I to artikler har vi sett nærmere på hvordan vi bør forholde oss til det som kalles profetiske tiltaler. Vi har blant annet sett på hva som skjer når vi utsettes for en falsk profetisk tiltale, men hva skal vi gjøre med det som er ekte? Det beste svaret på det finnes i historien om Jesu mor. Maria mottok et profetisk ord, fra en engel, om at hun skulle bli befruktet med Messias ved Den Hellige Ånd.
Svaret hun gir hjelper oss til å svare på samme måte når vi får å gjøre med et sant profetisk ord inn i våre liv:
"Se, jeg er Herrens tjenestekvinne! La det skje meg etter ditt ord." (Luk 1,38)
Dette ordet var et veldig viktig ord for en av mine åndelige veiledere, en pinsevenn i midten av 90 årene! Ole Petter som han het, snakket om betydningen av overgivelsen. Maria så på seg selv som en tjenerinne, og som sådan ville hun adlyde Herrens ord. Og legg nå merke til: Hun gikk ikke til noen for å dele dette profetiske ordet hun har fått. Vi leser: "Men Maria tok vare på alle disse ordene og grunnet på dem i sitt hjerte." (Luk 2,19)
Er det et sant profetisk ord vi får, løp da ikke med det samme til noen for å fortelle det. Gjem det i ditt hjerte og grunn, det vil si mediter på det, gransk det. Først når Maria hadde gjort det, delte hun det med andre. Og: hun anså det som et løfte fra Gud, dermed så handlet hun på det. Det vil si: hun gjorde ikke noe! Hvis Gud har lovet at Han vil gjøre noe i livet vårt, så la Ham gjøre det! Ikke forsøk å gjør det selv. I stedet for å føde løftesønnen, føder vi en Ismael.
En mann gav John Bevere et godt råd. Han sa:
"Gjør det vanskelig for Gud, Han liker det!" Til dette sier Bevere: "Jeg har aldri glemt de ordene hans. Jeg har innsett at jo vanskeligere det er, desto mer ære får Han! Vi har bare ansvar for å gjøre det Han konkret ber oss om å gjøre. Resten av tiden tror vi, ber vi, strider mot motstand i åndeverdenen og takker Gud for at Han skal oppfylle det."
Svaret hun gir hjelper oss til å svare på samme måte når vi får å gjøre med et sant profetisk ord inn i våre liv:
"Se, jeg er Herrens tjenestekvinne! La det skje meg etter ditt ord." (Luk 1,38)
Dette ordet var et veldig viktig ord for en av mine åndelige veiledere, en pinsevenn i midten av 90 årene! Ole Petter som han het, snakket om betydningen av overgivelsen. Maria så på seg selv som en tjenerinne, og som sådan ville hun adlyde Herrens ord. Og legg nå merke til: Hun gikk ikke til noen for å dele dette profetiske ordet hun har fått. Vi leser: "Men Maria tok vare på alle disse ordene og grunnet på dem i sitt hjerte." (Luk 2,19)
Er det et sant profetisk ord vi får, løp da ikke med det samme til noen for å fortelle det. Gjem det i ditt hjerte og grunn, det vil si mediter på det, gransk det. Først når Maria hadde gjort det, delte hun det med andre. Og: hun anså det som et løfte fra Gud, dermed så handlet hun på det. Det vil si: hun gjorde ikke noe! Hvis Gud har lovet at Han vil gjøre noe i livet vårt, så la Ham gjøre det! Ikke forsøk å gjør det selv. I stedet for å føde løftesønnen, føder vi en Ismael.
En mann gav John Bevere et godt råd. Han sa:
"Gjør det vanskelig for Gud, Han liker det!" Til dette sier Bevere: "Jeg har aldri glemt de ordene hans. Jeg har innsett at jo vanskeligere det er, desto mer ære får Han! Vi har bare ansvar for å gjøre det Han konkret ber oss om å gjøre. Resten av tiden tror vi, ber vi, strider mot motstand i åndeverdenen og takker Gud for at Han skal oppfylle det."
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar