Jeg vet ikke hvor mange ganger jeg har hørt noen sagt: "Så sier Herren!" Hvilket enormt ansvar det ligger i en slik ordbruk. Apostelen Peter sier det slik: "Hvis noen taler, skal han tale som Guds ord." (1.Pet 4,11). Det ordet vi taler kan likevel ikke være på høyde med det vi leser i Bibelen. Men vi skal alltid tale som Guds ord, i forstand at det vi sier må tåle Ordets prøve og ikke motsi det som står i Guds ord. Gjør det det, kan vi være sikker på at det i hvert fall ikke er et ord fra Gud. I sin bok "Så sier Herren?", skriver John Bevere (bildet) noe svært interessant:"Personlig har jeg mottatt utallige "Så sier Herren..." i løpet av de tjue årene jeg har vært kristen. Av disse har bare en håndfull vist seg å være ord fra Gud. Dersom jeg hadde fulgt mange av dem, ville jeg i dag ha vært en fullstendig forvirret person og antagelig ha sporet av fra Guds vilje."
Det er virkelig noe å tenke på! Bare en håndfull av disse profetiske tiltalene har hatt noe med Gud å gjøre! De er med andre ord kjødelige, det vil si de kommer fra ens egen fantasi.
Et av våre aller største problem når det gjelder slike profetiske tiltaler er at vi er så redde for å forakte profetier, at vi har forsømt å bedømme dem! I vår tid er det kanskje viktigere enn noensinne å skjelne det ekte fra det falske.
I 1.Tess 5,19-21 leser vi dette i The Amplified Bible:
"Utslokk (undertrykk eller undertving) ikke Den Hellige Ånd; kast ikke vrak på profetenes gaver og ytringer (ringeakt ikke profetiske åpenbaringer, eller forakt ikke inspirert tilrettevisning, formaning eller advarsel) Men prøv og ransak alle ting (til dere kan kjenne) hva som er godt; hold fast (ved det)."
Hva skal vi så gjøre om vi får et ord jeg ikke vet er fra Gud, slik jeg altså opplevde søndag?
Når jeg har prøvd budskapet på Guds ord, og om ordet samsvarer med min egen ånd, det vil si at jeg ikke opplever fred eller en form for stadfestelse av noe Gud allerede har talt til meg om, må jeg avvise det. Jeg gjorde en feil søndag. Jeg burde ha stanset denne mannen mens han gav videre det han mente var fra Gud, og vært tydelig med ham, men det han sa var så kortfattet og kom som lyn fra himmel, så jeg rakk rett og slett ikke.
Ellers finnes det et godt råd å følge i 1.Kor 14,29: "To eller tre profeter kan tale, og de andre må bedømme det." Søk med andre ord råd hos andre, aller helst hos en moden kristen, gjerne med menighetens lederskap. Det gjorde jeg søndag, og fikk andre til å bedømme budskapet. Begge kom til samme konklusjonen, uavhengig av hverandre. Dette var slett ikke fra Herren! I dag - tre dager etterpå er jeg enda sikrere på at min egen bedømming, og deres stadfestelse var rett.
Av og til kan ord ramme oss hardt. Er det Guds tale, fører det ofte til at vi omvender oss. Er det kjødelig, kan det få oss til å spore av, om vi følger disse ordene. Og de kan plage oss, forfølge oss. Derfor må vi av og til bryte den makten disse ordene representerer over livet til den som har fått dem, og det trenger vi ofte hjelp til. Snakk med en moden kristen som kan hjelpe deg med dette. Om ordene ikke brytes i Jesu navn, så kan de feste seg i vårt sinn, og dukke opp igjen der hvor vi minst hadde forventet det. Vi må ta til oss løftet fra Jesaja 54,17:
"Ikke noe våpen som er smidd mot deg, skal lykkes, og hver tunge som reiser seg mot deg i dommen, skal du gjendrive. Dette er arven til Herrens tjenere, og deres rettferdighet er fra meg, sier Herren."
(fortsettes)
46 kommentarer:
Dette med personlige profetier er jo veldig enkelt. En slik profeti skal bekrefte noe som Gud allerede har lagt ned i hjertet ditt. Om det ikke gjør det, er det en falsk profeti.
Også jeg har lest boka til John Bevere, men det er så lenge siden nå at jeg ikke husker noe. Husker bare at jeg syntes den var utrolig god. Fint å få repetert.
Jeg er visst bestandig anderledes enn alle andre , for
når noen plutselig slenger i ansiktet på meg, mens vi står eller sitter og prater : "Gud sier til meg nå at jeg skal si til deg ..." , så skjønner jeg at jeg har en schizofren person foran meg, det er nå så, men jeg får en reaksjon som er litt spesiell. I lange tider etterpå er jeg så gruelig fornærmet!! For jeg må jo se ut og høres ut som en komplett idiot, når vedkommende kan si noe så tåpelig og attpåtil innbille seg at jeg kommer til å tro på det sludderet der. Skrekk og gru! Noen ganger, kanskje heller si ofte, er dèt de kommer med direkte frekt. Jeg mister totalt lysten til å gå i sammenhenger hvor en blir kjent med flere kristne, siden de oppfatter meg som idiot. En klassisk "profeti" er denne: "Jeg kan se at det snart kommer til å skje en forandring i ditt liv." Alle vet at det å være til, det å være i live betyr det samme som å være i konstant forandring. Man må jo være mentalt tilbakestående hvis man skal tro at noe sånt kommer fra Gud. Ergo må jeg ha en fremtoning som en mentalt tilbakestående person, og det knuser meg.
Når det er sagt, så vet jeg jo at jeg leser vitnesbyrd fra oppegående personer som selv har gjort dramatiske forandringer i livet sitt fordi de fikk denne "profetien". De ble skakk-kjørt fordi de trodde det var fra Gud. Så det finnes altså mennesker som har høy akademisk utdannelse og ser flotte ut utseendemessig, som blir utsatt for den slags og som til og med lar seg lure. Selv om jeg vet dette, blir jeg fornærmet hver gang det skjer med meg at jeg får en sånn en i trynet. Det har også hendt, dessverre, at jeg har holdt på å forberede meg på en "forandring i mitt liv", men på grunn av en slik "profeti", har jeg avbrutt det hele. Man mister alt initiativ.
Nåtildags er det farlig bare det å ta en telefon til kristne for å spørre om noe rent praktisk. Plutselig kan de lire av seg med "profetier". En blir bestandig deprimert av slike "profetier". Det føles utrolig krenkende. Skulle vært straffbart. I det minste burde slike personer jages ut av menigheten, men det nytter jo ikke, for det er ofte pastorfruer (evt. med psykiske problemer) og andre høyt oppe i systemet som kommer med slikt.
Menighetsliv = no more!
xxx
At en profeti alltid bekrefter noe som er i hjerte er ikke riktig. Veldig ofte vil ekte profetiske ord nettopp avsløre synd og hindringer og bedrag for å kalle folk tilbake til sannheten. Hvis dette allerede var kjent for dem, hvorfor omvendte de seg ikke? I slike tilfeller kan man ofte ikke høre Gud tale direkte til en, og da kommer profeten inn i bildet. Men sann profeti handler alltid om å vende hjertet til Gud.
Husker veldig godt en profetisk tiltale som sønnen til Leonard Ravenhill fikk av Steve Hill. Ravenhill pleide ofte å be for syke i møtenen, men opplevde lite helberedelse.
I et møte konfronterte Steve hill ham og sa profetisk: " Du lever i synd. Du lever i synd fordi du ikke forventer at noe skal skje når du ber om helberedelse. Det som ikke er av tro er synd "
Ravenhill ble helt satt ut. Han hadde ingen kjennskap til dette i det hele tatt, men det markerte en helt ny begynnelse for ham i tjenesten. Han begynte å søke Gud for å få tro for helberedelse ..og resten er historie.
Poenget er at det ikke lå noe i hjertet til Ravenhill om dette. Han levde uvitende i synd. Det er vel også derfor David ber, rens meg også fra mine ubevisste synder.
MT
For ca. 6 år siden var jeg på møte der en profet fra Sør-Afrika var på besøk. Hun har ofte vært på besøk i menigheter her i området. I møteannonsen stod det at hun hadde et ord fra Gud til hver enkelt møtegjest. Nysgjerrige som jeg var dro jeg avsted. Profeten kom først på banen mot slutten av møtet. Og en og en kunne gå fram å få et ord fra Herren. Jeg husker spesielt et eldre ektepar som gikk fram sammen. Høyt ble det sagt at de skulle ikke være redd for å kjøpe seg ny bil. Det ble sagt på en slik måte at det de var tydeligvis veldig usikre på om de skulle gjøre denne invisteringen. De var vel heller ikke helt enige. Bilen de hadde var gammel, men den hadde helt sikkert holdt noen år til. Jeg tror dette ekteparet kjøpte seg ny bil like etterpå.
Jeg var den siste som gikk frem for å få et ord fra Herren (eller skal profeten). Jeg ble overrasket over det jeg fikk høre, for det stemte ikke med min situasjon. Profeten så for seg at jeg skulle jobbe med ungdommer og kor/musikk. (Det eneste jeg kjenner meg igjen i er at min kone er dirigent for et barne/ungdomskor. Det jeg har bidratt med de siste ti årene, er å bære korbenker og instrumenter. Var det det Herren ville si meg?) Dette var noe helt nytt for meg. Jeg har aldri spilt et musikkinstrument, ei aldri dirigert noe kor. Jeg er rett å slett ikke musikalsk. Men jeg er glad i sang og musikk. Jeg valgte å ikke gå inn i en ny tjeneste (som lovsangsleder). Jeg forkastet det hele.
Den samme profeten besøkte noen menigheter her omkring forleden. Jeg gikk ikke på disse møtene.
Stener
Selfølgelig stemmer det at profetier bekrefter noe som allerede ligger på hjertet. Kristne som lever i synd vet utmerked godt at de gjør det, og får et stikk i samvittigheten ved en personlig profeti til omvendelse.
Likevel trenger de ikke handle på profetien. Å få en profeti fører ikke automatisk til at man etterlever den. Det krever jo at vedkommende velger å gå på tiltalen - og det er frivillig. Likevel er de nok klar over synden sin - innerst inne.
Så igjen; profetier er enkle å forstå. Gud er ikke vanskelig på dette området. Han sender deg neppe til Grønland som misjoner ved hjelp av en profetier, men han bekrefter gjerne kallet du allerede har ved hjelp av profetier.
Grunnen til at jeg er ganske sikker på at den damen var en falsk profet er måten hun lover ord til mennesker. Hvordan kan mennesker love profetier til noen?
Gud deler virker gavene slik han selv vil. Han taler og tier når han vil. Dette rører i mine øyne med det som er fundamentalt galt med mye av profetbevegelsen i dag.
Man har tatt seg en frihet som ikke Bibelen gir. Man tar noen vers ut av sin sammenheng (dere kan alle tale profetisk) og tolker det dithen at allt kristne kan lære seg å profetere. I bibelen derimot ser vi et helt annet bilde. Profeten talte kun når Gud talte. De falske profetene derimot talte syner fra sine egne hjerter. Jeg har ikke sendt dem, sa Herren, likevel løp de av sted og profeterte og førte mitt folk vill.
Jeg aksepterer ikke profettrenden i dag som sier at man kan profetere når man selv vil. Gud må den som taler gjennom profeten når han selv vil.
Det tragiske er at mange av disse superprofetene ikke vet hvor mye skade de gjør. de pøser ut ord som om det skulle være en spåtjeneste og som regel handler det alltid om å stort kall man har over livet sitt osv. Mange av dem er sikkert oppriktige, men oppriktighet har aldri vært noen medisin mot bedrag. Isralittene var dønn oppriktige i sin søken etter Gud, men de søkte ham med feil erkjennelse, ergo fant de ham ikke sier Paulus.
Roy Olav.
Jeg vil påstå at man kan leve i bedrag uten å vite det. Hvorfor skulle man ellers kalle det et bedrag?
MT
Nå er det ikke jeg som skal kommentere på denne bloggen
hva andre skriver da, men jeg får så lyst.
Det er helt riktig som anonym skriver at en profeti, en EKTE profeti vel og merke, ikke trenger å stemme overens med hva som rører seg i ens indre.
I lange tider kom det profetisk til meg at det var noe jeg skulle bryte, for det som en gang var en velsignelse for meg, var ikke lenger noen velsignelse. Jeg kunne ikke begripe hva det var, men prøvde med det ene og det andre. Nei, dette måtte være feil. Så pling, forstod jeg det! Hvor mange ganger Gud hadde sagt det til meg, over flere år, det tør jeg ikke tenke på. Pinlig! Enda pinligere er det å tenke på hvor lang tid det tok før jeg klarte å bryte. Jeg ventet på det rette øyeblikk, noe som kom tusen ganger, ser jeg i dag. Men endelig slo jeg til. Det jeg skulle bryte, var et nært vennskap.
Det var nesten forsmedelig hvor enkelt det var å bryte da jeg først gjorde det, jeg trodde det var svære greier, og jeg skjønner ikke hvorfor jeg ikke ble noe deprimert etterpå. Pleier alltid å bli deprimert av å bryte vennskap.
Hadde mitt indre vitnesbyrd vært bedre utviklet, så hadde jeg forstått selv at dette ikke lenger var noe vennskap.
Stener skriver om en dame fra Sør-Afrika som profeterte. Lurer på om det er samme damen jeg hørte på en gang, men jeg trodde hun som jeg hørte på, var fra Australia? Hun pekte på folk i forsamlingen som skulle komme fram. En gang var det en kvinne på mellom 30 og 40 år som fikk beskjed om at hun ikke hadde noen venner(!), og at hun vurderte selvmord. Dette var et møte langt ute på landet, og alle til stede kjente hverandre. Jeg ble helt sjokkert, jeg da, men det virket som hun selv tok det pent. At hun ikke hadde noen venner, kan i alle fall ikke jèg forstå. Da det bare var tre, fire personer igjen som ikke hadde fått profeti enda, reiste jeg meg og gikk. Også andre gikk.
Det er altså så sprøtt det som foregår nå til dags at jeg finner bare ikke ord.
xxx
Roy Olav. Jeg er helt enig i at Gud ikke kaller mennesker til plasser og tjenester primært gjennom profeti. Jeg snakker ikke om denne kategorien. Jeg snakker om mennesker som lever i bedrag, og tror alt er ok. Ta feks Laodikea menigheten som Jesus taler profetisk til. de trodde jo at de var rike, men det var de ikke. Kan man da si at det lå i hjertet?
MT
NB
Denne kvinnen brukte miskrofon slik at alle i salen hørte profetiene til hver enkelt.
xxx
Jeg burde ha skrevet at den profetien jeg fikk om at noe skulle brytes, fikk jeg selvsagt av å sitte som en fremmed i et karismatisk møte, og proftien(e) kom anonymt. Ingen i salen eller den som kom med profetien(e)kunne vite at den var til meg. Da stoler jeg på profetien, når det bare er jeg som vet at den er til meg. Det er unntak at noen har fått lov å legge hendene på meg og vise for alle at dette er til meg.
Skriv noe mere da, folkens om hva dere har opplevd/lest/hørt om, for dette er så spennende.
Vi får sikkert lov av Bjørn Olav ...
xxx
Takk for at du bidrar på bloggen "xxx". Du beskriver en virkelighet flere opplever, ikke minst med bakgrunn i pinsekarismatisk sammenheng. Det du beskriver er på mange måter det jeg kaller "lykkeprofetier" eller "selvfølgeligheter". Alt dette Gud skal gjøre i framtida, og som regel er det alltid noen svære greier. Dette er som regel ikke noe annet enn "kjødet". Man blir overivrig, og er man av det sangvinske slaget, så er det lett å "ta litt for mye Møllers tran"! Problemet er bare hva dette adstedkommer. Dessuten er det veldig lett å manipulere med dette. Man kan "bruke" profetier til å fremme egne synspunkter - akkurat på samme måte som man kan misbruke bønn. Man "preker" i sine bønner, og ender opp med noe annet enn å be til Gud.
Det er farlig å bruke ord som "meg har Gud vist". Hvem er da jeg som kan komme etterpå og si: "Nei, det har ikke Gud sagt."
Jeg tror vi burde være veldig forsiktig med å si "Gud sier". Det er mye bedre å si: "Jeg tror kanskje at ...." "Jeg vet ikke hva du tenker når du hører det jeg nå skal si, men jeg får inntrykk av at ...."
Jeg tror en av grunnene til at det er så mye falske profetier er at dette er et området som er veldig spennende. Hvem vil ikke være guds talerør. Det pirrer veldig når profeter fra (hovedsakelig) USA kommer for å "aktivere" den profetiske gave i den som ønsker dette. Hvor mange vil ha aktivert en tjenestegave eller en hjelpetjeneste?
Det er ikke med stor undring jeg ser at folk flokker seg til skolen til Bill Hamon feks, hvor de kan utdannes til å bli profeter.
Det beste av alt er at dagens profeter ikke trenger å være treffsikre. I motsetning til Bibelens profeter som alltid talte det Gud talte, så kan dagens profeter ha inntil 90% feil (i følge profeten Bob Jones) og likevel ikke være en falsk profet.
De gir også seg selv ryggdekning med at det er mottakerens feil dersom ordet ikke slår til. Da mangler mottaker tro. Hvilken arroganse og ubibelsk praksis.
Jeg tror på profetisk tale, men profettjenesten trenger en kraftig renselse.
MT
Et eksempel:
Jeg var på en profetisk konferranse en gang (min første og siste) da en ung jente ble utpekt av profeten.
Profeten begynt straks å profetere over henne om at gud hadde lagt ned et kunstnerkall i denne unge jenta. Allerede nå utviklet hun kallet sitt, men herren skulle aksellere dette og hun skulle oppleve tegn og under gjennom kunsten..osv..) Profeten stoppet litt for å se om jenta var med på notene, men hun bare ristet på hodet. Hun hadde aldri drevet med noen form for kunst og hadde ingen ønsker eller planer om det heller. Da skjer det som virkelig sjokkerte meg. For åpen mikrofon fortsetter profeten å profetere akkurat som hun aldri hadde hørt hva jenta sa, og modererte profetien sin til at hun skulle begynne med kunst i fremtiden.
Husker ikke alt, men husker bare hvor grotesk hele settingen var. Ingen reagerte i salen. Ingen ledere grep inn. I stedet var det noen halluja og amen. På slutten av møte gikk 90% av salen frem for profetisk betjening.
Profeten er forøvrig anerkjent i USA.
Stener
Jeg kjenner igjen noe av smerten i det du skriver. Har alltid reagert på disse som forhåndsreklamerer profetier. Hvor finner de det i Bibelen? Jeg kan ikke se noen av de nytestamentlige profetene operererte på denne måten (ikke noen av GT profetene heller). Dette ligner mer på spådomsånder. Jeg ville ha holdt meg langt unna.
Det er klart at dette er spennende, MT! På den ene siden har du mange som lengter etter å høre fra Gud, og på den andre siden har du de som mer enn villig gir et ord, slik at de kan sole seg i glansen av sin popularitet. Men de skal en dag stå for Kristi domstol, og hva da?
Vi har hatt besøk av en afrikaner med en ekte profetisk tjeneste. En ydmyk mann, som lever i bønn. Han starter gjerne klokka 04.00 og ber frem til 10.00. Denne mannen kom en dag rett inn i huset vårt, gikk opp i stua og pekte på meg: Han fortalte om synd i mitt liv. Det handlet om forholdet til en venn av meg, som jeg hadde brutt kontakten med. Uten at denne afrikaneren kjente noe til situasjonen beskrev han den meget treffsikkert, og sa at jeg måtte bekjenne min synd, også for mannen jeg hadde brutt kontakten med. Jeg gjorde det med det samme, fordi jeg kjente igjen Gud i dette. Jeg ringte min venn, ba om tilgivelse, og han er en av de aller nærmeste og beste vennene jeg har idag.
I forbindelse med et møte i en av menighetene jeg var pastor, gikk han ned til en mann på bakerste benk. Han fortalte denne mannen at Gud hadde kalt ham til Norge, han fortalte hvilket skriftsed mannen hadde lest da han fikk kallet, og han beskrev området i Norge hvor han var kalt til. De to hadde aldri møtt hverandre før. Mannen var en pastorkollega av meg, som hadde utvandret til Amerika for mange år siden, og som hadde opplevd at Gud hadde kalt ham tilbake til Norge. Da Gud kalte ham hadde han lest fra Nehemja, og det var akkurat dette skriftstedet som afrikaneren gav ham.
Ved en annen anledning profeterte han over en kvinne som hadde opplevd at hennes mann forlot henne. Vår afrikanske venn fortalte henne at Gud hadde sagt til ham at mannen ville komme tilbake til henne noen år senere, og at de ville bli gift på nytt. I dag har dette skjedd.
Han profeterte også over et pastorpar som var barnløse, og sa at de kom til å blir foreldre til en gutt, og det ville skje innen den og den tiden. I dag er dette pastorparet, som er gode venner av meg, foreldre til en herlig gutt.
Så det finnes ekte vare.
Utrolig interessant det Bjørn Olav her skriver. Særlig den motsatte historien om hva jeg selv opplevde, at jèg skulle bryte et forhold, mens Bjørn Olav skulle gjenopprette et forhold. I det hele tatt må det bety mye for Gud hva slags mennesker vi omgir oss med.
xxx
Bjørn;
jeg har aldri påstått at det ikke finnes ekte profeter. Ekte profeter finnes og eksemplene du kommer med er gode. Det er mennesker som ber og hører fra Gud. De begynner ikke bare å profetere, men de får ord fra herren. Ordene er konkrete, overbevisende og gir en ny klarhet.
Hele poenget mitt er at de ekte ikke taler når de selv finner det for godt, men de taler det herren taler, og tier når herren tier.
Det var flotte eksempler du kom med forresten.
Av ren nyskjerrighet..er det Dennis Greenidge? HAr hørt ham mange ganger og han er en virkelig bønnens og troens mann.
Guds fred
MT
Jeg tenkte ikke at du tenkte slik heller,MT. Det var en helt generell betraktning. Jeg har kommet til at det er langt mellom de genuine profetiene. Det er veldig interessant å merke seg det Bevere skriver, at kun en håndfull av alle de profetiene han har fått har vist seg å være ekte. Med så mye annet av det pinsekarismatiske "hysteriet" tror jeg også vi overdriver disse profetiske tiltalene. Det var en lang tid veldig stille om dette, så kom det noen amerikanere på banen og så var showet igang - igjen. Nå var det den profetiske tjenesten, så kom dette med apostler, og vi så jo bedømmingen hos disse to gruppene av det som skjedde i Lakeland! Det var ikke akkurat betryggende.
Siden det er noe som er falskt, må det være noe som er ekte, men jeg tror som sagt at det er sjeldent vi ser det ekte i blant oss.
Nei, det var ikke Dennis Greenidge, men det kunne ha vært! I hans tilfelle snakker vi om en gudfryktig bønnens mann.
Han jeg taler om heter Andrew Jackson, og er nok lite kjent. Aldri har han annonsert sin tjeneste. Han arbeider som hjelpepleier.
Hva legger du i ordene: pinsekarismatisk hysteri?
Ole Petter
Det vises til forfattere og kjente predikanter, noen roses og berømmes for sin tro og "storhet". Neste helgener. Samt kirkefedre og klostermunker fra eldgamle dager.
Vi vet ikke hvor hellige de virkelig er/var ?
Hva sier Jesus? Joh.5.44: "Hvordan kan dere tro, dere som vil ha ære av hverandre og ikke søker ære hos den eneste Gud?" Matt.23.9: "Og dere skal ikke kalle noen her på jorden 'far', for én er deres Far, han som er i himmelen."
Riktignok sa han dette til sine motstandere, de som ikke trodde. Men jeg tror allikevel vi skal merke oss dette.
Odd
ODD:
Selvsagt er det legitimt å trekke frem forbilder i troen. Paulus trakk seg selv frem som et forbilde i troen, og sa regelrett at han skulle ønske alle var som ham.
Bibelstedet du bruker i denne sammenheng blir helt ut av sammenheng. Her snakker Paulus til fariseere som var mer opptatt av å ta seg godt ut for mennesker, enn for Gud. De turde derfor ikke å bekjenne ham som Messias.
Hvis jeg roser David Wilkerson som en stor Guds mann, gjør jeg det ikke pga mannen David Wilkerson, men pga det verk Gud har fått gjøre i og gjennom David Wilkerson. På den måten gir jeg i aller høyeste grad Gud ære.
Jeg kan være med på at det finnes en reell fare for persondyrkelse. Inegn plasser ser man vel dette klarere enn i katolsk tro, hvor Maria, Jesu Mor, gjøres til noe guddommelig. Det blir feil. Men å rose andres tro blir ikke feil. Paulus, når han skrev til Timoteus, roste den troen som var i hans mor, Enuike.
Bibelen sier også det er fullstendig legitimt og også nødvendig å identifisere falske apostler og profeter. Vi skal ikke ha noe med dem å gjøre fordi de fører vill. At man da trekker frem de ekte er jo nettopp for å vise til forskjellene. Det er lettere å se det falske, når man opplever det ekte.
MT
Vi trenger flere som Andrew Jackson, flere som ikke har noe "navn".
Stener
Med pinsekarismatisk hysteri mener jeg de sjeliske kreftene som mer enn vi liker å innrømme det, er til stede i disse møtene. Jeg tenker på overdrivelsene på Åndens vegne, de mange utenombibelske manifestasjonene, disse "Så sier Herren..."
Odd:
Både Bibelen og kirkehistorien forteller oss om "troshelter". Hebreerbrevets forfatter skriver et helt kapitel om dem. Mange av dem vet vi heller ikke så mye om, men de er nevnt der. Jeg sitter for tiden og leser "The Cronicle of the Hutterian Brethren" og "Martyrs Mirror". Her er det nevnt eksempler på mange troens menn og kvinner som er gode eksempler for oss.
Apostelen Paulus skrev: Se på meg! Bli mine etterfølgere. Han skrev ikke: Se på Jesus, men se på meg. Hans liv var et eksempel til etterfølgelse. Det er radikalt når vi begynner å se Jesus i hverandre.
Når det gjelder åndelige fedre, bør vi også ta med dette:
Til forsamlingen i Korint skriver Paulus: "For selv om dere måtte ha titusen veiledere i Kritsus, har dere likevel ikke mange fedre. For i Kristus Jesus er det jeg som har født dere ved evangeliet." (1.Kor 4,15)
Eksemplene fra Bibelen er selvfølgelig unntatt. Det burde jeg sagt.Ikke noe som er skrevet senere har det vitnesbyrd at det er innåndet av Gud, 2.Tim.3.16a: "Hver bok i Skriften er innblåst av Gud". En av deltakerne på bibelgruppa jeg deltar i sa siste gang: "Hvis de (vi) ikke var så flinke til å ta æren selv, ville vi opplevd mere framgang. Det er Jesus som skal fremheves." Det er nok ikke bare katolikkene dette gjelder.
Odd
Odd
Det er jeg helt enig med deg i: Intet kan likestilles med Den Hellige Skrift. Intet kan legges til, eller intet trekkes fra den. Dens åpenbaring er fullendt. Ingen såkalte profetiske tiltaler kan likestilles med Skriftens ord. Alt som vi sier bærer ikke med seg noe som er sammenlignbart med Skriften, i den forstand at det kan vektlegges like mye. En profetisk tiltale vil alltid inneholde mye som er menneskelig.
Men jeg tror fortsatt at mange mennesker kan være gode forbilder for oss, fordi levd liv med Kristus alltid har noe å lære oss. Og enkelte personer kan få stor betydning for våre liv, som gode forbilder og rollemodeller. En av mine mentor var en mann som ble 97 år. Han lærte jeg veldig mye av, fordi han var en mann som levde veldig nært Kristus. For meg ble han som en far i troen.
Odd,
jeg er ikke helt enig med deg. Paulus var også en mann under de samme kår som oss. Selv om han levde veldig overgitt til Gud, var han ikke noe over noen andre troende. Han omtaler heller seg selv som en av de minste blant brødrene. Når Paulus ber andre følge hans eksempel og se på hans liv, så gjør han det ikke fordi han vil ha mennesketilbedere, men fordi han ønsker å gi ære til gud ved at mennesker nettopp ser guds verk i ham.
Når Gud taler til mennesker i dag så er det like mye innåndet av Gud, selv om det ikke inngår i Skriften. Hvis Gud sier noe til deg så er det enten 100% rett eller 100% feil. Gud kan jo ikke lyve. Har han talt så er det fullkommen sannhet, og i aller høyeste grad innåndet i hjerte og sinn.
Selv om Skriftene sier man ikke skal legge til eller trekke fra, så har ikke Gud forandret seg. Han taler til mennesker i dag, og hvert ord han taler skal bestå til evig tid.
La meg bare innskyte at når ekte profeter taler så taler de alltid i samstemmelse med Skriftene.
Likevel er min påstand at det blir absurd å si at Gud mener noe mer enn noe annet. Når Gud taler så mener han det han sier. Ettersom Gud bare kan tale fullkommen sannhet, så må altså hvert ord som går ut fra hans munn være fullkomment. Mennesker kan misforstå..ja, men det betyr ikke at ordet fra Gud ikke var fullkomment sant.
Nå vet ikke jeg om ODD tenker på mennesker som kommer med profetier til oss - at vi kan begynne å gjøre dem til våre avguder. En viss fare finnes vel i dette? Det er så mye lettvintere å gjemme en minidisk og mikrofon i lomma og traske avgårde til et karismatisk møte for å få Guds tiltale, enn det er skikkelig å innvie seg til Gud hjemme alene i bønn og bibellesning.
Å variere på menighetene kan være lurt. Da knytter man seg ikke til noen bestemt "profet" - de er ikke profeter, de har bare nådegaven til å tyde tunger . Dessuten, er man usikker på en profeti man har fått ett sted, så kan man neste uke gå i en annen menighet et annet sted og få akkurat samme budskap, ikke ordrett, men samme budskap. Jo, forresten. Noen ganger har jeg fått helt like enkeltsetninger.
Enkelt når en bor i by. Når jeg har bodd på landet, har jeg reist til omkringliggende byer og fått profeti. No problem!
Blir en totalt avhengig av andres profetiske budskap for å forstå hva Gud vil med ens liv, slik som jeg, så spørs det om det ikke grenser til avgudsdyrkelse. I alle fall hvis en driver med dette istedet for selv å gå inn i Ordet. En gylden middelvei bør en vel gå på.
xxx
Jeg går ut fra at det er MT som svarer Odd?
Vet ikke om jeg helt deler det du skriver her: "Når Gud taler til mennesker i dag så er det like mye innåndet av Gud, selv om det ikke inngår i Skriften."
Jeg mener det er en kvalitetsmessig stor forskjell på Bibelen og de ord som dagens "profeter" ytrer eller som deles som "profetiske tiltaler". Jeg tror Gud taler til oss, men underveis, når vi bringer ting videre så formidles det med en blanding av det menneskelige. Gud velger altså å meddele seg gjennom skrøpelige mennesker, og alt det som sies av et menneske, er ikke nødvendigvis Gud. Noen ganger legger man til - bevisst eller ubevisst - egne ting. Særlig tror jeg dette skjer i en forbønnskø, hvor det er mye forventning hos de som kommer frem og den som ber kjenner på forventningspresset om å bringe noe fra Gud. Dette er en av årsakene til at jeg mener en profetisk tiltale ikke er 100 prosent "ren". Det handler altså ikke om Gud som "lyver" men det handler om menneskelige redskaper.
xxx er inne på noe viktig, nemlig at det går an å bli "avhengig" av at andre skal si noe inn i ens liv. Jeg har selv opplevd at noen har opplevd at Gud har brukt meg til å formidle noe fra Herren, som var rett inn i deres liv. Fordi vedkommende opplevde dette, begynte vedkommende å ringe meg for å høre om Gud hadde sagt noe mer til meg. Slik fungerer det ikke, og jeg tror heller ikke Gud hele tiden taler til oss. Og i hvert fall ikke om nye ting, når vi ikke er villig til å gjøre noe med det Han allerede har talt til oss om. La meg understreke at det siste var helt generellt sagt, og ikke tiltenkt noen spesielt.
Det er viktig for oss å forstå at Gud har gitt oss Bibelen, som er Guds eget ord. Den er hovedkilden til vår veiledning. Den Hellige Ånd leder heller ikke på tvers av Guds ord.
Vi hadde en her på bloggen som stadig fortalte at "Gud" talte til ham, og at Bibelen ikke var endelig avsluttet. Det denne gud sa, for her snakker vi om gud med liten g, var at det var helt i orden den måten han levde på som homofil. Selv plukket han ut ett ord som ble det som ble stående over alle andre ord, som om Gud motsa alt det andre Han sier om samme sak.
bjørn olav.
var ikke profetene, paulus og apostelne underlagt den samme skrønueintpelighet som oss?
selvsagt kan mennesker legge til og trekke fra, men når Gud har talt enten gjennom sitt skrevne ord eller sin Ånd, så er det fullkomment. Og guds ånd vil allid samstemme med skriften, så da ser jeg ikke helt problemet.
poenget mitt er følgende. Hvis Gud har talt til et menneske (at det er genuint)så er det like innåndet av Gud som Guds skrevne ord. I min logikk blir det feil å gradere Guds tale. Noe veier tyngre enn noe annet. Guds tale som jg igjen påpeker alltid vil og må samstemme med skriftene, har samme vekt, og samme evighetsverdi.
MT
Nettopp fordi apostlenes undervisning, inkludert Paulus, er en del av Den Hellige Skrift og dermed kommer under 2.Tim 3,16 (Hele Skriften er innåndet av Gud), står deres ord i en særstilling. Det gjør også at visse profeters ord også er å anse på samme måte, f.eks budskapet til profeten Agabus. Men så kommer den profetiske tjenesten som er beskrevet i 1.Kor 12, og som eksisterer etterat Skriften ble samlet. Jeg mener den er av en annen karakter. Apostlenes oppgave som forfatter av guddommelig skrift er endelig avsluttet. Når Paulus skrev sine brev, var det med Den Hellige Ånds inspirasjon og med den målsetning Ånden hadde for å fullføre Guds åpenbaring. Det krevde en helt annen nøyaktighet. Jeg kjenner ikke noe menneske idag hvis ord er 100 prosent Guds tale i form av profetiske tiltaler. Det viser jo all vår erfaring, når vi tenker på hvor mye merkverdig som sies, og som påstås å være fra Gud.
Dessuten tenker jeg: Om de profetiske tiltalene som vi opplever i dag var 100 prosent Gud, hvilket behov ville vi da ha for å prøve dem?
Jeg tror vi er ganske enige bjørn, uten at man trenger å gjøre noe stor sak ut av det.
Ingen sann profet kan profetere noe som strider mot Skriften. La det være klinkende klart.
Ellers så kan jeg vel si meg veldig enig med det som står i denne artikkelen om hva jeg tror gjelder for den ekte profettjenesten.
http://endtimespropheticwords.wordpress.com/2007/08/17/the-growth-of-a-prophet-accountability-prophetic-infallibility/
MT
Vedr prøving. Paulus roste berøa kristne for å prøve ordene de kom med, selv om han visste ordene var sanne. Jeg tror det med å prøve profetiene anvendes feil. Bibelen snakker om at mange falske profeter er gått ut i verden. På den måten oppfatter jeg hovedtyngden i verset, nemlig å sile de falske profeter fra de ekte. Det er det Paulus er opptatt av. Korinter brevene tar jo i stor grad for seg super apostler og super profeter. Men i verset så ligger det selvsagt også en oppfordring til å prøve alt. Hvorfor det, jo fordi det bør være en kristen dyd. Paulus roste berøa kristne for å teste det de fikk servert, enda han visste det var Guds fullkomne evangelium.
Slik er mitt syn på det verset.
Og helt til slutt. Jeg tar på det sterkeste avstand fra dem som ikke mener Guds skrevne ord er komplett, eller som mener at det finnes feil i Guds skrevne ord osv.
Jeg har bare litt andre tanker om profettjenesten enn det kanskje folk flest har.
MT
Og det er veldig bra at du deler dine synspunkter med oss,MT. Det er slik vi lærer, og du har veldig mye å bidra med! Om jeg ikke er enig med deg i alt, betyr jo ikke det at det er jeg som har rett. :-)
Du setter i gang tanken hos meg.
Takk i like måte Bjørn.
Jeg har stor respekt og stor tillit til deg som bibellærer og person. Din blogg er som jeg har sagt før en dagelig post på programmet.
Jeg syntes det er flott at du har tatt tak i dette temaet. Grunnen til at jeg kanskje har tenkt ekstra mye på dette med det profetiske, er at jeg har sett så mye ødeleggelse blant venner, i nær familie og også i mitt eget liv. Jeg vet jeg har mye å lære og ønsker å være åpen for nye lærdommer.
En ting er vi ihvertfall enige om. Guds Skrevne ord står urokkelig fast. Guds Ånd vil aldri vitne mot sitt eget ord.
Guds fred bjørn og må Herren styrke ditt legeme.
MT
Takk for gode ord. Jeg deler dine betenkeligheter. Både i eget liv og i egen tjeneste har jeg sett nok av eksempler på at mennesker er blitt styrt av profetiske budskap, som har vært fullstendig feil, og jeg har sett hvor ødeleggende det har vært.
Det er også en annen side ved dette og det er mennesker har blitt passivisert. De har sittet stille og ventet på at "profetien" skulle gå i oppfyllelse. Lite eller nærmest ingenting har skjedd av utvikling i deres liv.
Så har vi disse "profetiene" om hvem som skal bli gift med hvem. Ja hva er det ikke det er blitt profetert om?
Jeg snakket i fjor med en pastor for en pinsekarismatisk menighet et sted i Norge. Denne menigheten har en del besøk fra utlandet. Han kunne fortelle om "profeter" som kom på besøk som profeterte best når de fikk best betalt. Om kollekten var god kom det som regel en "profeti" om at denne menigheten hadde en lysende framtid, hvor masse mennesker skulle bli frelst og "mektig brukt av Gud."
For å være ærlig: Noen ganger skulle jeg ønske jeg kunne dele teologien til de som mener nådegavene har opphørt.
Enig Bjørn.
Det profetiske er kanskje en av de største fallgruvene for dagens menighet. Det er lett å misbruke, og hvem vil gjendrive en røst som taler "Herrens ord"??
Se bare på alle profetskolene som finnes, hvor nyskjerrige mennesker trenes opp til å bli profeter. Bill Hamon feks (kanskje den mest profilerte) overser fullstendig Guds suverene kall og utvelgelse, men opptrer som en mini gud.
Jeg tror det triste resultatet av alt dette er at vi tillater Jesabel tjenesten, som preget Tyatria menigheten. Vi tillater profetene som profeterer fred fred, enda det ikke er noen fred og vi tillater dem som lærte Israels barn å løpe etter fremmede guder. Legg merke til at Jesus refser menigheten i Tyatria fordi den tillater den falske profettjenesten.
Jeg kan langt på vei dele ditt synspunkt, men at man nærmest skulle ønske at profettjenesten opphørte med apostlene, men er det ikke akkurat det satan vil?
Jeg tror paulus ber oss ikke forrakte profeti, og jeg tror han ber oss om dette fordi det finnes så mye falskt, at man fort kan sette strek over hele greia og i beste mening også stenge døren for en sann profet. Djevelen er livredd for at guds sanne profeter skal få trenge gjennom, derfor pøser han på med falske slik at hele profettjenesten blir noe mange forrakter. Jeg kjenner etterhvert mange som sier" hører jeg enda en profeti vil jeg spy".
SÅ tragisk. Sann profeti kan gjøre mirakler. Profeten er fremdeles viktig.
Jeg tenker ofte på GT. Tenk hvor mange falske det fantes i forhold til de ekte. Hvor lett var det ikke å da forrakte også de ekte?
Vi trenger visdom og dømmekraft i dette. Vi trenger å oppmuntre det som er ekte, og rense vekk det falske. Vi kan ikke bare tolerere alle slags dumskaper fra talerstolene eller forbønnskøene, uansett hvor oppriktig det måtte være. Falske profetier kan være dødelig gift.
MT
Tror ikke det jeg skal skrive nå har å gjøre med det MT og Bjørn Olav har diskutert om det å PRØVE profetier, men skriver det likevel.
Hvis det finnes bare en eneste setning i en profeti som ikke stemmer med mitt liv, så avskriver jeg hele profetien, dvs som en profeti til MEG. Da må den være til noen andre i forsamlingen. (Jeg styrer som sagt unna profetier ved håndspåleggelse.) Det er DA det har skjedd at jeg har avskrevet profetier som jeg ikke har kunnet forstå, men som viste seg likevel å være til meg. For den samme profetien har dukket opp andre steder hvor JEG har satt min fot. DA PLING! forstår jeg at det er jo MEG det gjelder! Og så må jeg gå mange runder med meg selv for å skjønne helt konkret hva Gud mener.
Det er derfor det kan ta så lang tid før en forstår hva Gud sier til en. Pluss at intuisjonen, det indre vitnesbyrdet er dårlig utviklet.
Jeg tror det er sånn at det er ved "vannbadet i Ordet" at hjernen vår blir renset, og dermed at intuisjonen blir skarpere. Jeg tror at Gud "taler" mest til oss når han alldeles ikke taler, altså når vi leser/hører evangeliet på generelt grunnlag. Også når undervisningen er kjedelig, så tror jeg Gud gjør noe med oss. Er begynt å bli veldig i tvil om profetiske budskap har samme funksjon. Det løfter en opp der og da og hjelper en ut av en vanskelig situasjon, men utvikler en ikke sitt eget forhold til Ordet, så vil en være like forvirret og hjelpeløs rundt neste sving. Men dette har Bjørn Olav allerede kommentert at han er veldig enig i.
Det er så trist at det er noe som er så besnærende med profetier, for jeg er så begeistret for denne tjenesten i karismatiske møter. Den har betydd kolossalt mye for meg. Sukk!
¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤
Det har kommet i budskap til meg at jeg må lese mer i Ordet! Viktig. Jeg skriver dette i tilfelle det er noen ungdommer eller nyfrelste som leser denne tråden, som også er fascinert av profetier, så jeg ikke er med på å føre noen vill.
xxx
Og èn ting til; jeg har merket meg at i perioder hvor jeg har vært mye i Ordet, så har jeg hatt mye mindre behov for profetiske budskap. Et tankekors.
xxx
Legg inn en kommentar