Forutinntatte meninger hindrer oss i å nå muslimene med evangeliet

Forutinntatte meninger og islamfrykt lammer mange kristne fra å være frimodige vitner om Jesus overfor sine muslimske venner. Det hevder Dr. Nabeel T. Jabbour (bildet), født i Syria og vokst opp i Libanon. I 15 år levde han sammen med sin familie i Egypt, før han flyttet til USA. Mens jeg var i Oslo onsdag kom jeg over hans bok: "The Crescent through the eyes of the Cross." Akkurat denne boken skulle jeg ønske noen kunne påta seg å oversette til norsk så raskt som mulig. For dette er en bok vår tid trenger! "Den kristne kirke må forstå at Jesus døde for muslimene," skriver Dr. Jabbour. Og det er så befriende å kunne lese en bok skrevet av en arabisk kristen! Å se verden med arabiske øyne gir andre perspektiver enn når vi ser verden gjennom vestlige, eller skal vi si norske øyne. Boken starter med et oppgjør med vår frykt for det fremmede, for så å la oss stifte bekjentskap med Ahmad og Fatima, riktignok fiktive personer, men med Dr. Jabbours personlige innsikt i islam og forholdene i den muslimske verden blir dette veldig troverdig. Vi stifter også bekjentskap med Ahmads far, og hensikten er å åpne våre øyne til å se mulighetene til å dele evangeliet med våre muslimske naboer.

Dr Nabeel T. Jabbour er fjerde generasjon kristen. Fra 1975 til 1990 arbeidet han og hans kone som misjonærer for Navigatørene i Egypt. Jabbour sier selv: "Så langt jeg vet går min families røtter helt tilbake til det første århundres kristne. Min tipp-oldefar hadde et møte med Kristus etter at han fikk et nytestamente av en amerikansk misjonær. I alle de landene i Midt-Østen hvor jeg har bodd - Syria, Libanon og Egypt - har jeg levd sammen med muslimer. Det var ikke noe hav som skilte oss. Jeg gikk på skole sammen med dem, jeg drev med sport sammen med dem."

1.september begynte Ramadan, muslimenes fastemåned. La oss benytte disse 30 dagene til fornyet bønn for den muslimske verden, og la oss be om at Gud åpner dører inn til hjertene til våre muslimske naboer. Mange av dem har drømmer om Kristus. Selv har jeg mange kurdiske venner, og ved noen anledninger har vi fått delt vårt vitnesbyrd med dem. Noen av disse er våre aller nærmeste venner, og jeg har lært veldig mye blant dem. Ikke minst om familietilhørighet, kjærlighet, respekt og ikke minst trofasthet.