer han på spørsmålet om hva som er det viktigste for kirken i dag:

"Først og fremst å følge Jesus hver dag. Siden handler det om å vise evangeliet, ikke minst for fattige og marginaliserte mennesker. Bibelen kaller oss til å være fredstiftere . Og i det inngår for eksempel å arbeide for økonomisk rettdferdighet, ta vare på skaperverket og bidra til at vi klarer utfordringene med klimaforandringene."

Jim Wallis er ikke redd for å engasjere seg politisk, men han gjør det verken på høyre eller venstrefløy. Han siterer Martin Luther King som har sagt:

"Kristne er ikke tjenere for staten, men derimot statens samvittighet."

Wallis mener at sant kristnet lederskap handler om å vise et profetisk ansvar for vår tid. Å peke på at Gud elsker alle mennesker, er kirkens største oppgave.

Jeg anbefaler deg å lese det interessante intervjuet med ham i Dagen, som du finner her:

http://www.dagen.se/dagen/article.aspx?id=212231

5 kommentarer:

Anonym sa...

Jim Wallis - kommunist och falsk profet? Kolla på:
http://alertsweden.blogg.se/

Bjørn Olav sa...

Jim Wallis er blitt beskyldt for dette ved ulike anledninger. Jeg kan ikke se at det føres noen særlige bevis for dette i nevnte link. Om du har argumenter å komme med, så får du gjøre det her. Det er vanskelig å forholde seg til en anonym person som henviser til noen korte filmsnutter.

Bjørn Olav sa...

Et konkret spørsmål: Er man kommunist om man snakker om rettferdighet for fattige mennesker? Hva sier du til profetene i Bibelen som snakket så mye om rettferd?

Johannes Forsblom sa...

Frågan om hur jag ska rösta i nästa val har upptagit mitt tänkande under en längre tid. Kanske för att båda blocken lovar något gott.

Men mina hjärtefrågor om välfärden för de svagaste (röd-grön) och för familjens och individens frihet (blå-lila) kan inte förenas i det ena eller andra blocket, eftersom de har helt har olika åsikter om saken.

Men kristdemokraterna har inte förstått evangeliets omsorg om de svagaste. Predikade Jesus om frihet för individer, företag och familjer? Eller förklarade han sin lära i saligprisningarna i bergspredikan?

Men en röst på Sverigedemokraterna skulle kunna tvinga fram en koalition mellan (M) och (S) eftersom ingen av dem vill bilda en regering med (SD).

Kan det vara så paradoxalt att en röst på (SD) kan rädda samhällets svagaste och öka individens frihet?

Bjørn Olav sa...

Jeg tror jeg forstår ditt dilemma. Slik har det også vært for meg ved de siste valgene her i Norge også. Problemet synes for meg å være at de partiene som går inn for en mer sosial rettferdighet, på den andre siden står for en politikk som bryter med min kristne tro.

Ved å lese Bergprekenen, den tidlige kirkens historie (før keiser Konstantin), og skriftene til de som utgjorde reformasjonens tredje vei - anabapistene, er jeg kommet i tvil om jeg vil stemme ved valg i det hele tatt.

Vil vi som representerer Guds rikes verdier - og som er villige til å leve dem ut - representere noe annet enn de politiske løsningene? Og er det mulig å forene det å ikke være av verden, med å bruke verdens - les politikernes - måte å løse problemer på? Jeg tenker ikke minst på at de fleste politiske partier vil bruke våpen for å forsvare et landområde.