Slik levde de kristne sammen år 1527

Jeg gjør stadig nye interessante funn i det kildematerialet jeg studerer, og som danner noe av bakgrunnen for boken jeg skriver om anabaptismens historie. Michael Sattler var en av lederne innen den anabaptistiske bevegelsen, født i Freiburg i det sørlige Tyskland omkring 1490 og med bakgrunn som benediktinermunk. I et av dokumentene som knyttes til Sattlers navn finnes det en ordning for den kristne forsamlingen. Dette er ikke bare et interessant tidsdokument, men det er også interessant med hensyn til forståelsen av hva den kristne forsamlingen virkelig er, om man skal følge de nytestamentlige mønsteret.


Forsamlingsordningen er fra 1527 og begynner slik:


Den allmektige, evige og barmhjertige Gud har latt sitt underfulle lys bryte fram i denne verden og i denne ytterst farlige tid. Derfor erkjenner vi den guddommelige viljens mysterium, at Ordet er blitt forkynt for oss ifølge Guds ordning og at vi gjennom det er blitt kalt til fellesskap med Ham. I følge Herrens befalning og apostlenes undervisning skal vi i god kristen ordning holde det nye budet (Joh 13,34) i kjærlighet til hverandre, slik at kjærlighet og enhet kan opprettholdes. Alle brødrene og søstrene i hele forsamlingen bør holde fast ved det følgende:


* Brødrene og søstrene bør møtes minst tre eller fire ganger i uken for å hengi seg til Kristus og Hans apostlers undervisning og hjertelig formane hverandre til å forbli trofaste mot Herren som de har bundet seg til.


* Når brødrene og søstrene er kommet sammen skal de lese noe sammen. Den som Gud har gitt den beste forståelsen skal forklare det og de andre skal lytte, slik at man ikke forstyrrer hverandre med småprat. Salmenes Bok skal leses daglig i hjemmene.


* La ikke noen være lettsindig i Guds forsamling, verken i ord eller i gjerninger. De skal oppføre seg verdig også overfor hedningene.


* Når en bror ser en annen bror feile, skal han advare ham i følge Kristi befaling (Matt 18,15-18). Han skal tilrettevise ham på en kristelig og broderlig måte, slik vi alle er skyldige å gjøre av kjærlighet til hverandre.


* Ingen av brødene eller søstrene i denne forsamling skal ha noe for seg selv. Som de kristne på apostlenes tid skal de ha alt felles. De skal sette opp en felles økonomi og ha et fond slik at man kan hjelpe de fattige etter den enkeltes behov. På samme måte som på apostlenes tid skal man ikke tillate at en bror lider nød.


* Man skal unngå å fråtse når brødrene kommer sammen. Server et enkelt måltid, for Guds rike består ikke i å ete og drikke.


* Herrens måltid skal feires så ofte som brødrene kommer sammen. På den måten proklamerer man Herrens død og minner hverandre om hvordan Kristus gav sitt liv for oss, og utøste sitt blod for oss, slik at vi skal bli villige til å vår kropp og vårt liv for Kristi skyld, hvilket betyr for alle brødrenes skyld. (1.Joh 3,16)