Det niende bud lyder slik: "Du skal ikke si falskt vitnesbyrd mot din neste." (2.Mos 20,16) Utgangspunktet her er løgn i rettslig sammenheng. Det ser man av språkbruken, men budet er allment. I 2.Mos 23,1 utdypes det niende budet slik: "Du skal ikke gjøre felles sak med den ugudelige, så du blir et urettferdig vitne." Og videre i vers sju: "Du skal holde deg langt borte fra fra en falsk sak og ikke hjelpe til at den uskyldige og rettferdige mister livet. For jeg dømmer ikke en skyldig å være uskyldig."
Gud kan ikke lyve. "Dette livet har Gud, som ikke kan lyve..." (Tit 1,2) Jesus kaller djevelen for løgnens far, med andre ord den onde er opphavet til løgnen. "Dere har djevelen til far, og dere vil gjøre det deres far ønsker. Han har vært en morder fra begynnelsen OG STÅR UTENFOR SANNHETEN, for det finnes ikke sannhet i ham. Når han lyver, taler han ut fra sitt eget, for han er en løgner og løgnens far." (Joh 8,44)
Ananias og Saffira er eksempler på hvordan løgnens ånd kan innta et menneske. "Hvordan kunne du bestemme deg for dette i ditt hjerte? Det er ikke mennesker, men Gud du har løyet for." (Apgj 5,3)
Apostelen Johannes poengterer hvor viktig det er at vi lever i lyset med våre liv. Intet område av en kristens liv skal være i mørket: "Sier vi at vi har fellesskap med ham, men vandrer i mørket, da lyver vi og følger ikke sannheten." (1.Joh 1,6)
De kristne vil bli utsatt for andres løgner og bakvaskelser. Jesus taler selv om dette og sier:
"Ja, salige er dere når de for min skyld håner og forfølger dere, lyver og snakker ondt om dere på alle vis. Gled og fryd dere, for stor er den lønn dere har i himmelen. Slik forfulgte de også profetene før dere." (Matt 5,11-12)
Om det niende budet sier Luther: "Vi skal frykte og elske Gud, så vi ikke sviker eller baktaler vår neste eller sprer onde rykter om ham, men unnskylder ham, taler vel om ham og tar alt i beste mening."
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar