Om å gjøre det rette selv når ingen ser på

 "Integritet er å gjøre det rette selv når ingen ser på!"

C.S Lewis/Norsk oversettelse:Bjørn Olav Hansen (c)

Når vi støter mennesker fra oss

I ens iver etter rettroenhet og forsøk på å vinne et annet menneske med sine argumenter, skjer ofte det motsatte: man støter mennesker fra seg. For det er noe visst frastøtende over mennesker som skal forsøke å overbevise deg, tale deg til rette og dytte deg i en bestemt retning.

Iver er ikke bare av det gode. Den fører også mye dumskap med seg. For iveren har mye umodenhet i seg. Når årene går ser man hvor latterlig man har opptrådt i sine forsøk på å overbevise den andre om at de har feil, jeg har rett.

Når det meste fra den ene siden side hele tiden presenteres som feil hos den andre, og man får en følelse av at den andre hele tiden har rett, kan det føre til at man tråkker så mye over, at den man skal forsøke å overbevise, enten støter det hele fra seg, eller bare blir enda mer overbevist om at man ikke vil høre på den andre, men tvert om styrke sine egne argumenter mot den andre. Hva har man oppnådd da?

'Tankeløs tale stikker som sverd, men de vises tunge helbreder,' leser vi i Ord 12,18.

Og: 'Den som vokter sin munn, bevarer sitt liv.' Ord 13,3.

Vi bærer alle med oss mye dårskap, hvor vi overvurderer vår egen styrke og vår åndelighet. Det er fare på ferde når vi tror om oss selv at vi er så rike på åndelighet. Hør hva Skriften sier om dette:

'Fordi du sier: Jeg er rik, jeg har overflod og har igen nød'' - det er vår erkjennelse, men Jesus ser det helt annerledes: 'OG DU VET IKKE at du er ussel og ynkelig og fattig og blind og naken.' (Åp 3,17)

Hvilket selvbedrag! Og så skal man lede andre på rett vei! La oss feie for egen dør først, da blir vi nemlig ydmyke.

'Ser du en mann som er vis i egne øyne - det er mer håp for dåren enn for ham.' Ord 26,12.

Vårt kall er å være sannheten tro I KJÆRLIGHET.

Vandre i Herrens sannhet, del 3

Her er del tre og siste del av artikkelen til Rich Carmichael. De to andre ble publisert fredag 2.august og lørdag 3.augsust:

I lys av alt dette, hvor tragisk er det da ikke at så mange i dag ikke anerkjenner Guds sannhet og ikke villig til å vandre i samsvar med denne. Det som gjør dette så alvorlig er de følgene det får ved å vende seg bort fra Guds sannhet. Paulus beskriver det på denne måten:

'For Guds vrede åpenbares fra himmelen over all ugudelighet og urettferdighet hos mennesker som holder sannheten nede i urettferdighet. For det en kan vite om Gud, liggeer åpent for dem, for Gud har åpenbart det for dem. For hans usynlige vesen, både hans evige kraft og hans guddommelighet, har vært synlig fra verdens skapelse av. Det kjennes av hans gjerninger, for at de skal være uten unnskyldning. For enda de kjente Gud, æret eller takket de ham ikke som Gud. I stedet ble de tomme i sine tanker, og deres uforstandige hjerter ble formørket. Mens de ga seg ut for å være vise, ble de dårer. Og de byttet bort den uforlignelige Guds herlighet mot et bilde, en avbildning av et forgjengelig menneske og av fugler og firbente dyr og krypdyr. Derfor overga også Gud dem i deres hjertes lyster til urenhet, til å vanære sine legemer seg imellom. De byttet bort Guds sannhet mot løgnen og æret od dyrket skapningen fremfor Skaperen, han som er lovprist i all evighet. Amen. Derfor overga Gud dem til skamløse lidenskaper. Kvinnene deres byttet om det naturlige samliv med et som er mot naturen. På samme vis forlot også mennene den naturlige omgang med kvinnen og brant i sitt begjær etter hverandre. Menn drev skammelig utukt med menn, og fikk på sin egen kropp den straffen som var uunngåelig på grunn av deres forvillelse, Og ettersom de ikke brydde seg om å eie Gud i kunnskap, overga Gud dem til et udugelig sinn, så de gjør slikt som ikke sømmer seg.' (Rom 1,18-28)

Forklarer ikke dette den enorme åndelige og moralske nedbrytningen vi rundt oss på alle kanter? Og er ikke dette et kall til oss alle om å bli mer hengitte til Hans Ord, og enda mer kritiske når verden forsøker å trekke oss bort fra Guds ord.

Hvis det noensinne har vært en tid for å svømme mot strømmen, så er det nå. Som A.W Tozer sier det i en av sine prekener:

'Verdens historie viser oss at massene har aldri rett. Massene tok feil på Noahs tid. Det var bare Noah og hans familie som hadde rett. Feil blir rett ved at tall legges til. En mann som holder fast ved sannheten har alltid vært Guds orden. Massene går alltid feil vei.'

Jesus sa det slik:

'Gå inn gjennom den trange porten! For vid er den porten, og bred er den veien som fører til fortapelsen, og mange er de som går inn gjennom den.'

Når livet vårt slår ihjel ordene vi sier

Hva hjelper det oss å påberope oss at vi eier sannheten, og snakker så fint om de riktige og viktige tingene, når livet vårt sier noe helt annet? Hva hjelper det om vi forsvarer den rette lære og sannheten når vi tar i bruk løgner for å sverte en annen?

Sosiale medier tyter over av kristne som står på sannhetens side, mener de, men hvis liv vitner om noe helt annet enn at Han som er Sannheten har tatt bolig i dem. Hva hjelper det om vi sier gode ord om Jesus, som livet vårt vitner om noe helt annet enn det som godt er? Når vi bevisst tar i bruk løgn for å ramme en annen, er det ikke sannhet vi formidler, men vi blir et talerør for den onde. I går ble noen tatt for å ha skrevet noe som var en direkte løgn, i den ene hensikt å ramme meg. Innlegget på Facebook ble slettet fordi vedkommende som skrev det nok forstod at han var tatt i løgn. Da blir det ikke så lett for folk å ha tiltro til det andre han legger ut, når han blir tatt i en åpenbar løgn. At den samme mannen også stjeler private bilder, misbruker tekst som det er copyright på og setter sykdomsdiagnoser på folk, hører også med til historien. Likevel mener han seg å være en forsvarer av sannheten!

Jeg har stor sans for disse ordene, som tilskrives Frans av Assisi:

"Forkynn alltid, om nødvendig anvend ord."

Det hjelper ikke å bruke masse ord, om livene våre sier noe helt annet enn de ordene.

Det kan være grunn til å minne hverandre om apostelens ord:

"... ingen løgn kommer fra sannheten." (1.Joh 2,21)

Det er faktisk mulig å ha helt rett, og likevel ta fullstendig feil. Av og til avslører vi oss selv på grunn av den feilaktige ånd vi taler ordene i.

Skal vi kjempe for sannheten må vi selv ha vår sak i orden med Gud. Vi må snakke sant, også om andre. Løgn og Åndens fylde passer ikke sammen.

Realitetsorientering

Hver og en av oss har både en kropp og en sjel. Og hver og en av oss har vår egen fysiske make-up, psykologiske historie og åndelige reise. Vi er én person. 

Men vi risikerer å bli fragmentert i oss selv og tillate splittelser å bli rotfestet i oss. 

Det er ikke bare smerten fra tidligere faser i vårt liv som hindrer oss i å være fullt levende og begrense vår sorg; det handler også om at vi nekter å akseptere virkeligheten: å leve i sannheten om hvem vi er og ta ansvar for våre egne liv.

- Jean Vanier (bildet) i boken Seeing Beyond Depression, side 79. Norsk oversettelse (B) Bjørn Olav Hansen.

Sannheten om oss selv

'Det er tre personer som lever i hver og en av oss: den ene er den vi tror vi er, det andre er den mennesker tror vi er, og den tredje er den som Gud vet vi er'.

- Leonard Ravenhill (1907-1994)

Sannheten er udødelig

En av de mest toneangivende anabaptistene, Balthasar Hubmaier, født i 1480, med doktorgrad i teologi, ble brent på bålet i Wien 10.mars 1528. Han er kjent som en av Døperbevegelsens fremste teologer, og for dette utsagnet:

Sannheten er udødelig!

Det skal ha vært hans siste ord.

Det er noe å ta med seg i en tid som vår når vi stilles overfor valget med å 'stride for den tro som èn gang for alle er blitt overgitt til de hellige' (Jud v.3), eller å velge samtidens populær-teologi som bygger på hva en til hver tid føler er rett.

Glem ikke at mange har betalt med sitt liv for sannheten. Er din tro verd å dø for?

Bildet viser Kreutzenstein slottet i Østerrike. Balthasar Hubmaier ble holdt fengslet her, og torturert på det mest grusomme frem til sin martyrdom i Wien. Noen dager senere grep kristne autoriteter - ivrige tilhengere av tesen om 'rettferdig krig' - Balthasar Hubmaiers kone,Elsbeth, ut til broen som krysser elven Donau. De bandt hendene hennes bak på ryggen, og bandt en stein rundt nakken hennes, og kastet henne i elven.

Myter og sannheten om Amish, del 1

En av verdens fremste, om ikke den fremste, eksperten på Amish-bevegelsen, professor Donald B.Kraybill, imøtegår mange av mytene rundt denne delen av Døperbevegelsen i en artikkel i Huffington Post nylig.

Jeg synes artikkelen var så interessant at jeg har valgt å oversette deler av den. Her er mytene og svarene Kraybill gir:

1. Amish dør sakte ut
Folkevettet hevder at hest-og-kjerre-folket uten elektrisitet og som ikke får noen høyskoleutdannelse, mister oppslutning i vår sofistikerte cyber-world. Det er langt fra sannheten: Siden 1992 har antallet knyttet til Amish bevegelsen vokst med 120 prosent, fra 128.000 til 285.000. Fordi Amish ikke driver med proselytisering, har deres store familier (6-8 barn) vært hovedårsaken til den sterke veksten. Men det å produsere babyer er ikke nok. Gjennomsnittlig 85-95 prosent av tenåringene velger å la seg døpe og forblir Amish. I tillegg kommer de som ikke har noen Amish bakgrunn og som frivillig slutter seg til bevegelsen.

2. Amish er technofober
Fordi Amish ikke har fjernsyn eller Internett eller flotte biler  betrakter mange dem for å ligge langt etter i utviklingen. Men de er ikke anti alt teknisk. Her finner du rulleskøyter, LED-lys, gass-griller, solcelle-paneler, og batteridrevne verktøy. Amish bruker teknologien selektivt. De frykter for den påvirkningen datamaskiner, fjernsyn etc vil utgjøre med hensyn til deres tro.

3. Amish betaler ikke skatt og stemmer ikke ved valg
Amish-folket er ikke økonomiske eller sosiale parasitter. Alle betaler skatt - dobbelt for private og offentlige skoler, av inntekt, eiendommer og salg. Men de betaler ikke for velferdsordninger og pensjon. De har helle ingen forsikringsordninger. Amish har lov til å stemme ved valg, men mindre enn 10 prosent av dem gjør det. De som gjør det stemmer helst ved lokalvalg, ikke ved presidentvalg. En av årsakene er at Amish er pasifister og de vil derfor ikke stemme på en som blir øverstkommanderende for de væpnede styrkene, slik den amerikanske presidenten er.

4. Amish arrangerer ekteskap
Verken biskopene eller noen andre driver å spleiser folk for ekteskap. Ungdommene deres er fri til å gifte seg med hvem de vil. Men om de ønsker å forbli Amish så må begge være døpte medlemmer av Amish, før en av biskopene innen Amish-bevegelsen vil vie dem. En biskop vil bare vie et par hvis begge deler trosoverbevisningen til Amish - uansett hvilken bakgrunn de måtte ha.

(fortsettes)

Kristne bøtelagt i Israel og Storbritannia for å stå for det Bibelen sier

Det koster å stå opp for det en tror er sant og rett. Det har flere kristne fått erfare den siste tiden. Og det vil koste for alle som ikke vil bøye seg for det politisk korrekte, men stå for det Guds ord sier.

Den messianske kibbutzen Yad Hashmona, lokalisert i fjellene i Judea, nært Jerusalem, og som ble grunnlagt av en liten gruppe finske kristne i 1971, har fått en bot på 100.000 kroner. Årsaken er at de sa nei til å holde en bryllupsfest for et lesbisk par. Det er rettsvesenet i Israel som har ilagt kibbutzen boten, en kibbutz mange norske kristne har besøkt når de er i Israel. Her finnes nemlig en bibelsk hage som er unik i sitt slag. Det er utrolig at Israel av alle land kan dømme noen til å holde fast ved hva Bibelen sier om homoseksualitet!

Storbritannia
Men det er ikke bare i Israel kristne bøteleggees for dette. Susanne Wilkinson, som driver et privat vandrerhjem i Cookham, vest for London, er idømt en bot på 33.000 kroner, for å ha nektet et homofilt par å overnatte i deres eget hjem! For vandrerhjemmet er en del av deres eget hjem.

Sannheten ble borte
Hos profeten Jesaja leser vi en beskrivelse av det som har skjedd både i Israel og i Storbritannia:

'Derfor er retten blitt holdt tilbake, og rettferdigheten står langt borte. Sannheten har snublet på tingstedet, og det rette kan ikke finne inngang. Sannheten ble borte. Den som holdt seg fra det onde, ble plyndret. Herren så det, og det var ondt i hans øyne at det ikke var noen rett'. (Jes 59,14-15)

Hva sannhet og hva løgn koster

I dag vil jeg gjerne få dele noe den kinesiske husmenighetslederen Watchman Nee (bildet) skrev om sannhet og løgn, med utgangspunkt i Ord 23,23:

"Kjøp sannhet og selg den ikke, kjøp visdom og tukt og forstand."

Løgnen koster lite. Den er billig og finnes i mengder overalt. Men sannhet er dyr. Først må en betale med ydmykhet, for det er bare den som får motta Guds lys. Hvis vi ikke er innstilt på å kjøpe sannheten på bekostning av vår egen ydmykelse, vil vi aldri kunne motta den.

Videre koster det tolmodighet. Hurtige avgjørelser og utålmodige bestemmelser har lite å gjøre med det guddommelige lys som blir gitt til dem som vil knele ned for Gud og vente på at Hans vilje skal åpenbares.

Men mest av alt koster det lydighet. "Vil noen gjøre hans vilje, skal han kjenne om læren er av Gud." Å lydig gjøre hva vi blir bedt om, uten å stille spørsmål, er nødvendig, skal vi lære Guds veier og Guds vilje å kjenne. Er vår tro av det billige slaget som ikke koster oss noe? Eller er vi villige til å grunnlegge den på Guds sannhet, uansett hvor mye det måtte koste oss å tilegne oss en slik sannhet?

Send Ditt lys og Din sannhet

"Send Ditt lys og Din sannhet! La dem lede meg. La dem føre meg til Ditt hellige berg og til Ditt tabernakel." (Salme 43,3)

'Ditt lys og Din sannhet', disse to er nøye knyttet sammen. Den fullkomne sannhet finner vi i Kristus, men det våre hjerter trenger er å bli opplyst av Guds lys. For mens hele grunnlaget for vår visshet er virkeligheten om Kristi person og Hans seierrike gjerning, må vi fremdeles, med Guds hjelp lære å forstå hva dette innebærer, lære å kjenne den herlige sannhet at Han allerede er den som regjerer, ikke at Han en gang kommer til å regjere.

Det Gud gjør i oss i dag er noe som allerede er gjort i Kristus. Mer enn noe annet trenger vi å forstå denne kjennsgjerningen.

All åndelig erfaring skriver seg fra dette at guddommelig lys har fått falle over evige sannheter. Sannhet som forkynnes uten lys fra Gud blir ikke annet enn døde læresetninger. Men med slikt lys over seg, vil sannheten omskape deg og meg, slik at den virkelighet, som hittil bare har kunnet finnes i Kristus alene, nå også begynner å komme tilsyne i det som Gud gjør oss til i Ham. Og denne veien leder rett til Guds hellige berg.

Watchman Nee

Stå opp for Bibelen, troen og sannheten!

Pastor Charles Haddon Spurgeon var i sin samtid kjent som en mann som sto på Bibelens klippegrunn. Siden da har han vært en inspirasjon for alle som vil følge hans modige standpunkt.

I 1888 - altså for ganske nøyaktig 120 år siden - holdt Spurgeon en tale om det å holde fast ved den tro som en gang for alle er overlevert de hellige. Da Sørstatsbaptistene for noen få år siden sto overfor en situasjon der de måtte ta et oppgjør med liberale krefter innenfor egne rekker, betydde denne talen til Spuregon mye for de som så hvor det bar hen. Her er et utdrag som burde tale til oss alle, ikke minst for oss som seiler i et så urent farvann som vi gjør med sterke krefter som vi dra oss bort fra de bibelske sannhetene. Språket er kraftig, men av og til er det nødvendig å kalle en spade for en spade. I vår lefling med humanismen er det min oppfatning at vi har vært og er altfor snille med vranglærerne iblant oss:

"Vi beundrer en mann som var tydelig i sin tro - la oss si for 400 år siden, men en slik mann er i dag bare til irritasjon, og må vekk. Kall ham en trangsynt intolerant person, eller gi ham et verre navn om du kjenner til det. Men forestill deg i tider som har vært, at Luther, Zwngli, Calvin og deres samtidige hadde sagt: 'Verden har gått av hengslene, men hvis vi forsøker å få den på sporet igjen så skulle vi bare forårsake mye spetakel, og sette oss selv i dårlig lys. Så la oss gå tilbake til soverommet, trekke nattlua godt nedover ørene, og sove oss igjennom de dårlige tidene og forhåpentligvis når vi våkner opp vil verden se bedre ut.'

En slik oppførsel på deres vegne ville ha gitt oss en arv av vranglære. Årtider etter årtider ville havnet i de fordømtes dyp og de pestbefengte vranglærende klyser ville ha slukt alle. Disse menneskene elsket troen og navnet Jesus for høyt til at ville se dem trampet på.

Det er i dag som det var på reformatorenes tid - avgjørelser må tas. Dette er en dag for menn, men hvem er mannen for dagen? Vi som har fått evangeliet overlevert via martyrenes hender våger ikke å tøyse med det, eller sitte å høre det bli fornektet av forrædere, som later som de elsker det, men som inne i seg avskyr hver linje i det - hør her, mine herrer: Det kommer ennå tider! Hvis ikke Herren kommer hurtig tilbake, vil det komme nye generasjoner, og nye, og alle disse generasjonene vil bli bedervet og såret hvis vi ikke er tro mot Gud og Hans sannhet i dag. Vi er kommet til et vendepunkt langs veien. Hvis vi svinger til høyre vil kanskje våre barn og våre barnebarn gå den veien. Men hvis vi svinger til venstre, vil generasjoner som ennå ikke er født forbanne våre navn fordi vi har vært troløse mot Gud og Hans ord."

Jeg har oversatt denne delen av Spurgeons tale fra det historiske kildematerialet som ligger ute på Sørstatsbaptistenes nettside.

De 10 bud - gode veivisere til et godt liv, del 10

Det niende bud lyder slik: "Du skal ikke si falskt vitnesbyrd mot din neste." (2.Mos 20,16) Utgangspunktet her er løgn i rettslig sammenheng. Det ser man av språkbruken, men budet er allment. I 2.Mos 23,1 utdypes det niende budet slik: "Du skal ikke gjøre felles sak med den ugudelige, så du blir et urettferdig vitne." Og videre i vers sju: "Du skal holde deg langt borte fra fra en falsk sak og ikke hjelpe til at den uskyldige og rettferdige mister livet. For jeg dømmer ikke en skyldig å være uskyldig."

Gud kan ikke lyve. "Dette livet har Gud, som ikke kan lyve..." (Tit 1,2) Jesus kaller djevelen for løgnens far, med andre ord den onde er opphavet til løgnen. "Dere har djevelen til far, og dere vil gjøre det deres far ønsker. Han har vært en morder fra begynnelsen OG STÅR UTENFOR SANNHETEN, for det finnes ikke sannhet i ham. Når han lyver, taler han ut fra sitt eget, for han er en løgner og løgnens far." (Joh 8,44)

Ananias og Saffira er eksempler på hvordan løgnens ånd kan innta et menneske. "Hvordan kunne du bestemme deg for dette i ditt hjerte? Det er ikke mennesker, men Gud du har løyet for." (Apgj 5,3)

Apostelen Johannes poengterer hvor viktig det er at vi lever i lyset med våre liv. Intet område av en kristens liv skal være i mørket: "Sier vi at vi har fellesskap med ham, men vandrer i mørket, da lyver vi og følger ikke sannheten." (1.Joh 1,6)

De kristne vil bli utsatt for andres løgner og bakvaskelser. Jesus taler selv om dette og sier:

"Ja, salige er dere når de for min skyld håner og forfølger dere, lyver og snakker ondt om dere på alle vis. Gled og fryd dere, for stor er den lønn dere har i himmelen. Slik forfulgte de også profetene før dere." (Matt 5,11-12)

Om det niende budet sier Luther: "Vi skal frykte og elske Gud, så vi ikke sviker eller baktaler vår neste eller sprer onde rykter om ham, men unnskylder ham, taler vel om ham og tar alt i beste mening."

Globale forførelser i endetiden, del 3

Jesus advarer oss mot at djevelen bruker tegn og under i sin tjeneste: "For falske kristuser og falske profeter skal stå fram og gjøre store tegn og under, for å forføre selv de utvalgte - om det var mulig. Se, Jeg har sagt dere det på forhånd." (Matt 24,24-25)


Nå er det nok slik at det er tegnene og undrene som gjør at de falske kristuser og de falske profeter får slik makt over mennesker. Ettersom vi også lever i en kraft-fokusert generasjon av karismatiske kristne, vil mange bli bedratt og ført vill av denne bølgen av førførelse som den onde sender.


I alt for mange tid har såkalte pinsekarismatiske menigheter fokusert på troens ytre manifestasjoner, mens de har hatt og enkelte har fremdeles et alt for overfladisk kjennskap til Guds ord. Jeg legger merke til at noe av kritikken som rettes mot det som skjer i Lakeland for tiden, er en manglende forkynnelse av nettopp Guds ord.
Flere av disse er ikke en gang klar over, at også satan, på samme måte som Gud, kan utføre tegn og under. Derfor betrakter de nesten enhver overnaturlig manifestasjon som noe, som kommer fra Gud, og de avviser å bedømme det. Jeg har møtt flere som påstår at så lenge mennesker blir helbredet, må vi bare være glad til, for helbredelse kommer uansett fra Gud. Gjør den virkelig det? Kan ikke også den onde helbrede? På filmen om Mariaåpenbaringene, som jeg har lagt ut en link til annet sted på denne bloggen, vitner en mann som har vært uhelbredelig kreftsyk i siste stadium at jomfru Maria har helbredet ham!


Vi må ikke glemme hva Jesus selv sier i Matt 7,22-23:


"Mange skal si til Meg på den dag: 'Herre, Herre, har vi ikke profetert Ditt navn, drevet ut demoner i Ditt navn og gjort mange kraftige gjerninger i Ditt navn? Men da skal Jeg bekjenne for dem: Jeg har aldri kjent dere. Gå bort fra Meg, dere som driver med lovløshet."


Hva er årsaken til at Herren avviser dem, enda de har gjort tegn og under i Herrens navn? Svaret får vi i de foregående versene: "Hvert tre som ikke bærer god frukt, blir hogd ned og kastet på ilden. Derfor skal dere kjenne dem på fruktene."


Med andre ord: De levde ikke i overensstemmelse med Guds vilje.


Når vi som Guds folk aksepterer tegn og under uten å stille spørsmål med hensyn til den personlige karakter hos dem som utfører dem, står vi i fare for å bli bedratt.


Til forsamlingen i Tessaloniki skriver apostelen Paulus:


"Den lovløses komme er etter Satans virksomhet med all kraft, tegn og løgnens under og med all urettferdighetens forførelse blant dem som går fortapt, fordi de ikke tok imot kjærlighet til sannheten, så de kan bli frelst. Og av denne grunn skal Gud sende dem villfarelsens makt, så de skal tro løgnen, for at all de som ikke trodde sannheten, men hadde glede i urettferdigheten, skal bli dømt." (2.Tess 2,9-12)


Løgn må bety, at de ikke er ekte, som utgir det for å være mirakler, men det er forfalskninger. Jeg tviler ikke på at det skjer noe, men sannheten er at det som skjer er en bløff.


Dessverre er mange kristne svært naive. Når det kommer en forkynner og det skjer mye rundt denne, i sær helbredelser, så er det som om vi mister dømmekraften fullstendig. Da kan vedkommende si mye underlig, men vi er villig til å kjøpe det eller overse det, fordi vi er så desperat etter at noe skal skje. På denne måten kan de falske vitnene drive på, Guds folk stiller ikke spørsmål likevel, derfor blir de ikke avslørt og folk får ikke vite hvem de virkelig er.Denne form for villfarelse berører mange troende, ganske enkelt fordi de ikke elsker og ikke interesserer seg for sannheten.


Positivitet kan være farlig. Nettopp fordi vi skal være så positive og ikke beskyldes for å ha en kritisk ånd, stilles det ikke spørsmål, og åndene prøves ikke på Guds ord.

Bildet er brukt i illustrasjonsøyemed.

Enhet i sannheten

Kristi Kirke er forvalteren av sannheten. Intet mindre enn det. Til sin unge medarbeider Timoteus skriver apostelen Paulus om hvordan en bør ferdes i Guds hus, "som er sannhetens støtte og grunnvoll." (1.Tim 3,15) Kristus selv ba for sin Kirke at den "må være ett, likesom du Far, i meg og jeg i deg - at også de må være ett i oss, for at verden skal tro at du har utsendt meg." (Joh 17,21) I samme ordelag som Jesus taler om den enhet som skal finnes i Kirken, så ber Han også for de som utgjør denne Kirken, de som er blitt gjenfødt og ved dåpen er blitt lagt til Kirken, at Faderen må "hellige dem i sannheten". Og legg nå merke til hva Jesus selv føyer til de ordene: "Ditt ord er sannhet." Det er en moderne og liberal forståelse når enkelte hevder at Bibelen inneholder Guds ord. Jesus har en helt annen forståelse. Han sier rett ut at Guds ord er sannheten. Jesus var slett ikke politisk korrekt! Hvis vi leter etter sannheten, så let på rett sted: Sannheten er Guds ord, og Kristi Kirke er satt til å ta vare på det, verne om det og forkynne det.

I "En kortfattet ortodoks troslære" heter det: "Enklest og best lærer vi oss den rette kristne tro i Trosbekjennelsen. Den er utformet av de hellige kirkefedrene på de første allmenne eller "økumeniske" kirkemøtene." Trosbekjennelsen er utformet av Kirken, og bevart i Kirken. Når vi bekjenner oss til f.eks den nikenske trosbekjennelsen, så bekjenner vi oss til den tro som en gang for alle er overlevert de hellige. Hver dag fremsier jeg den:

Jeg tror på èn Gud, den allmektige Fader, Skaper av himmel og jord,

av alt synlig og usynlig.

Og på èn Herre, Jesus Kristus, Guds enbårne Sønn, født av

Faderen før alle tider, Lys av Lys, sann Gud av sann Gud,

født og ikke skapt, av samme vesen som Faderen.

Ved Ham er alt blitt til.

For oss mennesker og for vår frelses skyld

kom Han ned fra himlene og ble kjød av Den Hellige Ånd

og Jomfru Maria og ble menneske.

Han ble korsfestet for oss under Pontius Pilatus,

led og ble begravet, og stod opp igjen på

tredje dagen i følge Skriftene, for opp til himlene,

sitter ved Faderens høyre hånd

og skal komme igjen i herlighet for å dømme levende og døde,

og Hans rike skal være uten ende.

Og på Den Hellige Ånd, som er Herre og Livgiver,

som utgår fra Faderen, og som tilbes og æres sammen med Faderen

og Sønnen, og som talte ved profetene.

Og på èn, hellig, katolsk og apostolisk Kirke. Jeg bekjenner

èn dåp til syndernes forlatelse. Jeg forventer de dødes oppstandelse

og livet i den kommende verden. Amen