lørdag, september 20, 2008

Finanskrisen - en velsignelse?





Kan den økonomiske krisen som verden nå opplever faktisk bli en velsignelse? De siste dagene har vi opplevd at finansinstitusjoner har gått konkurs, at milliarder av kroner er blitt sprøytet inn i banker for å redde dem i siste liten, over natten har folk mistet formuen og det sies, selv om det nå tilsynelatende har stanset opp, at vi har ikke sett det verste ennå. Og vi merker krisen de fleste av oss: Økte matvarepriser, høyere rente på lån, dyrere drivstoff og strømprisene skal visstnok skrus opp skikkelig om kort tid.

Men jeg spør: Kan dette som nå skjer faktisk være til velsignelse for oss, snarere enn en forbannelse?

Rikdommen har ikke ført oss nærmere Gud, snarere tvert imot. Folk flest i den vestlige verden har hatt det så godt, at de ikke har hatt noe behov for å søke Gud. Jeg synes det er interessant å merke seg Jesu ord om mammon. For Jesus er ikke mammon noe nøytralt. Vi må velge mellom Ham eller mammon, sier Jesus klart og tydelig:

"Ingen kan tjene to herrer. For enten vil han hate den ene og elske den andre, eller så vil han holde seg til den ene og forakte den andre. Dere kan ikke tjene både Gud og mammon." (Matt 6,24)

Mammon er en åndsmakt, en åndsfyrste, og en mektig sådan. Man skal ikke se seg så lenge rundt om i verden før en ser hvilken makt finansinstitusjoner og penger har over mennesker: til å utnytte, drive rovdrift på naturen, holde folk nede, manipulere. Tenk på narko- og sexindustrien med dens fornedrelse. Tenk på fattige jordbønders situasjon, hvor godsherrene fortsatt styrer dem med hard pengemakt.

Guds rike bygger ikke på mammons verdier. Der handler det om å gi, ikke om å eie. Og Apostelen Paulus er klar i sin undervisning:

"Gudsfrykt med nøysomhet er en stor vinning. (Tenk det!!!) For vi hadde ingenting med oss inn i denne verden, og det er sikkert at vi ikke kan bære med oss noe ut. Og når vi har mat og klær, skal vi være tilfredse med det. Men de som ønsker å bli rike, faller i fristelse og snarer og i mange dårlige og skadelige lyster som drukner menneskene i ødeleggelse og fortapelse. For kjærligheten til penger er en rot til all slags ondskap. På grunn av denne har noen i sin griskhet kommet bort fra troen, og de har gjennomboret seg selv med mange plager." (1.Tim 6,6-10)

Vi skal nøyes med det vi har, skriver apostelen. Kanskje den verdensomspennende finanskrisen kan føre til at vi våger å leve enklere liv? Mat og klær, skrev apostelen. Kanskje vi også kunne leve enklere matveien. Da jeg vokste opp var søndagsmiddagen noe helt spesielt. Vi fikk til og med dessert. Men på ukens andre dager var det enklere. I dag spiser de fleste stort sett søndagsmiddager hele uken, og der er ingen forskjell mellom helg og hverdag. Kanskje vi kunne klare å få til det igjen? At det er forskjell på søndagen og hverdagene. Og hva klær angår. De fleste har altfor mye av dem. Dette stadige kjøpet av klær har med mammons dragning å gjøre. Vi er så heldige på Gjøvik at vi har et stort bruktmarked. Ved å kjøpe klærne sine hos "Ny Start i Øst" til 20-50 kroner plagget - noe av det er helt nytt - går pengene til å støtte trengende i Øst-Europa, og til misjonsvirksomhet samme steder. De fleste klærne mine, også pentøyet, er kjøpt brukt. Slik er det med resten av familien også. Vi trives med det.

Kanskje finanskrisen kunne få oss til å tenke på at livet har andre verdier enn de materielle? Kanskje dette kunne føre oss nærmere hverandre, slik at vi kunne hjelpe hverandre med praktiske ting? Stille opp for noen som trenger vår hjelp?

Finanskrisen gir oss muligheter! Til å hjelpe, velsigne, ta hånd om andre, tenke lokalt og globalt. Kanskje menigheten også får andre verdier, og oppdager samfunnet rundt menighetslokalet?

Ingen kommentarer: