Aril Edvardsen er død

Det er med stort vemod vi i dag mottok meldingen om at misjonslederen og verdensevangelisten Aril Edvardsen er død. Aril Edvardsen fullførte forrige søndag en stor kampanje i Zanzibar, hvor mange mennesker ble frelst. Sammen med sin kone Kari var de på vei til Mombasa i Kenya hvor de skulle være for å hvile ut etter kampanjen. Han døde på et sykehus i Kenya i ettermiddag, sansynligvis av hjertesvikt. Han døde slik han ønsket, med støvlene på, i Afrika. Edvardsen ble 69 år gammel. Da jeg ble en kristen i 1972 ble Sarons dal og Aril Edvardsen et stort forbilde og et inspirasjonssenter. Jeg hadde gleden av å møte han flere ganger i forbindelse med møter. Første gangen i forbindelse med fellesmøtene her på Gjøvik. Da gikk jeg ennå på ungdomsskolen, og Aril Edvardsen stilte opp for å holde andakt i storefri. Jeg tror samtlige elver stilte opp. Edvardsens fokus på misjon, nasjonale vitner og hans radikale budskap fascinerte meg. I tiden mens han var mer eller mindre utestengt fra pinsebevegelsen og holdt møter i Oslo i ulike leide lokaler dro jeg for å høre ham, og selvsagt til Sarons dal ved flere anledninger. Og bøkene kastet jeg meg over så raskt de kom ut. Om Aril Edvardsen kan det virkelig sies at han "plyndret helvete og befolket himmelen", for å låne uttrykket som er blitt brukt om en annen verdensevangelist, Reinhard Bonnke. Brobygger, visjonær og ofte forut for sin tid. Kontroversiell - ja, og ikke alltid like lett å følge. Men en sjelevinner av rang. Nå er løpet endt for kanskje Norges største og mest kjente misjonsleder noensinne. I vemodet er det mye å takke Gud for når dødsbudskapet nådde oss i dag.